Er en kajakk en kajakk, eller?

kaj5

Ok. Så hva er en kajakk? Engelsk wikipedia sier:

A kayak is a small, relatively narrow, human-powered boat primarily designed to be manually propelled by means of a double bladed paddle

(Kan ikke bruke norsk wikipedia, siden der er jo jeg medforfatter, så som kilde blir det vel heller tvilsomt).

Starten

40-årskrisen min manifesterte seg i klatring og breklatring. Tenkte aldri tanken «kajakk» en gang. Det eneste forholdet jeg hadde til kajakk var at to klassekamerater på gymnaset padlet racerkajakk og hadde kraftig overkropp. Så, i april 2005 ble jeg med 6.-trinnet på Eberg Skole som assistentleder på leirskole på Drageid, på utsiden av Fosen. Der var kajakk en del av tilbudet. En av de andre lederne lurte meg ut på sjøen for en liten padletur utover mot Sætervika. Det var magisk!

Magisk stemning på fjorden ved Drageid.

Magisk stemning på fjorden ved Drageid i 2005.

Prøvde også dobbelkajakk sammen med sønnen min som var på leirskolen. Han minner meg stadig på at hadde det ike vært for han, hadde jeg aldri begynt med padling. Så, utover sommeren begynte en idé å ta form, og det endte med kjøp av en kajakkpakke hos Ute i Trondheim: En gul Rainbow Laser, spruttrekk og en Lendal Nordkapp åre. Et par naboer gjorde det samme, og vi begynte så smått å padle på Jonsvannet.

Fra en av de første turene i egen kajakk på Jonsvannet.

Fra en av de første turene i egen kajakk på Jonsvannet.

Og siden jeg er den jeg er, så kjøper jeg litteratur om det jeg er interessert i: Sea Kayaker Magazine’s Handbook of Safety and Rescue og The Complete Sea Kayakers Handbook ble anskaffet og lest, og jeg fant fort ut at jeg trengte bedre klær og mer kunnskap. Åresnor, årepose, long john, padlejakke og padlesko ble anskaffet, og jeg tok Trondhjems Kajakk-Klubb sitt sikkerhetskurs (en forløper for Grunnkurs Hav). Når vinteren kom, ble det ikke mer padling, men mange timer ble tilbrakt på internett og med lesing av litteratur, og etterhvert fant jeg ut at en Cobolt Origo var drømmekajakken.

Ny kajakk

Neste vår var det på igjen, med nesten ukentlige padleturer på Jonsvannet eller Kanalen/Nidelva. Jeg følte meg ikke trygg i bølger, så det var sjelden det bar ut på fjorden. Den sommeren feiret jeg 50-årsdagen min på Stokkøya. Og jammen fikk jeg ikke en Cobolt Origo i gave! Denne kajakken er langt rankere enn Laseren, noe jeg fikk erfare på andre prøvetur. Da gikk jeg rundt i moderate bølger.

Origoen og åren jeg kjøpte i 2007

Origoen og åren jeg kjøpte i 2007

Jeg vokste som padler med Origoen. På mange  måter en fremragende kajakk. Rask og god å sitte i. Og jeg hadde flere fine langturer med den: Kjeungen fyr og Helgeland i 2009, ASKR i 2010 og Helgeland igjen i 2011. Dessverre hadde jeg fått en av de årgangene med dårlig kvalitet, og som gjorde at Cobolt etterhvert måtte pakke sammen. Ror-pinnen var dårlig sveiset, det var luft under gelcoaten i baugen osv. og til slutt ble den solgt i 2012 til en medpadler med bedre håndverksevner enn meg (i alle fall når det gjelder glassfiberkajakker) og har nå i vinter blitt grundig oppusset av ham.

Ny åre fører til ny kajakk

Med tennisalbue (jeg jobber med data) og grundig lesing av anbefalinger bl.a. på det gamle norske padleforumet (borte nå, erstattet av padleforumet.com i 2009) bestilte jeg i april 2007 en grønlandsåre fra Anders Thygesen. Det var en virkelig positiv opplevelse, selv om jeg måtte justere padleteknikken litt, men med ved hjelp av Internett og spesielt forumet til QajaqUSA, fikk jeg dreis på det. Og, selvfølgelig, siden jeg er mer enn gjennomsnittlig historieinteressert, begynte infomasjonsjakten på hva som var spesielt med teknologien til inuitene på Grønland og andre arktiske folk. Jeg leste bøker som Peter Freuchen sin «Min Grønlandske Ungdom» (anbefalt av Ørgen på gamleforumet) og Nansens «Eskimoliv». Begge bøkene anbefales sterkt. Det hele endte med at jeg i august 2008 var påmeldt kajakkbyggekurs hos Anders Thygesen. Det ble en fantastisk opplevelse. Å få bygge sin egen kajakk under Anders sin veiledning i 10 dager gav en mestringsopplevelse jeg sjelden har kjent. Se bilder fra kurset her.

