Årets påsketur skulle bli trekanten Storulvån-Sylstasjonen-Blåhammaren-Sturulvån i Sylan på svensk side. Turen skulle gå Langfredag-1 Påskedag. Det var planlagt at det var oss, en av våre voksne sønner, et vennepar og deres 12-åring. Vi hadde kontaktet Blåhammaren som er kjent for sin gode mat og fått beskjed om at det var så fullt at vi måtte forhåndsbooke for å være sikker på å få tre-retteren. Akkurat. Se mer om det etterhvert.
Skjærtorsdag begynte de å melde såpass mye vind at det andre paret valgte å trekke seg fra turen p.g.a. at det ville bli for tøft for ungen. Vi satset på å gjennomføre. Vi kjørte Langfredags morgen opp til Storulvån og startet derifra. omtrent når vi startet begynt det å snø våt snø, og vi slet med ising og klabbing (til og med Betty sine smørefrie klabbet på det aller verste, selv om de var nypreparert). De fleste vi møtte hadde samme problemet. Så når vi kom fram til vindskyddet ved Spåime var jeg rimelig gåen, uvant med tung sekk (sikkert 12 år siden siste skitur av denne typen) og håpløse ski og jeg brygget på noe forskjølelesesgreier og var rett og slett ikke frisk. Jeg må innrømme at jeg ikke kjente meg helt god kvelden før, men det ble i beste «manns-stil» glatt ignorert.
Etter en god pause med mat og noen kopper kakao kom jeg meg til hektene. Betty lurte på om vi skulle snu, men jeg mente at vi like gjerne kunne gå til Sylstasjonen. Med det føret som var, var det hipp som happ. Jeg fikk fjernet litt smurning fra skiene så det fungerte noe bedre videre innover fjellet. Men sliten var jeg og sent gikk det. Da vi kom til krysset der det går løype til Blåhammaren kom Fjällredningstjenesten med en scooter og lurte på hvordan det gikk. Jeg tok i mot et tilbud om skyss de siste 3km og fikk med sekkene til de to andre.
Vi tok dusj og badstu og laget oss Chili con Carne og koste oss. Værmeldingen for neste dag var 10-15 m/s fra sør så vi ville ha vinden i ryggen til Blåhammeren. Jeg regnet med jeg skulle bli bedre med en god natts søvn så vi la oss med en plan om å fortsette som planlagt. Våknet i 3-tiden med en stygg host og feber og etter en videre urolig natt spiste vi frokost og holdt familieråd. Jeg var ikke bedre, og det var meldt ennå sterkere vind neste dag (opp i 20 m/s) så det ble bestemt at vi skulle ta Fjällexpressen tilbake til Storulvån og heller besøke venner på en hytte ved Feren i Meråker. Det var da vi fant ut at fristen for å avbooke Blåhammaren var kvelden før kl 18, så de belønner oss med en faktura på SEK 2550 for overnatting og middag (overnattingen kan jeg forstå,men middagen? jaja….).
Uansett, det ble en trivelig påskeaften ved Feren, men øl, vin og lammelår. Og neste dag bar det hjem… som planlagt. En noe merkelig påsketur alt i alt.
Lessons learned:
- Lytt til kroppen når den er syk
- Tren på å gå med sekk med litt vekt
- Ikke forhåndsbestill middag på Blåhammaren
Bernts turblogg 