Bettys Lykkerunde er en tur som Betty brukte gå den gang hun var under behandling for kreft. Den har blitt familiens faste søndagstur de søndagene vi ikke orker eller har tid til et størres søndagsprosjekt på turfronten. I dag var en slik søndag. Fint høstvær og vakkert lys. Det fine med en slik fast runde er at det blir så enkelt å se årstidene skifte.
Vi møtte opp på Kyvannet kl. 10 for juniorpadling, ikke så mange som møtte, men en trivelig økt likevel, med litt padleteknikk og ballek. Og jeg gjør «butterfly rull» uten problemer i en polokajakk!
I dag var det Rull & Tull. Jeg prøver å mobilisere havpadlerne i TKK til å benytte denne aktiviteten til å trene på redningsteknikker. Vi får se hvordan det går. Fremdeles er det den «harde kjerne» som deltar, men litt nyrekruttering er de jo.
Uansett, i dag trente jeg litt på «butterfly roll«. Det går nesten med sørgrønlandskajakken min (jeg får det til med en Tahe Marine Greenland), jeg komme nesten opp,men har problemer med å holde balansen når jeg kommer opp, sannsynligvis fordi den faktisk er litt høy for meg i korsryggen så jeg får ikke lagt meg skikkelig ned på bakdekket. jeg får jo heller ikke til «static brace» i denne kajakken.
Prøvde også på en ny teknikk. Ved å legge åren bak nakken og inn under kajakken, blir oppdriften såpass at man visstnok kan sove i denne stillingen. Jeg prøvde, men hadde problemer med å orientere åre-enden inn under kajakken. Uansett, et nytt trick å trene på.
Men jeg har oppdaget at denne kajakken har utrolig lett for å få surf, så det blir jo noe å trene på neste gang jeg er ute i bølger. I dag var det bare noen bølger som større båter laget, men noen av dem fungert faktisk til surf!
Etter fjorårets suksess på Stokkøya, ble det i vår bestemt at vi skulle prøve å ha en oppfølger i år også. Mindre format og mindre kjendiser. Helgen 19-22. august ble valgt. Litt uheldig i forhold til skolestart, men helgen får var det fullt på Stokkøya. Det var planlagt et Qajaq-treff Sør 2010, men det ble avlyst p.g.a. få påmeldte.
Vi var totalt 10 personer som møtte. Ikke mange, men med et busdsjett på kr. 0 og kun entusiastiske deltagere så var ikke det noe problem. Årets treff var organisert med ankomst torsdag og avreise søndag. Dermed fikk vi 2 hele og uavkortede dager til rulling og turer. Selv ble det såpass mye dilldall på torsdag at jeg kom sent, så noe padling ble det ikke den dagen. Fredagen var det litt vind, men vi fant da oss en strand i le hvor vi startet rullekurs. Senere på dagen tok vi oss en padletur til lykta på Storskjær. Om kvelden tok vi oss et blåskjellsmåltid på Strandbaren.
Torsdag var været variert men med mindre vind. Dagen startet igjen med et par rulleøkter. Når de var ferdig, hadde faktisk alle teltagerne på treffet rullet. På ettermiddagen padlet vi oss en tur til lykta på Flæsa og til Hosnaøyene, 5 km rett vest for Stokkøya. Det ble en fantastisk tur, og ordentlig føling med storhavet.
Søndag rakk vi en også rulleøkt før vi pakket og dro hver til vårt.
Dette treffet var noe av det triveligste jeg har vært med på, og det frister definitivt til gjentakelse. Flere bilder her og her.
Mens jeg var i Bergen, ankom 3 stk. Valley Aquanaut Club til Trondhjem Kajakk-klubb. Frank hadde hentet de hos Nor-Lines, og nå lå de på verkstedet klare til utpakking. Så, det ble litt julekveld torsdag 12. august, med utpakking og merking av kajakkene. Og, selvfølgelig en liten padletur. Padlet ut fra Skansen og inn Ravnkloløpet og tilbake. Til slutt en liten rulleøkt. Den er lettrullet, men jeg hadde et for løst spruttrekk som løsnet hver gang, så jeg måtte pumpe kajakken etter hver rulle. Fine kajakker. Håper de er så robuste i klubbsammenheng som jeg tror.
