Helgetur til hytta for å litt vedlikehold, fiske og bading. 6 personer på en hytte med 3-4 sengeplasser fikses lett med 2 hengekøyer. Ekstra underholdning blir det når det kommer en tordenbyge kl 4 om natten. Jeg lar bildene tale for seg selv.
Startet turen med en kort etappe hjemmefra og til Solemstjønna. Siden jeg ikke stoler på vannet der oppe, hadde jeg syklet opp 6 l vann kvelden før og lagt opp et depot jeg gjemte i skogen. Greit å slippe å bære det. For resten av turen regnet jeg med at det var gerit å finne vann. Det var fint varmt vær og vi satte opp teltet på en liten halvøy, bare innerteltet i finværet. 6.5 km
Neste dag gikk vi over til Jonsvannet og fulgte veien innover. dagens mål var en gapahuk rett nedenfor Schivevollen ved Hestsjøen (Det er mange sjøer i området som heter Hestsjøen, den vi skulle til ligger mellom Jonsvannet og Draksten). Turen langs Jonsvannet er lang og med mye asfalt, men været var vakkert og vi rastet et par fine steder. Litt klabb & babb med stien fra Drakstenvegen og inn til Hestsjøen, men vi fant utav det (og nå er Openstreetmapp oppdatert). Gapahuken ligger fint til ved Hestsjøen og vi satte opp innerteltet inni gapahuken av mangel på flatt underlag å sette teltet på. 16.4 km denne dagen som ble avsluttet med et svalende bad.
Etter en vakker natt ved Hestsjøen tok vi et morgenbad før turen gikk opp i høyden og i retning av Gjenvollhytta. Fin gammel setervei innover mot Krokvollen, men vi måtte fin-navigere litt siden både setervei og sti forsvant etterhvert. Fra Krokvollen hadde vi ikke bestemt om vi skulle følge skitraseen eller stuen over åsen mot Osvollen. Begge deler var rimelig usynlige, men vi valgte det siste. Etter litt om og men fikk vi tatt oss ned og over myrene og fant en fin sti (ikke på kartet, men er lagt inn i Openstreetmap nå) fra en hytte og ned til veien mot Gjenvollhytta. Like før Gjenvollhytta tok vi veien opp til Hallsetvollen. Den siste halve kilometeren var djevelsk bratt med tunge sekker, men vi kom da opp. Tilsvarende var det bratt og hardt til knær og lår ned til Klæbu på den andre siden. I Klæbu bodde vi hos venner som stilte med mat, øl, vin, dusj og en seng. 14.8 km ble det.
Vi fant ut at marsjen til Øysand ville bli i drygste laget, så vi haiket med vertskapet til Melhus hvor vi bunkret, og så gikk vi vestsiden av Gaula og ned til Øysand i fantastisk vær. En av sønnene kom syklende fra Trondheim og en annen kom med bussen. Vi koste oss i solen, spiste og badet. Men fy…. så langgrunt det er. En går jo nesten til Orkanger før en kan legge seg ned og svømme. Det var sterk pålandsvind og på kvelden ble det faktisk normalt Trøndelagskaldt tross finværet. Dagens etappe ble 9.4 km.
For denn dagen hadde vi bestemt oss for en liten plan-endring. I stedet for å finne et sted i Bymarka for å campe i telt valgte vi å gå inn til Klett og oppe den nye gang- og sykkelveien i Kattemsdalen langs Heimdalsvegen opp til Heimdal. Der ble det middag på restaurant for vi sjekket inn på Quality Panorama Hotel Heimdal, 13.4 km tilbakelagt.
Dette ble den varmeste dagen på vandringen – 30°C i Trondheim. Og det på vår 28-års bryllupsdag. Planen var o gå inn til sentrum, men vi kastet inn håndkleet ved Nedre Leirfoss og tok bussen inn til byen. Siden vi skulle overnatte og spise fin middag på Hotell Britannia måtte vi shoppe litt rene klær slik at vi tok oss sånn noenlunde ut. Denne dagen ble det 5.7 km.
Summa summarum: En slitsom og fantastisk måte å feire bryllupsdagen på. Og for en lykke å sove i myk god seng på et rom med air-conditioning etter en slik tur i fantastisk sommervarme. Dage etter var det fin frokost i Palmehaven og bussen hjem.
