Det har nesten blitt tradisjon at vi tar en topptur før frokost her nede. Dvs. Betty er nok mye ivrigere enn meg til dette. Men vi fikk de med oss nesten alle på en slik tur også. Det er ikke høye toppen, rundt 150 m, men det er bratt og en blir god og varm. Derfor er det best om morgenen når en kan gå i skyggen opp. Hvis en står opp grøsstidlig, kan en få med seg soloppgangen her oppe også.
Bernts turblogg 