Ladestien i regn

Tok bussen til Lade og gikk fra Korsvika og hjem i grått høstvær. Ved Sponhuset støtte jeg på TKK sin søndagstur. 7.7 km.

Storheia i tåke

Tanken var å ta seg en tur på Storheia og deretter Bosbergheia, Elgsethytta og så gå til byen. Storheia (565 m.o.h) er Trondheims høyeste topp fram til nyttår, da det etter sammenslåing med Klæbu blir Kråkfjellet (817 m.o.h).

Starten gikk fra Skistua og det var tett tåke innover. I følge værmeldingen skulle det letne utover dagen. Utsikten fra Storheia var lik null. Jeg tok meg ned den bratte stien på nordsiden av Storheia og rotet litt med stiene. Utrolig lett å gå feil i slik tåke. På vei mot Bosbergheia konkluderte jeg med at det ikke ville bli utsikt der i tåka, myrene var helt mettet av vann, så jeg tok stien direkte til Elgsethytta i stedet.

På vei ned mot byen, rett etter Fjellseter, lette været, men utiskten fikk nå likevel vente til en annen gang. Turen ble på 19 km.

Sommer i Tyrol (og i Bayern)

IMG_20190904_151001 — En Sound-of-Music-pastisj

Planen var å reise ned og krysse Alpene sammen med Betty. Det ble til at jeg sluttet meg til henne i Bayern og vi fikk noen dager i Tysk landbrukslandskap med Alpene i synsranda andre dag.

Turen gikk i jordbrukslandskap, bratte elvedaler, brede alpedaler, mellom høye fjell med snø på, gjennom små landsbyer osv. Det er et helt fantastisk landskap og det hadde vært kjekt å komme hit ned å gå litt mer i høyfjellet og på kryss og tvers. Dagsetappene ble:

5 dager i Bayern og 5 dager i Tyrol. Vi hadde hviledag i Innsbruck hvor Betty fikk kjøpt seg ny sekk siden den gamle var i ferd med i bryte sammen.