Vi var i Bergen i anledning Ragnhilds bisettelse. Skal ikke komme mer inn på det her, selv om mye kunne vært skrevet om det. Dagen etter avreagerte vi først med bading på Verftet på Nordnes og etterpå med en tur opp Stoltzekleiven dagen etter. Synd jeg ikke hadde med GPS slik at jeg kunne lagt ut en høydekurve, for her var det bratt. Og utsikten var glimrende.
Uke 31 ble som vanlig tilbrakt på Halsa i år, for 11. gang for vår familie. Oppskriften er den samme. Teltliv, middag på dugnad, turer på bre, på topper og i kajakk. Men jeg må innrømme at etter ASKR, så var jeg litt mettet av turer. Men litt ble det da likevel. Kort sagt ble det slik:
Med fjorårets padlesuksess på Helgeland friskt i minnet, startet vi år nok en gang med å planlegge et «padlevorspiel» til Familiecampen på Halsa i Meløy. Nokså kjapt i prosessen foreslo Asgeir at vi kunne dra på Arctic Sea Kayak Race. Det ble til at vi var 4 fra Halsa-gjengen som ville være med: Asgeir og Espen som var med på fjorårets tur sammen med meg og Oddbjørn. Så var det å oppsøke web-sidene og prøve å finne ut hva dette gikk ut på. Ganske fort fant jeg ut at Long Ramble gikk i eksponert farvann og var for erfarne havpadlere. Så jeg stemte for Short Ramble, sammen med Espen mens Asgeir og Oddbjørn var for Long. Vi ble enig over mail at vi skulle dra på det samme, så det lå an til Short Ramble. Lettet over beslutningen meldte jeg meg på.
Jeg reiste nordover med Hurtigruten i aldeles nydelig vær til Bodø hvor jeg overnattet hos Espen. Dit kom også Oddbjørn. Det er en del logistikk med en slik tur, spesielt siden vi alle skulle til Halsa etterpå for å møte familiene og leve campinglivet der. I Bodø viste det seg at tilhengeren vi skulle låne til å få med oss kajakkene ikke fungerte. Vi skulle ha med oss 4 kajakker nordover til Vesterålen (Oddbjørn hadde med 2, en havkajakk og en surfski), og 5 sørover til Halsa. Vi fikk lånt en bil som erstatning for tilhengeren, slik at vi kjørte nordover med 2 biler. I Sortland møtte vi Asgeir, som hadde lånt en meget liten bil som kajakken hans tronte oppå (den bilen skulle etterlates i Vesterålen). Så bar det vider til Sandset for innsjekking. Der viste det seg at Espen hadde funnet ut at han ville delta på Long Ramble. Nå var jeg i mindretall, og nå begynte presset. Ved hjelp av Lars Ove fra crewet fikk gutta overtalt meg til Long Ramble.
Siden vi hadde 3 biler nå, ble det til at vi parkerte en bil ved Rekøya hvor Long Ramble startet, noe som gjorde logistikken vår noe enklere både ved avgang (fra Rekøya) og adkomst etter ASKR (til Sandset). En del bagasje ble sendt til Skipnes og resten skulle forhåpentligvis få plass i kajakken (Neste år skal jeg prøvepakke). Vi pakket i kajakkene på Rekøya på søndag kveld og padlet ut til Valsneset i nydelig vær. Valsneset var stedet hvor alle på Long Ramble samlet seg i en camp for å være klar til start mandag morgen 09:00. Espen hadde med hvalbiff slik som i fjor og vi koste oss med rikelig mat. Vi ble etterhvert 60 padlere og med koselig stemning og bål i fjæra ble det litt senere enn jeg hadde tenkt, og det ble kanskje en whisky eller to for mye også. Men, koselig var det.