Skroget til Sørgrønladskajakken jeg bygde i 2008.

Nå viste det seg at at den nye kajakken var enda rankere enn Origoen, og i tillegg relativt logjerrig. Så, jeg slet med å bli vant til den. Sannheten var, skjønner jeg i dag, at jeg egentlig ikke kunne å padle. Jeg hadde ok framdrift, men brukte alltid roret på Origoen til å justere kursen. Det ble ikke skikk på padlingen  før jeg tok teknikkurs hos Kajakkompaniet i 2010. Uansett, jeg var sta nok til å bruke den nye kajakken så ofte jeg turde, til og med på Hustadvika på Rangøyatreffet i 2009, men Origoen forble turkajakken lenge, alltid på lange turer, men også på mange korte.

Kajakk for en nerd

Jeg innrømmer det gjerne, jeg er relativt nerdete av meg. Så mye av det jeg har gjort innenfor padling siden 2008 har beveget meg mer og mer i retning av grønlandske teknikker og utstyr. Qajaq-treffene på Stokkøya i 2009, 2010, 2011 og 2012 har også vært til stor inspirasjon og de siste årene har jeg vært med i arrangementskomiteen.

Til grønlandske teknikker hører jo også rulle, og for å få tilgang til bassengtrening meldte jeg meg inn i Trondhjems Kajakk-klubb vinteren 2008/2009, noe som videre førte meg inn i styre og stell, og sitter som havsjef nå på tredje året. Og kajakken? Gjennom klubben har jeg fått tilgang på kajakker slik at jeg har kunnet padle kajakker som Valley Aquanaut club, CD Sirocco og North Shore Atlantic LV. Så, jeg gjorde meg opp en idé om hvordan min kajakk skulle være, og når det ble byggekurs med Anders Thygesen i Trondheim gjennom Kystlaget påsken 2012, så kastet jeg alle tanker om å bygge meg en baidarka og bygget meg nok en sørgrønlandskajakk. Primærmålene mine var 1) at den skulle ha bedre primærstabilitet enn den gamle, 2) være mindre logjerrig, 3) mer rullevennlig og 4) og estetisk vakker.

Ny sørgrønlandskajakk 2012

Resultatet ble bra, det har blitt en kajakk som kan brukes til dagsturer og lek. Og som jeg har brukt til å lære meg å padle. Såpass at jeg nå blåser støvet av den første jeg bygde, og har gitt den en oppussing. Den skal også i mer bruk nå.

Og?

For inuitene var ikke en qajaq en båt, den var den en forlengelse av kroppen som gjorde det mulig å overleve i Arktis. Og fremdeles i dag er det nedsettende å omtale en qajaq som en båt (umiarsuaq /umiatsiaq på grønlandsk).

Og for meg er ikke en kajakk bare en kajakk heller. Den er historie og kultur. Den er form og funskjon. Den er skaperglede og naturopplevelse. Den er bevegelse og mestring. Den er et bevis på menneskets tilpasningsevne til omgivelse. Den gir meg tro på menneskene og et håp for framtiden. Men aller mest, er den pur glede over livet.

Men, det er for meg. For deg er den kanskje noe annet. Sees på sjøen!

Kilder til inspirasjon.

På nett:

  • Kajakkspesialisten. Andres Thygesens firma. Gudfaren til moderne norsk grønlandspadling.
  • Padleforumet: Grønlandspadling. Nettfoumet for norske grønlandspadlere.
  • Harvey Goldens Traditional Kayaks. Mannen må ha verdens største samling av kajakk-replika. han har også åpnet sitt ege museum i Portland, Oregon som jeg gjerne kunne tenkt meg å besøke en gang.
  • Qajaq USA. Nettsted med mye bra informasjon og et interessant diskusjonsforum. Qajaq USA er en underavdeling av  foreningen Qaannat Kattuffiat på Grønland.
  • Qajaqrolls. Cristopher Crowhurst sin side. Mange fine rullevideoer og annen informasjon om grønlandspadling.

Bøker:

Film:

Kajakken fra 2008.

Kajakken fra 2008.

1 kommentar

Filed under Kajakk

One response to “Er en kajakk en kajakk, eller?

  1. Tilbaketråkk: Søndagstur med TKK | Bernts turblogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s