Rufsete vær. Vind og regnbyger. Det ble til at vi sov lenge, hang rundt i leiren og drakk kaffe. Det er en del turistskip som reiser inn her for å se på breen.
Asgeir og jeg var ute på sjøen å lekte litt i bølgene. Artig å kjenne på kajakken i 15 m/s vind også. Lærer både den og meg bedre å kjenne.
Det blåste såpass mye at vi tok ned presenningen vi har mot regn slik at den ikke skulle reise avgårde. Før middag gikk vi oss en tur i vinden ut til Furøyodden. 3km i kuling skjerper apetitten.
Det er alltid fint å bryte opp fra Nesna for å ta sjarmøretappen opp til Halsa i Meløy. Vi spiste forkost i vakkert vær før vi kjørte de 9 milene til Kilboghavn. Når vi kommer inn mot Jektvik så blir det gjensyn med favorittfjellet mitt: Blokktind, 1032 m.o.h. Denne dagen var faktisk John Arvid, Betty og min sin eldste sønn, der oppe sammen med en gjeng.
Denne dagen var det bare noen få i leiren, siden været var helt fantastisk og alle var ute på tur, men de som var her tok veldig godt i mot oss. Guttene tok seg et bad, og jeg hadde en rulleøkt og et bad. Det ble målt 18°C ved land på flo sjø. Det er utrolig for en fjord som er full av brevann.
Etterhvert ble det mange gode gjensyn, god middag og fin stemning utover kvelden. Og mye vakkert lys, slik det nesten alltid er her oppe, nesten uansett vær.
Først blodprøve og justering av medisindosene hos legen. Så en tur på St. Olav for avlevering av EKG-måler. Så en tur i byen for et ærend og en softis. Deretter hjem, pakking og avgårde. Stein Eldar kjører og jeg nyter turen. 9 timer senere er vi på Nesna Camping i vakre kveldsfarger.
Testsøndagstur. Fra «Dubai» til Hansbakkfjæra og tilbake. Fin tur langs fjorden på 5.4 km. Herlig vær til å bade i fjorden. Og nå begynner temperaturen virkelig å bli bra.
Så er det på’an igjen. På sykehuset sa de at jeg skulle oppføre meg normalt når jeg er på 7-dagers EKG-registrering. For meg er det normalt med Rull & Tull på fredager (jada, jeg tok av elektronikken først). Første gang i kajakk etter sykehusoppholdet. Kjente at jeg var litt nervøs, men for hva? Aner ikke. Men jeg tok noen ruller og nøt det nydelige sommerværet var har her i disse dager.
Ny tur til Hansbakkfjæra i dag. Vi syntes stedet fortjente et nytt besøk. Litt styr med at jeg må av med elektrodene som registrerer hjerteaktiviteten (går på sånn 7-dagers EKG-registrering) før jeg hopper i fjorden, men det var verd det. Og jada, det er anledning til å gjøre det. I bruksanvsningen står det hvordan jeg skal ta det av og på igjen i forbindelse med dusj/bad. Og det står jo ikke hva slags bad…..
Mye folk i varmen, men ikke så mange voksne som badet (utenom oss), og tempen var jo ikke så ille i fjorden.
Uttesting av badesteder i Trondheim. I dag: Hansbakkfjæra.
Varm fin sommerdag med mye folk. Stedet har tydeligvis godt om parkeringsplasser, så parkeringsplassen var ikke full, tross været. Nå etter 3 dager med fint være begynte det i bli såpass at det var mulig i ligge på ryggen i vannet og se opp på den blå himmelen. Det er noe annet en den kjappe dukkerten i iskaldt vann som jeg normalt tar her i Trondheim
Konklusjon: Glimrende sted. Egner seg til bading uansett flo eller fjære.. Vil kanskje være litt langgrunn på fjære når det er kaldt (langt å vasse i kaldt vann…..)
Badetur til Korsvika. Dvs. jeg var såpass kablet opp med elektronikk at jeg måtte nøye meg med å vssse litt, men Betty og John Arvid var i vannet. Uansett, nyutskrevet fra St. Olav, varm trøndersommer. Livet er ikke det verste man har….
