I dag var det padledebut etter operasjonen. Etter 1 måned skulle jeg være klar igjen. Men trening og muskler er tydeligvis ferskvare. I en måned har jeg vært forsiktig med bukmuskulaturen, ikke løftet tungt. I det hele tatt vært snill gutt og gjort som doktoren sa (stort sett i alle fall). Men det straffet seg tydeligvis. Det var tungt å bære kajakk, tungt å komme seg i kajakken, tungt å padle, tungt å komme seg ut av kajakken. Rutinene satt dårlig, så jeg måtte hjem og hente ting før jeg kom meg på vannet (på plussiden førte det til at jeg fikk tatt et fint bilde av Betty), og jeg hadde glemt å tømme tørrdrakten for luft. Vi padlet oss en tur rundt det som skal bli marina her. Det blåste vel en 10 m/s, men det var fralandsvind og ingen sjø. Men jeg ble sliten av å padle i motvind på returen. Det er noen år siden 10 m/s ble oppfattet som et problem. Og så til slutt, det med luft i tørrdrakten da…. jeg kom ikke rundt da jeg skulle gjøre den obligatoriske rulla etter turen så rulla ble bare tull, og så til alt overmål greidde jeg ikke å rulle opp tilbake igjen andre veien som nødløsning, og måtte til slutt ut av kajakken. Der fikk nok stoltheten en liten knekk, ja…..
Betty padler i den lille bekken som kommer ut her. Slik jeg gjorde en gang.
En liten leirkall (leirfivel/hestehov) som holder håpet oppe i fjæra.
Betty brukte den gamle Rainbow’en siden hennes grønlandskajakk står på terrassen og skal ferdigstilles til sesongen.
Har lurt på hvordan det har gått, og ventet på oppdatering her i bloggen igjen. Godt å se du er i gang igjen – nå går det sikkert rimelig fort framover! 😉 Hvis det kan være en slags trøst… 🙂
Tilbaketråkk: Er det mulig å ha det bedre? | Bernts turblogg