mars 2018 – Bernts turblogg

Vi hadde bestemt oss allerede før jul, at dette året skulle vi reise kjerringa etter turen i 2016 og dra på skikkelig påsketur. Vi forberedte oss med å gå en del turer i marka på 15-20 km med sekk for at vi ikke skulle være helt utrent og diskuterte litt turalternativer. Vi hadde både Sylane, Dover-Rondane og Hardangervidda på tegnebrettet. En viktig faktor for oss er muligheten for offentlig kommunikasjon i begge ender og at vi går «fra A til B«. På samme måte var det viktig med fleksibilitet slik at vi kunne justere turen i forhold til værmeldingen i siste liten, legge inn hviledager om nødvendig osv. Etterhvert landet vi på å gå fra Stugudal til Storlien. Riktignok ville det bli med sola i ryggen, men det var ikke noe bussforbindelse fra Stugudal helgedagene i påsken, mens det går tog fra Storlien hver dag. Vi allierte oss med bekjente som har hytte i Stugudal som vi kunne bruke som utgangspunkt med start palmesøndag. Like før påskehelga ble det klart at det ville bli drittvær palmesøndag men fint hele påskeuken, så vi utsatte startdagen til mandag.

Dag 1: Trondheim – Stugudal

Turen startet med buss til Stugudal palmesøndag ettermiddag. Etterhvert som bussen kjørte opp igjennom Tydalen var det klart for oss at det var helt riktig å utsette turen en dag. Snø, sludd og vind er helt ok gjennom et bussvindu, men ikke like festlig å gå på ski i. Vi ble tatt godt imot og fikk middag og rakk en liten tur på «After-Ski»-lavvoen på Væktarstua hvor vi tok noen øl. Lavvoen stengte tidlig (heldigvis 😊).

Dag 2: Stugudal – Nedalshytta (15km)

Mandag våknet vi til -18°C og strålende solskinn. I løpet av frokosten steg temperaturen til over -10°C og vertskapet kjørte oss til Rotåtjønna slik at vi slapp å labbe opp bjørkelia gjennom hyttefeltet. Og dermed startet eventyret. Knallblå himmel, krittvit snø, gnistrende føre og Blåswix) under skiene (Blåswixen var forresten i mykeste laget og lugget litt, så jeg burde vel ha brukt grønn, men det er også greit med godt feste når det går mye oppover). Etterhvert svingte scootersporet av fra vintermerkinga og etter en liten disputt med avstemming valgte vi å følge merkinga. Det var det ikke mange som gjorde (Kun vi og 3 til som vi observerte). Alle de andre fulgte scootersporet som gikk langs vannet og over isen.

EDIT 2018-04-02: Og her er årsaken til at nesten alle de andre som skulle fra Stugudal til Nedalshytta valgte scootersporet i stedet for merkaløypa: https://www.tt.no/artikler/nyheter/8590-skispor-til-nedalshytta-i-paska/
Jaja…. det var nå en fin rute vi valgte også (og så er det jo kjedelig å gå 3-4km over isen).

På Nedalshytta ble vi innkvartert i selvbetjeningsannekset. Det var bare vi som bodde der, så der hadde vi stue, kjøkken og to soverom for oss selv. Etter en dusj og badstu disket Nedalshytta opp med en 3-retter med fiskesuppe til forrett (Toro?), stekt ørret til hovedrett og «artigkake» til dessert (tviler på de hadde hatt i det jeg assosierte med navnet 😉). Etter en vakker solnedgang tok vi kvelden.

P3263209 — Med dagens mål i det fjerne. Nedalshytta ligger ved foten av Sylmassivet.

P3263227 — Hvite vidder under Skardørsfjella.

Betty stopper vottene mine i annekset på Nedalshytta.

Dag 3: Nedalshytta – Storerikvollen (22km)

Samme strålende kalde været. Vi la ut etter frokost på det vi visste ble den lengste dagsetappen. Kroppen var rimelig mør etter dagen før. Uvant å gå så lenge med sekk tydeligvis. Denne dagen protesterte kroppen en del på det den ble utsatt for, men jeg kom da gjennom det. Ikke så mange folk i løypene, men vi møtte TTs førpåsketur da de hadde en fotoseanse med Sylmassivet i bakgrunnen. Naturen her oppe rundt 1000 m.o.h er helt fantastisk. Store vidder, utsyn i alle retninger og med Sylmassivet tronende midt i det hele.

Vi brukte 7.5 timer denne dagen og det var godt å komme i hus på Storerikvollen. Vi hadde bestilt et rom kvelden før da vi var på Nedalshytta så innkvarteringen var i orden. Dagens meny var tomatsuppe, kjøttkaker og noe som skulle ligne tilsørte bondepiker til dessert. Før vi gikk til ro, bestilte vi rom og middag på Blåhammaren.