Det er ikke til å stikke under en stol, at hvis jeg er i ro (og da mener jeg helt i ro, sitte eller ligge) i en uke, ja da begynner kroppen å protestere. I dag fikk jeg gå en tur på sykehusområdet og var vel ute en 20 minutter. Helt herlig. Gikk sikkert en kilometer også. Godt å kjenne at kroppen virker. Nei, det er ikke bare de høyeste toppene og lengste padleturene som gir glede. Selv en veldig kort tur kan gi veldig mye.
Ok. Så hva er en kajakk? Engelsk wikipedia sier:
A kayak is a small, relatively narrow, human-powered boat primarily designed to be manually propelled by means of a double bladed paddle
(Kan ikke bruke norsk wikipedia, siden der er jo jeg medforfatter, så som kilde blir det vel heller tvilsomt).
40-årskrisen min manifesterte seg i klatring og breklatring. Tenkte aldri tanken «kajakk» en gang. Det eneste forholdet jeg hadde til kajakk var at to klassekamerater på gymnaset padlet racerkajakk og hadde kraftig overkropp. Så, i april 2005 ble jeg med 6.-trinnet på Eberg Skole som assistentleder på leirskole på Drageid, på utsiden av Fosen. Der var kajakk en del av tilbudet. En av de andre lederne lurte meg ut på sjøen for en liten padletur utover mot Sætervika. Det var magisk!
Prøvde også dobbelkajakk sammen med sønnen min som var på leirskolen. Han minner meg stadig på at hadde det ike vært for han, hadde jeg aldri begynt med padling. Så, utover sommeren begynte en idé å ta form, og det endte med kjøp av en kajakkpakke hos Ute i Trondheim: En gul Rainbow Laser, spruttrekk og en Lendal Nordkapp åre. Et par naboer gjorde det samme, og vi begynte så smått å padle på Jonsvannet.
Og siden jeg er den jeg er, så kjøper jeg litteratur om det jeg er interessert i: Sea Kayaker Magazine’s Handbook of Safety and Rescue og The Complete Sea Kayakers Handbook ble anskaffet og lest, og jeg fant fort ut at jeg trengte bedre klær og mer kunnskap. Åresnor, årepose, long john, padlejakke og padlesko ble anskaffet, og jeg tok Trondhjems Kajakk-Klubb sitt sikkerhetskurs (en forløper for Grunnkurs Hav). Når vinteren kom, ble det ikke mer padling, men mange timer ble tilbrakt på internett og med lesing av litteratur, og etterhvert fant jeg ut at en Cobolt Origo var drømmekajakken.
Neste vår var det på igjen, med nesten ukentlige padleturer på Jonsvannet eller Kanalen/Nidelva. Jeg følte meg ikke trygg i bølger, så det var sjelden det bar ut på fjorden. Den sommeren feiret jeg 50-årsdagen min på Stokkøya. Og jammen fikk jeg ikke en Cobolt Origo i gave! Denne kajakken er langt rankere enn Laseren, noe jeg fikk erfare på andre prøvetur. Da gikk jeg rundt i moderate bølger.
Jeg vokste som padler med Origoen. På mange måter en fremragende kajakk. Rask og god å sitte i. Og jeg hadde flere fine langturer med den: Kjeungen fyr og Helgeland i 2009, ASKR i 2010 og Helgeland igjen i 2011. Dessverre hadde jeg fått en av de årgangene med dårlig kvalitet, og som gjorde at Cobolt etterhvert måtte pakke sammen. Ror-pinnen var dårlig sveiset, det var luft under gelcoaten i baugen osv. og til slutt ble den solgt i 2012 til en medpadler med bedre håndverksevner enn meg (i alle fall når det gjelder glassfiberkajakker) og har nå i vinter blitt grundig oppusset av ham.