Vi måtte tilbake til Skardhaugen. Avkommet sov i hengekøye og vi i telt. En nydelig torsdag. Vi tok bussen til Hammersborg og gikk Keiserstien og Strandlinjen til Skardhaugen. Kom fram på ettermiddagen så vi kunne velge de beste plassene. Etterhvert kom det en del mer folk. Dagen etter pakket vi sammen etter frokost og gikk til theisendammen for et bad. Deretter ned til Ila og bussen inn til byen hvor vi kjøpte shorts til Betty, nye fjellsko til meg og et nytt liggeunderlag til Betty. Deretter tok vi bussen ut til Østmarka og gikk til Ladekaia hvor vi lunsjet sammen med resten av familien som vi hadde avtalt å møte der. Til slutt gikk vi Ladestien hjem.
Dette er ikke en treningsblogg og kommer ikke til å bli en treningsblogg heller (tor jeg).
Men høsten 2019 ble jeg «lurt» til å begynne med 4×4 kondisjonstrening i forbindelse med en konkurranse på jobben. Noen som også avstedkom en artikkel i Adressa. Det hele er basert på et forskningsopplegg ved Cerg ved NTNU. Her er en video som presenterer teknikken:
Jeg bruker en bakke rett i nærheten av der jeg bor, passe langt unna slik at jeg får varmet opp, så de aktive pausene blir noe lenger for at jeg skal rekke ned til starten av bakken igjen. I følge en av forskerne ved NTNU som holdt et foredrag på jobben om temaet, gjorde det ikke noe om de aktive pausene var lengre. Jeg brukte også appen Myworkout (betalt av jobben gjennom helseforsikringen, kan også brukes gratis, men med redusert funksjonalitet). Med den kan jeg få regnet ut biologisk alder eller kondisjonsader (se bl.a. her).
Jeg startet med rask gange og en biologisk alder på 66. Ikke skremmende mye høyere enn min egen alder. I vinter har jeg fulgt opp med tredemølle, men jeg synes ikke det er like effektivt som å gå/løpe i motbakke. Etter at treningssentrene stengte pga Covid-19, la jeg om til et løpeprogram med mål om å løpe 5km i juni. NB: Jeg har ikke løpt så langt uten pauser på et ukjent antall tiår. Jeg har sluttet å bruke appen siden det er upraktisk å dra på mobilen med sommerlige treningsklær, men jeg har så mål å teste biologisk alder med appen en gang i måneden. Ved siste test viste den 30 år (Det betyr at jeg har et oksygenopptak (VO2MAX) som en 30-åring), da løper jeg ca 40% av intervalldraget, resten er rask gange. Og det er jo ikke ille.
Uansett, etter 12 uker med 3 ganger i uken med forsiktig løpstrening og 2 ganger i uke 4×4, løp jeg min første 5km på veldig mange år (sannsynligvis siden militærtjenesten). Veldig fornøyd med meg selv nå.
Og det vanket selvfølgelig premie: En Garmin fēnix 6X Pro Solar (som selvfølgelig ble brukt under løpet).
Neste mål er å forbedre tiden på 5km og neste år å delta på en etappe på jobblaget på St. Olofs-loppet.
For noen år siden gikk vi Østerdalsleden fra Torgård og inn til Nidraosdomen. Har lenge lurt på å vandre flere deler av den. Så vi planla å ta toget til Ler stasjon og så følge Østerdalsleden til Torgård. Vi krysset leden da vi gikk til toppen av Vassfjellet i 2018.
Vi har også erfaring for at det kan være en del snø i området, men tenkte at nå når det var bikket over til juni burde det være greit nok. Det var godt og varmt da vi gikk fra Ler stasjon, og vi kom inn på leden etter ca 2 km. Vi passerte pilgrimsmerket ved Krikflå og fra Midtflå stiger leden bratt opp noen hundre høydemeter.
Etter at den verste stigningen var unnagjort, gikk vi innover Vassfjellet hvor var det en god del myr, men telen var ikke gått ut av bakken ennå, så det var greit å gå. Men den telen var jo et hint om noe. Etterhvert som vi kom oppover i høyden måtte vi forsere flere og flere snøflekker som lå igjen, så det gikk ikke spesielt fort med oss. Da vi kom dit leden krysser Vassfjellvegen fant vi oss et fint sted å spise lunsj og gjorde opp status. Jeg regnet med at det var enda mere snø innover langs Øyesteintjønna og det var langt på dag og vi var ennå ikke halvveis til Torgård. Det ble til at vi etter lunsj gikk veien ned til Kvål med et løfte om å komme tilbake for å fortsette turen en annen gang.
2. pinsedag er ikke Kvål verdens navle akkurat, så vi fikk slå ihjel to timer på en bensinstasjon mens vi ventet på buss til Trondheim. Vi var inne på tanken om å haike, men det slo oss at det var vel ikke særlig mange som tok på fremmede i disse koronatider, og ikke ville vi sitte på med fremmede heller. Så da ble det buss (toget gikk enda senere).
14.4 km ihht Garmin.
Bernts turblogg 