Aleutisk padleåre

Fra venstre: Aleutisk åre, grønlandsåre, grønlandsåre kjøpt hos Kajakkspesialisten og en stormåre.

De samme årene, men slik at profilen synes.

Jeg har bygd en aleutisk padleåre etter tegning av Björn Thomassen. Åren viser seg å være mye mer behagelig å bruke fra Origoen enn fra grønlandskajakken. Etter litt testing har jeg funnet ut at denne åren er laget for høy åreføring og kjappere takt. Jeg fant at den beste årebevegelsen (når jeg padler med flatsiden bakover) er å starte langt framme og bevege åren i en bue slik at taket går nesten rett ut til slutt. Jeg har aldri padlet såpass fort, så lenge med høy åreføring. Med en euro- eller vingåre blir det for tungt, i alle fall for meg. Dessverre glemte jeg GPS’en hjemme, men siden jeg padlet langs Kanalen i Trondheim fikk jeg god føling med farten. En ving-åre er sikkert mer effektiv, men den krever betraktelig mer styrke. Denne åren gjorde at jeg kunne holde en anstendig fart uvant lenge. Da jeg padlet hadde jeg på returen 7-8 m/s vind imot og åren hadde utrolig lite vindfang!

Hvis jeg padler med «ryggsiden» bakover (slik Björn Thomassen mener er riktig), er den mindre krevende teknisk, men også mindre effektiv og trekker med seg mye luft (det siste kan jo også komme av at fasongen på på ryggen ikke har blitt riktig, jeg kan ikke nok fluidmekanikk til å uttale meg om det).

Egentlig er det logisk at aleutåren funker bra fra Origoen. Origoen har en skrogform som er relativt lik en baidarka som jo er kajakktypen som ble brukt med disse årene. Jeg har stor tro på at de tradisjonelle kajakkene og de tilhørende årene er en finslipt velutviklet teknologi definert utifra behov, tilgjengelige materialer og produksjonsteknologi. På Aleutene var baidarkaene primært for transport (og ikke primært en jaktplatform slik som på Grønland). På Aleutene har de heftige tidevannsstrømmer, Stillehavsdønninger og strender med surf. Dermed var surf og padlehastighet to prioriterte egenskaper ved kajakkene og årene deres (derfor også den utsrakte bruken av toerkajakker og tildels treerkajakker). Det er også fortalt at befolkningen på Aleutene padlet over til Kamtsjaka (riktignok for å føre krig) og da snakker vi om krysninger på opptil 350-400km over åpent hav hvis de fulgte øyrekken, dvs. skikkelig langdistansepadling.

Konklusjon: Origoen og aleutåren var en fin match for høy hastighet og utholdenhet, i alle fall for meg.

Legg igjen en kommentar

Filed under Kajakk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s