Det gjelder å ikke gi seg. I går var ille. I dag var bedre. Og for et usannsynlig vakkert vårvær vi fikk. Så vi startet dagen etter frokost med en spasertur i nærområdet. Ut på på den enden av marinaen som ikke vil være tilgjengelig uten båt (eller en svømmetur) når anlegget blir ferdig. Se her for oversiktsbilde.
Ytterst på marinaen med Skatval i bakgrunnen.
Etterpå ruslet vi til badeanlegget (eller det som er igjen av det) i Hasselbakkfjæra. På veien fant vi noen standhaftige hestehover (leirkaller/leirfivler) som kjempet seg opp med snø på alle sider.
Hestehov/leirkall/leirfivel og snø.
Så var det lunsj på terassen. Fra terrassen kunne vi med kikkert se TKK-gjengen på søndagstur, ikke fritt for at jeg var misunnelig. Så da ble vi inspirert, så Betty og jeg padlet en tur rundt marinen i finværet. Det gikk mye bedre enn i går, så det hjalp absolutt på stoltheten.
Inne i kanalen, med den nye brua i bakgrunnen. Når den blir ferdig kan man padle igjennom her.
Inne i øst-delen av kanalen fikk jeg en sildestim rett under båten. Et utrolig syn, og på returen passerte vi en hel flokk med tjeld, så nå er definitivt våren her.
En flokk med tjeld som tok til vingene da vi kom nært nok.
Til slutt tok vi en liten rulleøkt, og i dag fungerte det. heldigvis. Det vil si, aller helt til slutt hadde Betty og to andre et bad i det vakre været (med det kalde vannet), og jeg fungerte som fotograf ute i vannet, men med tørrdrakt.
Baderne, med sameiet Vannspeilet i bakgrunnen, hvor vi bor.
Helt fabelaktig dag. Og alleraller helt til slutt, før middag, ble det en øl eller to på terrassen med Led Zeppelin over anlegget. Måtte vi få mange slike utover nå.
Utsikten fra terrassen.
Fornøyd mann på terrassen.
Fotturen i svart og padleturen i rødt.
