Sjarmøretappen

Avslutningen på Bettys 50 mil i oktober og november. Jeg har vært med på 6 av etappene:

Denne gangen tok vi buss 55 til Fossegrenda og gikk over til Dragvoll hvor en hel haug «fans» sluttet seg til oss. Derfra gikk turen ned til Gapahuken i Chamonix hvor vi tok en pause. Videre nedom Ranheim Papirfabrikk og til Gapahuken i Pettersenfjæra hvor det vanket champagne til deltagerne. Deretter gikk vi i fakkeltog til restauranten Romantica for en bedre middag. En flott avslutning på et artig og imponerende prosjekt som til og med ble omtalt i Adresseavisen.

Bosbergheia fra «baksiden»

Sov litt lenge så da passet det å ta buss nr. 75 til Byneset for å gå opp i Bymarka fra «baksiden». Første buss utover går nemlig ikke før i 12-tiden fra Sentrum på søndager. Busstoppet som heter Fortuna er et bra sted å starte, her går det sti oppover til Bosbergheia.

Det var en nydelig dag med klar himmel og lav novembersol og tåke over deler av fjorden. Stien opp var god men tildels bratt. Vel på toppen (noe som tok oss litt lengre tid enn planlagt) tok vi nydelig solnedgangsbilder før vi la i vei over myrene til Elgsethytta der vi tok lunsj. Mens vi gikk sank sola bak Trollheimen og myrene begynte å fryse til.

Fra Elgsethytta begynte det å mørkne og siden vi var for sen til å rekke siste bussen fra Skistua og siden vi heller ikke hadde lyst til å gå ned til Butikksenteret eller Lian i mørket – noe som er moderat interessant selvom vi hadde hodelykter – satset vi på å få haik med noen fra Henriksåsen P-plass og ned til byen. Og det slo til. Fin tur.

Tåke over Byneset, men Hangervåttan rager over tåka

Gimse – Øyberget – Udduvoll

Denne søndagen tok vi Buss 38 til Gimse og gikk av på Brekkåsen. Derfra fulgte vi en bekkedal ned til Vollmarka Travpark. Derfra gikk det gjennom gammelt trøndersk jorbruksland over til Brekkemarka hvor det er en av flere mulige parkeringsplasser for de som ønsker å bruke området og kommer med bil. På vei langs nytinte gjørmete gårdsveier møtte vi to travhester på treningstur og en elg i lav novembersol. Fikk ikke tatt bilde av elgen, men Betty fikk da brukt den nye turkikkerten sin til å studere den litt nærmere.

Turen gikk i slynger langs fine stier forbi Onstjønna (hvor det er bord, benker og bålplass) til utsiktspunktet på Øyberget. Her er det også bord og benker og fin utsikt over Øysanden, Byneset og Leinstrand. Etter en rask lunsj fortsatte vi i retning Buvika for å komme oss ned bratthenget over Brekka før det ble mørkt. På veien stakk vi innom startpunktet som ble brukt av hangglidere i sin tid. Her hang det forøvrig en utslitt vindpølse merket «Trondheim Hanggliderklubb».

Ned mot Brekka er det tidvis veldig bratt og tauene som henger på de bratteste partiene er nok nødvendige når det er vått og glatt her. Fra Brekka fulgte vi Pilegrimsleden til Øysand Camping hvor vi tok en øl (ned, de serverer bare alkoholfritt her, men Betty hadde tatt med litt medbragt). Siden målet vårt var å gå 2 mil, fulgte vi Pilegrimsleden til Udduvoll bru. Dessverre går det ikke buss så ofte her så vi gikk over og satte oss til å vente på busstoppet på vestsiden for å vente på buss 40 fra Orkanger. 40 minutter skulle gå i en fei, men bussen var til overmål 20 minutter forsinket så vi ble litt utålmodige på slutten. Å gå langs E39 til neste stopp som var Klettkrysset, fristet heller ikke.

City Syd – Rønningen – Buenget

I jakten på nye turer som innebærer å ta bussen til en endestasjon gå derfra, ble det denne søndagen Buss nr. 18 til City Syd av alle steder. Men derfar var de ikke mange metrene (ca 1000) føstover ør vi stort sett gikk på stier. Over Bjørndalen, om kirkegården ved Kolstad kirke, via Nordmyra og Kastbergan før vi tok nordsiden av Hestsjøen og over til Lauglovatnet.

Derfra gikk det nordover til Vellikvatnet og derfra opp til Rønningen. Ned fra Rønningen tok vi den gamle stien i stedet for den vanlige «motorveien». Deretter fulgte vi Leirsjøstien og gikk veien ned til Leirbrua. Her falt mørket på, så vi måtte på med hodelyktene for å følge stien ned langs Leirelva og til Buenget for å ta bussen hjem.

Kunne godt tenkt meg å ha gått her i dagslys slik at jeg fikk sett fossen i Leirelva. Betty tok et bilde av den noen dager tidligere, men det blir ikke det samme. Forøvrig har jeg ikke funnet noe navn på fossen, men Byåsen Uldspinneri brukte vannet fra 1896 til 1915.

«Idyll» langs en av de mange stiene i Trondheim