20180327_131315 — Rast med Storsylen i bakgrunnen.

P3273247 — På vei over myrene nord for Essandsjøen.

P3273256 — Sylmassivet i kveldssol under en nesten full måne.

Dag 4: Storerikvollen – Blåhammaren (17km)

Nok en dag med kaldt klart vær. Vi la ut etter frokost og nøt både sol og utsynet mot Sylmassivet i sør. Etter at vi krysset grensen begynte det å blåse, så vi spiste lunsj i vindskyddet svenskene har der. Deretter begynte oppstigningen mot Blåhammaren. Det blåste etterhver friskt fra øst så vi måtte kle oss bedre i kulden. Men vi labbet da jevnt og trutt opp til hytten på 1086 m.o.h, og vi hadde god tid til noen øl, dusj og badstu før middag. Badstuen har forøvrig et panoramavindu med en fantastisk utsikt ut over fjellene nordover.

Blåhammaren er kjent for maten, og vi ble ikke skuffet. «Röding» til forrett, roastbeef av rein til hovedrett og solbærsorbet til dessert. Og en velbalansert vinpakke til. vakker utsikt over Sylmassivet denne solnedgangen også.

P3283272 — «The long and not so winding road…»

P3283278 — Riksgrensen er skiltet, om enn noe værbitt.

P3283292 — På vei opp mot Blåhammaren med Sylmassivet i sør.

Dag 5: Blåhammaren – Storvallen (15km)

Enda en dag med nydelig kaldt vær, men fremdeles en del vind. Snøen var blåst bort, så det ble en hard nedkjøring fra Blåhammeren ned mot Enan. Mye sikksakking for å holde kontrollen. Møtte en god del folk som var på vei opp til Blåhammaren på dagstur. Nede ved Enan (som vi hadde krysset en gang før, ved riksgrensen) fant vi an gapahuk som var lun og varm i sola. Der lunsjet vi skikkelig. Deretter bar det over Rundvalen til Storvallen hvor vi skulle overnatte på en hytte hos kjentfolk. Der var det øl, vin, grilling av pølser og full Skjærtorsdagsfest.

P3293294 — Betty og John Arvid klar til avgang fra Blåhammaren.

P3293303 — På Rundvalen med Blåhammaren i bakgrunnen.

Dag 6: Storvallen – Storlien (6km) – Trondheim

Noe varmere dag med mindre vind, men fremdeles strålende vær med kuldegrader og blåswixføre. Det ble en sen start (ikke så lett å komme tidlig i gang dagen etter en fest), men det hadde ikke så mye å si siden det var en kort etappe til jernbanestasjonen på Storlien. På Storlien spiste vi «Le Ski hamburger» på Le Ski og ventet der til toget gikk til Trondheim. Alt i alt: En helt fantastisk tur i en heltfantastisk påske.

P3303317 — Siste motbakke før nedkjøringen til Storlien.

20180331_112505 — Og slik så vottene mine ut til slutt.

Vi har valgt a kalle turkonseptet vårt «Tur fra A til B ved hjelp av AtB». Det går helt enkelt ut på at vi bruker offentlig kommunikasjon til utgangspunktet A, går til målet B og så offentlig kommunikasjon hjem. (Dvs. enkelte ganger har turen gått helt hjem). Vi synes det gir en ekstra dimensjon til turen når den har et mål som ikke er utgangspunktet og vi har holdt på med dette over flere år nå. Det begynte med skiturer, men nå gjør vi det med fotturer også. Det siste inspirert av pilegrimsvandrere vi har blitt kjent med.

Denne søndagen valgte vi en nytt utgangspunkt: Trolla. Turen gikk fra Trolla, over Tømmerdalen og Svahylla til Klefstadmyra. Lite folk å se i denne delen av marka. På Klefstadmyra så vi det gikk skispor i retning Kudalen så vi valgte den ruten mot Elgsethytta. Det er nærmere 20 år siden jeg gikk denne ruten. Den viste seg å være mer kronglete enn jeg husker, men kanskje det kommer av at jeg har blitt nærmere 20 år eldre? opp igjennom Kudalen var det enda færre skiløpere. Vi observerte 3 stykker i tillegg til oss.

Matpausen inntok vi på Elgsethytta. Her var det definitvt ikke lite folk. Returen tok vi over Vintervannet og ned Torshaugløypa til Wulumsgården. Derfra tok vi buss nummer 8 til Sentrum. Selvfølgelig var det ikke korrespondanse med buss nr 6 videre, men det løste vi lett med en øl på Egon mens vi ventet.