Det gjelder å ikke gi seg. I går var ille. I dag var bedre. Og for et usannsynlig vakkert vårvær vi fikk. Så vi startet dagen etter frokost med en spasertur i nærområdet. Ut på på den enden av marinaen som ikke vil være tilgjengelig uten båt (eller en svømmetur) når anlegget blir ferdig. Se her for oversiktsbilde.

Etterpå ruslet vi til badeanlegget (eller det som er igjen av det) i Hasselbakkfjæra. På veien fant vi noen standhaftige hestehover (leirkaller/leirfivler) som kjempet seg opp med snø på alle sider.

Så var det lunsj på terassen. Fra terrassen kunne vi med kikkert se TKK-gjengen på søndagstur, ikke fritt for at jeg var misunnelig. Så da ble vi inspirert, så Betty og jeg padlet en tur rundt marinen i finværet. Det gikk mye bedre enn i går, så det hjalp absolutt på stoltheten.

Inne i øst-delen av kanalen fikk jeg en sildestim rett under båten. Et utrolig syn, og på returen passerte vi en hel flokk med tjeld, så nå er definitivt våren her.

Til slutt tok vi en liten rulleøkt, og i dag fungerte det. heldigvis. Det vil si, aller helt til slutt hadde Betty og to andre et bad i det vakre været (med det kalde vannet), og jeg fungerte som fotograf ute i vannet, men med tørrdrakt.

Helt fabelaktig dag. Og alleraller helt til slutt, før middag, ble det en øl eller to på terrassen med Led Zeppelin over anlegget. Måtte vi få mange slike utover nå.