Neste morgen ble litt tyngre enn planlagt, men jeg fikk da stått opp, brutt leir og spist en kraftig frokost, pakket i kajakken og kom meg på vannet til kl. 9, selv om jeg hadde trengt et par timer mer søvn. Første dagsetappe på Long Ramble var til Gaukværøya, 42 km ut Eidsfjorden. Jeg har padlet så langt på én dag før og det var i fjor på Helgelandsturen. Det var litt friskere vind enn jeg satte pris på, og med veltet på klubbturen til Kjeungen i fjor i minnet hadde jeg bange anelser for dagen som lå foran meg. Men, det har vært mange timer i kajakken siden den gang, og jeg behersket sjøen aldeles glimrende. Verre var det med tempoet, jeg ble stort sett liggende bakerst i feltet. Tydelig at jeg trenger trening på distansepadling i høyt(?) tempo. Uansett, jeg hang da med på et vis, selv om jeg kom forsinket ut etter at jeg var i land på naturens vegne ved første anledning (som ikke kom før vi hadde padlet ca. 1 mil). Lunsj inntok vi på Ringstad hvor vertskapet hadde laget grillmat til oss. Det gjorde godt med nesten 2 timers lunsjpause etter drøye 2 mil i kajakken og maten gjorde godt.
Vi padlet videre og jeg hadde vent meg til sjøen så det var bare å henge i. Nå hadde kystvakta kommet og de holdt seg i nærheten resten av uka. Det gav litt ekstra trygghet å ha de med oss. Glimrende innsats. Etterhvert fikk jeg med meg at det var en del som var slitnere enn meg også, en mager trøst, men likevel. Etterhvert som vi kom oss ut i sundet mellom Bø og Gaukværøya stilnet det og vi fikk bare behagelige havdønninger i den vakre ettermiddagen. Når vi rundet nordspissen av Gaukværøya padlet vi inn i en nydelig lagune med en hvit sandstrand og kortklipt fin gressbakke til å sette opp teltet på (Riktignok har gressklipperen her 4 bein og ull og legger igjen en del etterlatenskaper som må fjernes før teltet settes opp, men likevel).
Denne dagen vartet Oddbjørn opp med hjemmelaget bacalao som han hadde laget på turen. Ikkeno juks der i gården. Det ble nok en trivelig kveld og litt for seint i seng igjen.
Tirsdagen ble en fantastisk dag. Nydelig vær og flatt hav i starten. Vi padlet sørover på østsiden av Gaukværøya og ned til Litløy Fyr og deretter tilbake på utsiden og tilbake til utgangspunktet på Gaukværøya. På denne siden så vi tydelig spor etter virksomheten som har vært her en gang. Det skal visstnok både ha vært kirke og skole her. Nå var det bare grønt gress og enkelte grunnmurer igjen. Fra Gaukværaøya krysset vi over til ei strand i Skårvågen hvor vi hadde lunsj. Jeg benyttet sjansen til å ta meg en liten lur i sola på den varme sanden. Videre gikk turen langs steile klipper hvor det var muligheter til å padle inn i noen huler. Ifølge kjentfolk var det sjelden at havet var så rolig her at det gikk an. Videre tok vi inn mot Åsand. Et fantastisk leirsted. Denne dagen var det min tur til å lage middag til oss fire. Jeg snittet opp Kassler (varmrøkt skinke) og fylte inn hvitløkssmør og Creme Fraiche, pakket det hele inn i Aluminiumsfolie og varmet det på bålet. Som tilbehør hadde jeg ris og en gryte med wok-grønsaker blandet med tacosaus. Det smakte faktisk fortreffelig.
Denne kvelden ble de fyrt opp badstu. I en gammel hustuft hadde de murt opp en ovn av stein med et god haug rullestein oppå. Denne ble fyrt med 3-4 sekker ved og når det hele hadde brent ned, ble stedet dekket med en presenning. Så tok vi skift med å hive på vann og å vifte dampen ut i rommet med en håndduk. Badstua fungerte aldeles utmerket og innimellom svettingen tok vi oss kalde avrivninger i sjøen. Etterpå var det vin, øl og whisky ved bålet, og det ble enda en natt med for lite søvn.
