En kort og rar tur…

Strålende vintervær i oktober. Kaldt og fint og glimrende til søndagstur med TKK. Trine og jeg lå ved utløpet fra Skansen og ventet på etternølere. Da vi skulle begynne å padle, virket ikke venstre håndledd og fingre. Helt uten kontroll. «Dette var rart», sa jeg. Jeg trakk hånda ut av padlemuffen og så på den, håndledd og fingre lystret ikke. Og jeg fikk ikke til å putte hånda tilbake heller. «Dette kan jo være et drypp» forslo Trine. Jeg trodde ikke på henne. Men nå var gruppa så langt unna at vi ikke greide å få kontakt. Hverken med rop eller fløyte. Etterhvert kom hånda seg, og jeg mente jeg kunne padle inn alene, men Trine insisterte på å følge meg inn. Inne på klubbhuset møtte vi to medlemmer (begge sykepleiere) som mente jeg måtte kontakte legevakta. Selv ville jeg hjem. Men, ingen bønn. Trine ringte mens jeg skiftet. Jeg ble kjørt inn og tatt under behandling straks. Det viste seg at jeg hadde hatt ett drypp (TIA).

Vakkert med snø på kaia.
Vakkert med snø på kaia.
Kun kort tid etterpå....
Kun kort tid etterpå….
Reklamer

Månen!

Spasertur til Månen (ikke mange steder man kan gjøre det). Og jeg plukket 4 geocacher på turen (resten av familien tåler det hvis jeg ikke må lete for lenge).

De begynner å bli store, men er med på tur...
De begynner å bli store, men er med på tur…
Hele turen. Men GPS'en ble ikke slått på før ved Dragvoll.
Hele turen. Men GPS’en ble ikke slått på før ved Dragvoll.