Ord og uttrykk

Dette er et forsøk på å samle litt ord og uttrykk fra kajakkmiljøet, dels i et forsøk på å opprettholde norsk og dels i å forklare og samle uttrykk som brukes av padlere. Den er langt fra uttømmende, og innspill mottas med takk, så kanskje det kan bli til noe med tiden.

En annen kilde til informasjon er Maritim Ordliste. Og så noen grønlandske kajakktermer.

Så altså, dette er «work in progress» som det heter på moderne norsk……

A

Aquilisaq: Det tradisjonelle grønlandske spruttrekket. Nansen bruke begrepet halvpels.

Avfeldig: At kajakken faller av, det vil si har en tendens til å vende bort fra vinden. Dette er en egenskap som ikke er regnet som gunstig for en kajakk. (Eng: Leecocking) Også av noen kalt legjerrig.

Akter: bak

Akterstevn: bakenden av fartøyet

B

Babord: Venstre side av fartøyet.

Baidarka (Iqyax)

Baidarka: Russisk for «liten skinnbåt». Brukes som betegnelse for den tradisjonelle iqyax fra Aleutene.

Baug: Fremre del av et fartøy (Se også hekk, låring, stevn).

Bautak: Styretak tatt ved baugen på kajakken.

Brottpadling: Lek i brott og bølger over skjær (Eng: Rockhopping)

C

Cockpit: Se sittebrønn.

D

Dagluke: Luke rett bak sittebrønnen for oppbevaring av det nødvendigste utstyret som kan behøves i løpet av en dag. Ofte med eget rom under.

Dekk: Egentlig «gulvet» på en båt. I vårt miljø, oversiden av kajakken.

Dekksrigg: Tau og strikker på dekket av en kajakk. Brukes både til å plassere ting på dekket, og som sikring slik at man kan holde fast i kajakken, buksere den eller taue den fra andre kajakker.

E

F

G

H

Hekk: Bakenden på et fartøy.

Hypotermi: Nedkjøling av kroppen til en kjernetemperatur under 35°C.

I

Iqyax: Tradisjonell kajakk fra Aleutene. Også kalt baidarka.

J

K

Kastetre: Redskap til å kaste harpunen med. Brukes også til å rulle med av grønlandsentusiaster.

Knekkspant: (Eng: Hard chine) kantet tversnitt av fatrøyet. F.eks. så har en grønlandskajakk knekkspant (selv om spantene er buede….)

L

Legjerrig: Avfeldig.

Logjerrig: (eller logirig) At kajakken har en tendens til å vende opp mot vinden (se også avfeldig). En tradisjonell kajakk skal være slik p.g.a at den var brukt til jakt opp mot vinden. I dag ønsker vi den mer balansert. Effekten kan motvirkes med f.eks. en senkekjøl. (Eng. weathercocking)

Låring: Side bak på båten.

M

Masik: Dekksbjelken rett foran sittebrønnen på en grønlandskajakk.

N

Norsaq: Se kastetre

O

P

Q

Qajaq: Det tradisjonelle grønlandske fartøyet som er opphavet til dagens kajakker.

Qajariaq: Den grønlandske betegnelsen på fartøy som ligner på en qajaq.

R

Re-enter and roll: Eng. uttrykk for å entre kajakken underfra eller fra siden for så å rulle opp.

S

Sculling: En vrikkende eller vispende bevegelse med åren brukt til f.eks. støtte eller sideveis forflytning av kajakken.

Senkekjøl: En kjøl som kan justeres fra sittebrønnen for å endre hvor logjerrig kajakken er.

Sit-on-top: Moderne kajakklignende fartøy hvor padleren sitter oppå i stedet for i en sittebrønn.

Sittebrønn: Rommet man sitter i i en kajakk.

Sjøsokk: Pose av impregnert stoff som brukes i grønlandskajakker for å sitte i. Fungerer som erstatning for skott som moderne kajakker har for å hindre at kajakken blir fyllt av vann hvis padleren må ut av kajakken.

Skeg: Fra norrønt for «skjegg». Egentlig en forlengelse av kjølen bakover mot akterstavnen. I kajakksammenheng er det en fast, justerbar eller avtagbar kjøl som brukes til å gjøre kajakken mindre logjerrig. Se også senkekjøl.

