Det har blitt en del bading i fjorden i de varme sommerdagene vi har hatt i år. Vi har badet rett utenfor stuedøra, men det fungerer bare på flo sjø. Men, så er det en kort sykkeltur til Hitra (nei ikke øya, men et sted på Ranheim, oppkalt etter en husmannsplass hvor det i sin tid visstnok bodde en som var fra Hitra), litt lenger til Hansbakkfjæra, og enda lenger bort til noen fine svaberg der en slipper sand mellom tærne. Uansett, alt innenfor 10 min. på sykkel.
Men, det er vanskelig å finne bortgjemte plasser hvor en kan få den herlige følelsen av å bade uten klær. Jeg er ikke så veldig tilhenger av nudist-strender, så det er ikke noe alternativ. Men, vi fant da et sted i nærheten hvor det er mulig, enn så lenge. Når marinaen på Grilstad åpner neste år, er det vel ikke fred å få her heller 🙂
I dag padlet vi en nybegynnertur i Kanalen med en veninne av Betty som lurte på om padling var noe for henne. Nydelig fint vær. Etterpå sluttet jeg meg til Rull & Tull med TKK, men det var for mye bølger på fjorden til å prøve på ting jeg ikke kunne. Men rull & surf ble det jo uansett.
Fantastisk vær fremdeles. Trondheim slår alle værrekorder. Så i dag fikk vi med oss ungdommen på grilling og bading fra den nye brygga på Grillstad Marina.
Søndagspadling med TKK. Vi padlet til Munkholnmen, og deretter ut til Tua. Der ute var det 21°C. Ikke verst til nærmest å være midtfjords. Mesteparten av gjengen pedlet til Lade mens noen få dro tilbake til Munkholmen for å slikke sol. Der var det forøvrig rimelig folksomt, men som padler så slipper en jo å stå i kø til Munkholmbåten, så da så.
Dagens ruteBetty og staken som heter Tua. Det var her det var 21°C i vannet.
Liten rusletur på marinaen. Dette blir et fint sted når anlegget blir ferdig. I kveld var det fint å sitte å se utover sjøen i sommernatten med kjæresten sin. Og når vi satt der stille og bare kikket, kom det en oter svømmende mot oss og forsvant inn blant steinene i moloen rett ved oss. Fikk dessverre ikke tatt bilde, vi bare satt musestille og nøt synet.
I år er det 10 år siden Betty & jeg var på Storsylen (eller Syltoppen som den visstnok kalles lokalt, og som det står på de fleste, men ikke alle av TT sine skilt). Vi kjørte opp til Nedalshytta på fredag i et aldeles fantastisk sommervær og trasket inn til Syltjønna med mat og soveposer og telt og fant oss en teltplass omtrent der teltet stod i 2004. Som telt tok vi med oss «konfirmasjonsteltet» som jeg fikk i 1972 og som fremdeles fungerer i pent vær. Det veier usannsynlig lite, nemlig. Fin vind gjorde at det var lite med insekter og vi koste oss med et bad i Syltjønna, og mat, øl og vin i den fine sommerkvelden.
Betty koser seg med morgendagens mål i bakgrunnen. «Konfirmasjonsteltet» i til venstre.
Neste dag våknet vi av stemmer. Det var den rene folkevandringen av folk som skulle til topps, og teltet lå bare ca. 50 meter fra stien. Vi tok med oss en jakke hver, godt med vann og stormkjøkken og mat. Planen var i spise middag på bandet. Turen opp er nokså dryg, så vi brukte den tiden vi trengte med rikelig med pauser. På vei oppover hørte vi endel torden, men det så ut til at tordenværet og de meldte regnbygene skulle gå godt sør for oss, så vi følte oss rimelig trygge.
Rimelig bratt her, ja.
Når vi kom opp på bandet, kom det noen regndråper, så vi tok med oss jakkene selv om vi la fra oss sekkene her, for vi forserte hammeren opp til Rksrøys 155B og videre bort til hovedtoppen som reager 1762 meter over havet. Fenomenal utsikt. På toppen var det helt vindstille og avsindig mye knott.
Stolt par på Storsylen.Utsikt nordøstover fra toppen. Riksrøys 155B i bakgrunnen, Syltjärnen og dalen med Sylstasjonen i bakgrunnen.
På returen ned hammeren fra Riksrøys 155B trakk det fort over, og det kom en veritabel hagl og regnskur. Like etterpå blinket det og smalt det med mindre enn et sekunds mellomrom, så lynnedslaget var ikke mange hundre metrene unna. Vi var rimelig glade for at vi ikke var på toppen.
Betty på vei ned hammeren rett før tordenværet.
Men uværet varte ikke lenge, selv om det regnet lenge nok til at matpausen ble litt ufyselig. Men, en skal kanskje ikke klage når det går bra med skalljakke, t-skjorte og gjennomvåt shorts uten i bli frossen. Været ble fint igjen og utsikten var hele tiden upåklagelig.
Utsikt vestover mot Syltjønna og Nesjøen.
Returen er minst like dryg som oppturen, men vi kom da ned. Og nede ventet bl.a. noen øl i «kjøleskapet».
Naturens eget kjøleskap
Søndagen var det mye mindre folk i fjellet, så det ble en langsom formiddag med langsom nedpakking og en rolig spasertur ned til Nedalshytta.
Tar det med ro med utsikt sørover like før bakken ned til Nedalshytta.
Etter en pause på Nedalshytta, kjørte vi ned til Nesjø Båtutleie, fant oss et fint svaberg. Badet og laget middag og tok det med ro i sola før kjøreturen hjem.
Bernts turblogg 