Neste dag var det friskere vær og vi skulle ut på den mest eksponerte delene av turen. Om det var nervene eller whiskyen fra natten før som gjorde utslaget er ikke godt å si, men magen var ikke helt god og jeg var ikke særlig høy i hatten. Rimelig kort tid etter avgang begynte moroa med bølger betraktelig større enn jeg noensinne hadde vært med på. Vel, det var ingen vei utenom, så jeg jobbet innbitt samtidig jeg passet på å ikke la redselen få kroppen til å stivne. En stund hadde jeg lettbåten fra Kystvakta rett bak meg, men jeg er ikke sikker på om det var betryggende eller ubehagelig. Og det gikk faktisk greit å komme seg rundt første nes og i le av ei øy. Videre var det en kjapp avstemming om vi skulle på innsiden eller utsiden av tro øyer og det ble et kompromiss på å gå på utsiden av den første og på innsiden av den neste. Inn mellom de to øyene ble sjøen ekstra vanskelig og en padler gikk rundt rett bak meg. Jeg fikk et glimt av at han prøvde å rulle opp, mei fikk det ikke til. Deretter hadde jeg mer enn nok med å klare meg selv, men vi hadde flinke folk med som foretok en kameratredning med gutta fra kystvakta i lettbåten rett ved i tilfelle det ikke gikk bra. Etter dette var det grei padling inn til Nykvåg hvor vi tok en kort pause.
Jeg trodde det verste var over, men strekket videre mot Hovden hadde kanskje ikke like store bølger, men det var ca 6-7km med nokså grov sjø skrått inn bakfra. Det var slitsomt og et øyeblikk trodde jeg at jeg mistet kontrollen da det kom to nokså store bølger etter hverandre, men styre og støttetak fungerte fint så jeg slapp unn kun med litt ekstra hjertebank. På dette strekket var det også en som gikk rundt, men han fikk hjelp av kystvakta til å tømme båten (en hjemmelaget baidarka i tre og seilduk) og til å ta igjen feltet. Når vi rundet neset og padlet inn mot stranda på Hovden hadde vi en kilometer med motvind i smult farvann, og det var vel den tyngste biten på hele turen. Det var surt og kaldt og jeg var sliten så dette var den sureste lunsjen på hele turen. Men det er utrolig hvor det hjelper med litt varm suppe og litt bacon.
Etter lunsj var sjøen litt roligere, og det var grei padling østover mot målet. Etterhvert kom vi også innaskjærs og det hele ble jo rett så vakkert. Før vi ble synlige fra Skipnes gikk vi i plogformasjon og vi møtte også Short Ramble som sluttet seg til. Vi var ca. 100 padlere som i fin formasjon padlet inn mot Skipnes på Tindsøya til jubel fra publikum på brygga. Det var utrolig stemingsfullt og jeg må innrømme at jeg felte en tåre.
Så var det å få stuet 100 kajakker på land og sjekke inn i Rorbu (må innrømme at en ordentlig seng virkelig fristet) og få tatt seg en duggfrisk øl i sola. Denne kvelden var det grillmat og dans og det ble ikke så veldig tidlig i seng denne natten heller.
Det var godt å sove lenge. Denne dagen hadde vi en vag plan om å gå til det gamle handelstedet Tinden. Noen gjorde det, andre besteg selve Tinden, det høyeste fjellet på øya. Vi endte opp med å sulle omkring, få med oss noen uformelle kurs. Erik Verås Larsen holdt et om riktig padleteknikk når du skal padle fort, Lars Ove fra crewet hadde et interessant et om hypotermi og sikkerhet mens Asle-Håvard Miklegard snakket om grønlandske padleteknikker med påfølgende rulledemonstrasjon ved hans 12 år gamle datter. Jeg fikk låne hans Tahe Marine Greenland til en rulleøkt, og jeg fikk til en Butterfly-rulle med den kajakken. Etterhvert spiste vi en nydelig hvalbiff på Skipnes før det var tid for påmelding til Race og Maraton. Maraton? Jeg hadde da ikke tenkt å delta på det, men det endte med at jeg meldte meg på likevel. Det avgjørende var at for å få «bestått» og bli med i trekningen om en Tahe Marine Greenland måtte jeg være med. Problemet var at vi ville få problemer med å få med oss alle kajakkene hvis en av oss vant… men med min sedvanlige flaks i loddtrekninger bød det vel neppe på noe problem.