Skott: 1) Rom forut eller akter på et fartøy. 2) Vannttet vegg i et fartøy. Sikrer at bagasjen holdes noenlunde tørr i en kajakk, og fungerer som flyteelement hvis padleren må ut av kajakken.

Rammeverket til en sør-gønlandskajakk

SOF: «Skin-on-frame», engelsk betegnelse for en kajakk som er bygd ved at en duk trekkes over et rammeverk av tre eller metall. Tradisjonelle fartøy i Arktis, irske skinnbåter (curach), skinnbåter i steinalderen osv. er bygd etter dette prinsippet.

Spring: Buen på kjøllinjen på kajakken. Mye spring kalles ofte «bananform». (Eng: rocker)

Stevn: (eller stavn) Framende av båten.

Strømskille: Skille mellom rask og langsom strøm. (Eng: Eddyline)

Støttetak: Et åretak for å gjenoprette balansen. Det skilles mellom lavt og høyt støttetak.

Styretak: Åretak for å endre kursen.

Styrbord: Høyre side av fartøyet.

Surfski: Moderne havgående racerkajakk designet for høy hastighet i medsjø, derav navnet.

Swede form (eng): Brukes om kajakker som er bredest bak sittebrønnen. Tradisjonelt brukt på kajakker fra f.eks. Labrador og Baffin Island. I moderne kajakker finner vi det f.eks. på VKV Seagull Elite. Motsatt: «Fish form«.

T

Moderne tuiliq i neopren.

Tuiliq: Grønlandsk tradisjonelt plagg som er kombinert spruttrekk og jakke med hette, med snøringer rundt ansikt og hender for at den skal bli vanntett. Nansen brukte begrepet helpels.

Tørrdrakt: Moderne vanntett drakt som gjør at du kan oppholde deg i vann i lengre tide uten å få hypotermi. Tørrdrakter holder vannet ute, men isolerer ikke så det er nødvendig med et isolerende lag med klær under. Ull og fleece er vanlige valg.

U

Umiaq: Grønlands åpen skinnbåt som ble rodd med årer. Den ble brukt til å frakte folk og utstyr mellom boplassene.

V

Visping: Utrykk brukt av enkelte om sculling.

Vrikketak: Foreslått utryykk for det man gjør ved sculling.

Vrikking: Gammelt norsk uttrykk for å drive en båt framover med en åre festet i hekken av båten. Samme som det engelsk uttrykket sculling.

W

Wet-exit: Eng. uttrykk for å gå ut av kajakken ved en velt.

X

Y

Z

Æ

Ø

Å

http://qajaqusa.org/Movies/audio_glossary.html

4 responses to “Ord og uttrykk

  1. Et par pirk: skott er ikke et vanntett rom, men derimot VEGGEN mellom forskjellige rom. Et vanntett skott er altså en vanntett vegg mellom forskjellige rom.
    Og baugen er faktisk ikke fremre ende på båten, det kalles stevn eller stavn. Derav uttrykket «å stevne mot noe» En båt har to bauger, styrbords og babords. Det er nemlig skroghvelvingene i fremre del av båten, en på hver side av stevnen. Motsatt heter det som du sier hekk om akterenden, og styrbords og babords låring om hvelvingene i skroget i foran hekken. Eks.: «Vi har strømmen på babords baug» (skrått forfra) eller «Vi har vinden på styrbords låring» (skrått bakfra). Forøvrig kjempegodt initiativ, sjøsproget er en kulturarv som bør holdes i hevd.
    Når du gir en definisjon av dekk, kunne du jo ta med dørk også ;-)
    MHV
    Ikaros

  2. I svenskan finns «skott» i ordböckerna ännu så länge enbart i betydelsen mellanväggarna i ett fartyg, men i kajaksammanhang har det allt oftare kommit att avse själva utrymmet – en missuppfattning som när tillräckligt många missuppfattar, kommer att smygas in i ordböckerna som korrekt svenska. Utvecklingen styrs av användning, inte av historia eller språkregler, vad man än tycker om det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s