I år ble jeg & Betty med gutta til Roskildefestivalen. Vi bor på Urban House på Vesterbro, 1 minutt å gå fra København H hvor det tar ca 60-90 minutter til festivalområdet, avhengig av hvordan ting klaffer med tog og sånt. Urban house er en slags krysning mellom herberge og hotell hvor de har alt fra store sovesaler til 2- og 4-sengsrom med eget bad. Ingen resepsjon (sjekk-inn via nett eller PC i vestibylen) og fin stemning. Kjøkken for selvhushold for de som ønsker det, og enkel standard. F.eks. er det ingen TV på rommene, men hvem reiser på tur for å glane på TV? Dessuten har de TV-stue og en ok pub/forkostrestaurant. Frokosten er veldig enkel men god.
Første dag kom vi til hotellet i 12-tiden. Fikk låst inn koffertene (oppbevaringsbokser til DKK 5 pr. time) og gikk på Hard Rock Cafe for en kraftig lunsj. Rommet var ledig fra 15, og etter en del viderverdigheter var vi på veg mot Roskilde i 18-tiden. Gutta hadde som mål å få med seg Slayer kl. 19:30 og det holdt akkurat siden vi akkurat misset festivaltoget og ventet nesten 30 minutter på Roskilde stasjon. Vi «gamle» tok en øl på utsiden av sceneteltet og hørte mer enn godt nok der.
Etterpå var det Red Hot Chili Peppers som spilte på Hovdescenen. Har egentlig ikke hatt noe stort forhold til bandet, men kjenner de store låtene. Det var høy allsangfaktor, men vokalisten var uinspirert, så det var bassisten Flea som dro showet. Men uansett hvor mye han spratt rundt (sprek mann!) i rare fargerike klær og kortklipt rosafarget hår med blå prikker så tok det liksom ikke helt av. Etter det tuslet vi hjem, men vi hadde glemt å sjekke togtidene, så det ble en dryg ventetid siden togene går hver time. Heldigvis går de sene togene helt inn til København H, så en slipper å bytte i Roskilde.
Neste dag var det helt klart at vi skulle se svenske Blues Pills kl 13:00. da vi kom til Roskilde var klokka 12:45 og det var 25 min til neste tog til festivalplassen. Så da ble det å gå til fots. Vi brukte 25 minutter kjapp gange så vi mistet bare de første to låtene. Blues Pills spiller fantastisk 70-tallsinspirert heavy blues. Ikke akkurat det mest salgbare i dagens musikkmarked, men duverden som det fungerer live! Etter det var vi innom Uncle Acid & The Deadbeats. Greit nok, for en stund, men det blir for mye gitarøsing i lengden. Så vi tuslet bort for å se Hip-Hop-gamlingene i House of Pain på hovedscenen, det var mye «fucking motherfucking motherfucker» og desperat høyt. Sånn hørselvernhøyt utendørs langt unna fra scenen er ikke noe særlig. Så etter en låt ruslet vi ned til en mindre scene og koste oss med litt øl & nachos med Gaye Su Akyol i som bakgrunnslyd.
Så var det tid for P.J. Harvey. Egentlig en fantastisk artist, men det er avansert og seriøst og går ikke helt sammen med å slange seg i gresset med en øl. Hadde nok passet bedre i Olavshallen for min del. Så en kaffe og litt muffins før det braket løs med Kvelertak. Elendig lyd, stor stemning, et band som gav alt tross tydelige tekniske problemer med lyden. Respekt! Etter det hadde vi fått nok, så vi tok toget tilbake til byen, mens ungdommen fortsatte med Tenacious D og Ghost. Kjempefin dag. Nå gleder vi oss til Neil Young.