Fredag morgen var det bare å bryte seg opp med tanke på maraton. Nå viste det seg at det at sjøen var såpass grov på utsiden av Skogsøya at det ble bestemt at vi skulle padle en 30km rute i mer skjermet farvann. Med mine vannblemmer var jeg ikke så lei meg for at det ble slik. Det sim hadde meldt seg på Race skulle padle 30 km i mer eksponert farvann. Vi som skulle være med på maraton startet 9:30. Jeg havnet fort bakre del av feltet, men var jo 5 som hadde avtalt at vi skulle padle sammen. En 6. mann hev seg også på laget. Når vi hadde padlet rundt sørspissen av Tindsøya og nordover mellom Tindsøya og Dyrøya begynte det å bli mer sjø og motvind, men med den erfaringen jeg hadde nå, plaget ikke det meg. Når vi nådde Børøya, måtte jeg i land på naturens vegne og vi søkte inn bak noen holmer, og vips, der var Kystvakta og lurte på om alt var i orden. Nordsida av Børøya gik i tung motsjø, men så snart vi fikk snudde baugen sørover på østsiden gikk alt mye lettere. Sør for Dyrøya kom det inn et voldsomt tordenvær og vi tok oss i land på en holme for å vente til det ga seg og samtidig få i oss litt varm mat. Jeg stode med hodet ned i pakksekken med mat da det blinket og smalt i samme sekund. Jeg skvatt som jeg aldri hadde gjort før. Det begynte å lukte Ozon rundt oss… lynet hadde slått ned en 150-200m fra oss i toppen av den holmen vi var på!
Videre var det grei padling, laget hadde splittet opp så nå var vi 4 igjen. Når vi rundet sørspissen av Nærøya ble vi splittet igjen og Asgeir og jeg padlet samme. Han dro og jeg lå i hekken hans hele veien tilbake til mål (takk Asgeir). Jeg kom inn som definitivt sistemann etter ca 5 og en halv time. Når vi tenker på at Sean Rice vant Race (Som også var 30km) på 1 time og 52 minutter, ser jeg at jeg definitivt har et forbedringspotensiale. For å pynte på resultatet, bestemte jeg meg for å ta en rulle retter etter å ha passert målstreken. Det er vel den eneste rulla jeg ikke har fått til i det siste, og den er blitt hengt ut flere steder på internett. Vel,vel jeg fullførte i alle fall ASKR Long Ramble m/Maraton. Og det er jo slett ikke verst.
Så var det premieutdeling og bankett med bacalao og avsynging av ASKR-sangen. Jeg vant selvfølgelig ikke Greenlanderen og ølet var like godt som før.
Som om ikke all denne padlingen hadde vært nok, var det 10km padling tilbake til bilene på Sandset. Det hadde vi ikke tenkt på når vi avtalte å møte familiene på Halsa i Meløy. Men det gikk da fint det også, startet padlingen i sol endte i regn, mistet den ferjen vi prøvde å nå fra Lødingen, lastet om bilene i Bodø og kom oss vel fram. Vi var på Halsa i rimelig tid om kvelden. Min GPS hadde spilt meg noen puss, så antall km fikk jeg ikke logget, men jeg ble fortalt at vi hadde padlet ca. 130km tilsammen.
Den beste oppsummeringen av ASKR 2010 hadde Oddbjørn: «Det har vært et eventyr!»
Resten av mine bilder finnes her.
Betty var invitert til å spille på Sweden Mali Voices på Fröjdholmen i Oviken, ikke langt fra Östersund. Så vi pakket campingutsyr og kajakker (det liger jo ved Storsjön!) og la i veg. Fant en fin plass ved sjøen i utkanten av campingplassen og rigget oss til. Vi hadde en fin helg sammen med Marianne, Kenneth og Mats. I tllegg valgte Ragnhild å bli med hit også før hun vendte hjem til Bergen.
Vi koste oss, padlet og gikk på festival. Ruben fikk skikkelig drag på lassokasting og konsterten til Betty var glimrende.
Dette var det siste vi gjorde sammen med Ragnhild som døde 31. juli. Her følger noen av de siste bildene vi tok av henne:
Helgen 2. – 4. juli var hele familien på TKK juniorcamp på Stokkøya. I vakkert vær var vi 6-7 familier som koste oss på Hosnasanden og padlet tur til Svenningneset på lørdagen.
På denne turen introduserte vi padling til vår niese Ragnhild som døde 31. juli i år, bare 15 år gammel.
Bernts turblogg 