Med tennisalbue (jeg jobber med data) og grundig lesing av anbefalinger bl.a. på det gamle norske padleforumet (borte nå, erstattet av padleforumet.com i 2009) bestilte jeg i april 2007 en grønlandsåre fra Anders Thygesen. Det var en virkelig positiv opplevelse, selv om jeg måtte justere padleteknikken litt, men med ved hjelp av Internett og spesielt forumet til QajaqUSA, fikk jeg dreis på det. Og, selvfølgelig, siden jeg er mer enn gjennomsnittlig historieinteressert, begynte infomasjonsjakten på hva som var spesielt med teknologien til inuitene på Grønland og andre arktiske folk. Jeg leste bøker som Peter Freuchen sin «Min Grønlandske Ungdom» (anbefalt av Ørgen på gamleforumet) og Nansens «Eskimoliv». Begge bøkene anbefales sterkt. Det hele endte med at jeg i august 2008 var påmeldt kajakkbyggekurs hos Anders Thygesen. Det ble en fantastisk opplevelse. Å få bygge sin egen kajakk under Anders sin veiledning i 10 dager gav en mestringsopplevelse jeg sjelden har kjent. Se bilder fra kurset her.
Nå viste det seg at at den nye kajakken var enda rankere enn Origoen, og i tillegg relativt logjerrig. Så, jeg slet med å bli vant til den. Sannheten var, skjønner jeg i dag, at jeg egentlig ikke kunne å padle. Jeg hadde ok framdrift, men brukte alltid roret på Origoen til å justere kursen. Det ble ikke skikk på padlingen før jeg tok teknikkurs hos Kajakkompaniet i 2010. Uansett, jeg var sta nok til å bruke den nye kajakken så ofte jeg turde, til og med på Hustadvika på Rangøyatreffet i 2009, men Origoen forble turkajakken lenge, alltid på lange turer, men også på mange korte.
Jeg innrømmer det gjerne, jeg er relativt nerdete av meg. Så mye av det jeg har gjort innenfor padling siden 2008 har beveget meg mer og mer i retning av grønlandske teknikker og utstyr. Qajaq-treffene på Stokkøya i 2009, 2010, 2011 og 2012 har også vært til stor inspirasjon og de siste årene har jeg vært med i arrangementskomiteen.
Til grønlandske teknikker hører jo også rulle, og for å få tilgang til bassengtrening meldte jeg meg inn i Trondhjems Kajakk-klubb vinteren 2008/2009, noe som videre førte meg inn i styre og stell, og sitter som havsjef nå på tredje året. Og kajakken? Gjennom klubben har jeg fått tilgang på kajakker slik at jeg har kunnet padle kajakker som Valley Aquanaut club, CD Sirocco og North Shore Atlantic LV. Så, jeg gjorde meg opp en idé om hvordan min kajakk skulle være, og når det ble byggekurs med Anders Thygesen i Trondheim gjennom Kystlaget påsken 2012, så kastet jeg alle tanker om å bygge meg en baidarka og bygget meg nok en sørgrønlandskajakk. Primærmålene mine var 1) at den skulle ha bedre primærstabilitet enn den gamle, 2) være mindre logjerrig, 3) mer rullevennlig og 4) og estetisk vakker.
Resultatet ble bra, det har blitt en kajakk som kan brukes til dagsturer og lek. Og som jeg har brukt til å lære meg å padle. Såpass at jeg nå blåser støvet av den første jeg bygde, og har gitt den en oppussing. Den skal også i mer bruk nå.
For inuitene var ikke en qajaq en båt, den var den en forlengelse av kroppen som gjorde det mulig å overleve i Arktis. Og fremdeles i dag er det nedsettende å omtale en qajaq som en båt (umiarsuaq /umiatsiaq på grønlandsk).
Og for meg er ikke en kajakk bare en kajakk heller. Den er historie og kultur. Den er form og funskjon. Den er skaperglede og naturopplevelse. Den er bevegelse og mestring. Den er et bevis på menneskets tilpasningsevne til omgivelse. Den gir meg tro på menneskene og et håp for framtiden. Men aller mest, er den pur glede over livet.
Men, det er for meg. For deg er den kanskje noe annet. Sees på sjøen!
På nett:
Bøker:
Film:
Bernts turblogg 