Topp7 2017

Alle byer med respekt for seg selv har i disse dager en kopi av 7-fjellsturen i Bergen. Så også Trondheim. Selv om antall høydemeter ikke kan konkurrere med originalen, er det en sprek tur Trondheim varter opp med. Selv har jeg egentlig ikke så stor sans for å gå i slike messemønstringer det var opp mot 3000 deltagere), så ble jeg overtalt av den ene sønnen min som hadde gått turen i fjor, til å være med.

Starten: Nidarøhallen (0:00:00)

20170611_084434

Nettopp startet


Vi startet ved Nidarøhallen – eller Trondheim Spektrum som den heter i disse dager – på Øya ca. 08:45 med drikke og matpakker og utrustning til litt assortert vær. Opp Steinberget traff jeg på en gammel bekjent, så turen opp til Lille Gråkallen gikk egentlig greit mens praten gikk.

Topp 1: Lille Gråkallen (1:49:34)

Liten skuffelse her. Posten var ikke på toppen, men ca 20 høydemeter lavere, der Akebakken starter, rett ved Studenthytta. Uansett vi var veldig fornøyde med oss selv etter turen opp. Ved Skistua vanket det drikke og bananer og dotur.

Topp 2: Henriksåsen (2:15:22)

Å kalle dette en topp er vel kanskje litt for snilt mot Henriksåsen, men den har jo et høyeste punkt, og 7 topper skal en slik tur ha, så da så. Lett terreng fra Skistua og ikke langt å gå, så dette kan vel egentlig kalles en hvile-etappe.

Topp 3: Storheia (3:58:19)

DSC_1741

Kø før nedstigning til Skjelbreidalen

For å få til litt opp-og-ned har arrangørene lagt ruten til Storheia fra Henriksåsen via Grønlia. Ingen turgåer ved sine fulle fem hadde valg å gjøre det slik, men det gir jo ekstra høydemeter, så da så…. Det var et nedfallstre over stien videre fra Grønlia som lagde en flaskehals, så her stod vi faktisk i kø for å foreta nedstigningen helt ned til Skjelbreidalen. Oppover mot Kvistingen begynte det å ane meg hva flere tusen vandrere gjør med stien etter en regnfull natt. det begynte å bli sleipt og den våt gjørmen klabbet under skoene så de ble skikkelig glatte på stein og klopper. Mine gamle orienteringssko med stålpigger ble plutselig dypt savnet. Men vi kom da oss opp til Storheia som også er turens høyeste punkt med litt gjørme på knærne og med relativt tunge hjerteslag. Her tok vi oss et måltid og kakao.

DSC_1745

Fin utsikt fra Storheia

Topp 4: Gråkallen (6:06:39)

Bratt ned fra Storheia og så greitt terreng til veien som fører til Elgsethytta. Deretter på nordsiden av Vintervannet før den bratte oppstigningen til Gråkallen. Var innom Skistua for mer drikke og en banan igjen. På dette strekket var det ryggen som kranglet. Følte sterkt behov for å legge meg ned for å strekke den, men det var smått med muligheter på veien. Fra Skistua regnet det og vi måtte kle oss deretter.

Topp 5: Tikneppen (7:37:18)

Turen ned fra Gråkallen ned til Kobberdammen var vond, vrang, bratt og glatt etter at tusenvis hadde sklidd ned der før oss. Uansett, ryggen sluttet å krangle, regnet sluttet så vi kunne lette antrekket og på Tømmerdalstorget var det drikke å få igjen. Deilig vann i stedet for sånn sportsdrikk. Det gav nye krefter, så vi hadde fint driv opp til Tikneppen hvor vi satte oss ned for litt mat og kakao igjen.

Topp 6: Geitfjellet (8:13:45)

Turen fra Tikneppen gikk også greitt, ned til Driftsvegen og over til Lavollen for den tok stien opp til Geitfjellet. Litt regn og vind på Geitfjellet så vi måtte kle på oss igjen.

Topp 7: Våttakammen (8:45:40)

Turen fra Geitfjellet er jo grei, men virket uendelig mye lengre enn sist jeg gikk her. Den kan jo ha noe med at dette begynte å røyne på etter mer enn 8 timer på beina. uansett, vi kom da fram og tok en siste lille pause får «sjarmøretappen» inn til mål.

DSC_1751

Byen sett fra Våttakammen

Mål: Nidarøhallen (9:52:31)

Snakk om «sjarmøretappe». Trassen som var valgt var bratteste sti ned til Strandlinja. Nå gjorde det vondt i både fotblad og tær. heldigvis er stien bred slik at det var mulig i sikk-sakke seg ned. Dette var vel egentlig den verste biten for meg. Vel nede på Strandlinja begynte ganglaget mitt å bli litt «stivt», men jeg så en del andre som slet med det samme. Så også uforskammet spreke folk som jogget forbi….. Så var det Driftsveien og Vestoppfarten, strake vege over Ila og til Nidarøhallen! Rimelig fornøyd, og avkommet hadde brukt 35 minutter kortere tid enn i fjor.

topp7

Topp7-traseen

20170613131038-97205-profile

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Fottur

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s