31. mai ble det arrangert kajakkens dag over hele landet. I Trondheim ble dagen markert med at 40 TKK’ere padlet fra Skansen til Ringvebukta (pluss noe som kom fra Ranheoimssiden, bl.a. undertegnede). Jeg møtte «TKK-armadaen» utenfor Østmarkneset. Hadde aldri regnet med at det kom så mange! I Ringevbukta fikk forbipasserende kaffe/saft og boller og de som var interessert fikk prøvepadle. Mange barn og noen voksne.
På returen teste jeg «landing» i den nye Marinaen på grilstad.
Så fikk jeg holdt et grunnkurs igjen. Og å holde kurs er allttid givende. Spesielt når kursgruppa er velkdig glad og veldig lærenem. Dette var artig!
Endelig kom jeg meg avgårde på TKK Rull & Tull denne våren. Standradrulle, shotgun og «re-enter and roll» fungerer bra. Det var ikke så kaldt som fryktet. Roger «KayaKid» Raknes laget en video fra seansen:
PS: Det hører med å nevne at jeg syklet hjemmefra-jobb-Skansen-hjem. 16km
I helgen ble vi barnevakter for en 2,5-åring og en 7-åring. Søndag ble det tur til Elgsethytta i vårværet. Med barnevogn. Det er noen år siden sist.
Kom fra Frøya på søndag. Jobb mandag, rullekurs i Pirbadet mandag kveld (og tirsdag og torsdag). Hektisk men morsomt. ca halvparten rullet ved kursets slutt. Artig å lære bort.
Det er lenge siden jeg har vært på ordentlig padletur med mer enn én overnatting i telt. Den siste var i 2011, så det var definitivt på tide nå. Og når det var planlagt planlagt tur til Sula/Mausen med TKK 1-mai-helgen, var det bare å slå til.
Torsdag 30. mai dro 12 padlere avgårde til Sør-Dyrøya hvor vi hadde planlagt å campe i en bukt på nordsiden for vi la avgårde mot Mausundvær neste morgen. Problem nr. en var at den bukta ikke var tilgjengelig for oss p.g.a. sauegjerder og ikke var det særlig til campingplass heller. I stedet valgte vi å prøve oss i Klungervika på sørsiden, et sted jeg ved et tidligere besøk har sett folk telte. Nå var det så tidlig på sesongen at de ikke hadde åpnet, men jeg fikk tak i eieren og han lot oss få telte en natt og la bilene stå i Klungervika. Han kunne forøvrig fortelle at de egentlig ikke drev med camping lengre. I tillegg kontaktet jeg en venn av meg som har rorbu der, slik at vi fikk tilgang til toalett.
Fredag 1. mai om morgenen var det en finfin dag, men det var varslet kraftig vind ute på Sula dagen etter, så vi valgte å holde oss mer innaskjærs første dagen og heller se det hele an til neste dag. Vi padlet sørvestover langs Sør-Dyrøya og rundt på nordsiden og lunsjet på nordspissen av Kvalværøy nord for Norddyrøy. Jeg har padlet rundt Sør-Dyrøya en gang før, for 2 år siden, og det var like fint denne gangen.
Etter lunsj padlet vi sørvestover mellom Nord-Dyrøy og Kvaløya og fortsatte på østsiden av Kvernøya før vi satte kursen vestover for å besøke vraket av et asfaltskip som gikk på grunn i 1984 og nå står med hekken i været i beste tegneseriestil. Deretter padlet vi sør til Vågøya og fant en fortreffelig leirplass som rommet akkurat de 10 teltene våre.
Så ble det kokkelering og bål og en god natt i teltet.
Lørdags morgen viste værmeldingen fremdeles for mye vind til at vi syntes vi kunne padle til Sula/Mausen, så vi besluttet å dra sørover til Frøya og videre vestover og se om vi greide å komme oss til Titran og Slettringen. Det skal ikke stikkes under en stol at flere av turdeltagerne jakter på Fyrmestergraden, og nå var jo både Sula og Vingleia utenfor rekkevidde på denne turen. Det var friskt under overfarten fra østre Gammøya til Hågsteinøya, og videre innaskjærs var det jamn og trutt motvind, så tempoet ble ikke så veldig høyt. Vi lunsjet på Østre Måsøya, rett ved kanalen mellom Sørsvaet og Møsyvalen. litt guffent lunsjvær ble det, men Jervenduken svikter aldri. Etter lunsj fortsatte vi innaskjærs. Ved Sørskaget måtte vi gjennom kanalen til Veisfjorden under ei bro med sterk tidevannsstrøm imot. Den fikset alle utenom en som fikk litt tauhjelp. Videre vestover kom vi til en tidevannsstrøm som var som ei elv i motbakke. To stykker padlet den, de resterende kajakkene ble båret over et lite eid.
Når vi var kommet oss inn i Veisen begynte folk å få nok, og kanalen nordover ut av Veisen så ut til å ha en høydefroskjell på oppimot en halv meter, så padlet vi ut der, kom vi oss ikke inn igjen før det begynte å flø. Etter litt leting fant vi en ok leirplass for oss. Riktignok langgrunt slik at det ble en del kajakkbæring, men det hadde vi jo god trening i nå. Det blåste surt og kaldt fra vest, men rett ved leirplassen hadde vi en berghammer som gav ly til kveldens middagsprosjekt så vi koste oss bare verre helt til en regnskvett fikk alle til å bryte opp og ta kvelden i teltet.
Søndag var været betraktelig bedre, og vi padlet ut av Veisen mot nord.
Nå flødde det, slik at strømmen gikk inn, men ikke verre enn at alle kom igjennom. Vi padlet østover på utsiden av øyene og dreide nordover ved Bremneset og tok lunsj på Valøya. Der var det en fin våg og mange teltplasser slik at det ble notert som en fin leirplass hvis det ikke er for mye vind og man orker å lempe kajakker over stein og sva. Siste etappe ble nordover til Klungervika på Sør-Dyrøya før vi pakket sakene til hjemturen.
«Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur».
Fauna observert på turen: Sel, oter, havørn, gjess, ærfugl, tjeld, måke……
Oppsummering av erfaringer jeg har gjort meg:
Også det andre har men ikke jeg, og som jeg har satt på ønskelista:
Bernts turblogg 