Skiføret var borte…. så på den siste dagen i februar ble det tur på Ladestien i stedet. Tur- retur Ladekaia (som forøvrig var stengt). Det var et yrende liv i Ringvebukta og folk så ut til å nyte «våren». Men, vi vet alle at det kan komme veldig mye snø både i mars og april, så skitur blir det sikkert igjen.
Etter å ha fulgt en tråd på Fjellforum om kvistbrennere bestemte jeg meg for å prøve å lage en. Den ligner jo veldig mye på Peko Pe som er en større sak jeg hadde for mange år siden og brukte som lavvo-ovn. Peko Pe var oppfinnelsen til en Paal Wendelbo som ville gi folk på den afrikanske landsbygda en mer energieffektiv ovn til å lage mat med. Det var en enkel ovn som enhver landsby-smed kunne snekre sammen av to malingspann av litt ulik størrelse.
Og så ble det jo mildvær. Da jeg kjøpte skiene jeg bruker nå, kjøpte jeg Åsnes Gamme 54 BC slik at jeg kunne bruke kortfeller i stedet for klister. De fellene jeg kjøpte da var nylonfeller som hadde en horribel dårlig gli, så de har ikke vært mye brukt. Kun til lange oppoverbakker på lengre påsketurer. Så jeg fikk omsider etter 4 år ut fingeren og kjøpte meg Åsnes X-Skin 30mm Mohair feller. De fungerte mye bedre selv om de lugget litt i nedkjøringene.
Og for en dag! Sol, 9°C og fantastisk påskestemning i marka. Vi startet fra P-plassen i Storsvingen og gikk runden om Løkkåsen. Fant oss en solhelling ved Vintervassmyra, drakk kakao, spiste appelsin, myste mot sola og testet kvistbrenneren som fungerte utmerket. Hadde samlet litt lite tørr kvist så det var greit å ikke være avhengig av den for koke vann. Dessuten har jeg ikke laget et stativ til kaffekjelen heller. Det får bli neste prosjekt.
Det eneste jeg stusset over den dagen var at det var greit med parkering og mye mindre folk i marka enn forrige søndag, men det er kanskje vinterferien.
Nok en midt-i-pandemi-uken-skitur. Denne gangen i Malvikmarka. Startet fra P-plassen ved Abra-hallen. Fine løyper som vedlikeholdes av Hommelvik IL ski, men det blåste kraftig denne dagen, så løssnøen var borte og løypene harde. Lunsjen tok vi Eriksbu på Skarpåsen. Greit med en gapahuk når det blåser kraftig. Her har jeg vært to ganger før på sommerstid. I 2017 og i 2018.
Standardtur på gnistrende skiføre, folksomt i Marka, men fint var det.
Lørdagstur med gode venner. Vi tok Ranheimsrunden, men med et ekstra sløyfe om krigsminnesmerket på St. Hanshaugen hvor Tore holdt et foredrag for oss om kontakten han hadde hatt med slektningene til Pavel – en ung russisk soldat som ble gravlagt her. Pavel ble knapt 20 år gammel og døde av mageinfeksjon kun et par måneder etter at han kom som krigsfange til leiren ved Charlottenlund. Gravene ble flyttet i 1952, Jugoslavene til Moholt og Sovjeterne til Lademoen. Strinda Historielag har en lengre artikkel om stedet årboken fra 2008.
Etterpå fulgte vi Ranheimsrunden til lunsj i gapahuken i Pettersonfjæra før vi fulgte fjorden tilbake. Totalt 10 km.
Så fikk vi omsider gått Vårløypa i år igjen. Denne gang på en hjemmekontor-onsdag. Kald dag, ned i -13°C viste termometeret som hang på sekken. Egentlig har vi pausene utendørs for tiden pga, Covid-19, men vi var nokså sent i gang så det begynte å bli svært så kaldt på bena da vi kom til Elgsethytta, så vi satte oss inne likevel. Der var det romslig med plass og fyr i ovnen. Solen gikk ned før vi kom oss tilbake til Henriksåsen P-plass. Som egentlig er et litt rart navn siden det er et stykke fra parkeringsplassen til Henriksåsen, og Vintervassmyra ligger i mellom. Da jeg var ung ble stedet kalt «Kumlokket», men det navnet er det visst ingen som bruker. 11 km i dag.
Ny skisøndag, og nok en gang fra Storsvingen P-plass. Det var tåke (egentlig frostrøyk) i byen og helt opp til Storsvingen hvor turen startet. Mye folk ut på tur og etterhvret kom sola igjennom. Etterhvert som det klarnet fikk vi et spill av iskrystaller som reflekterte sollyset i lufta rundt oss. Dessverre helt umulig å fortografere.
Vi lunsjet på Henriksåsen og så åsene mellom oss og Vassfjellet dukke frem etterhvert som tåka la seg lavere. Tilbake ved Storsvingen tok Betty bilen og jeg koste meg med nedkjøringene ned til ferista hvor hun plukket meg opp. Det var kaldt i kinnene, men godt å kjenne at skiferdighetene sitter sånn noenlunde. Var litt ute å kjøre pga litt for høy fart i den skarpe svingen ned til Femstikrysset, men jeg det var bare en liten ustødighet og jeg holdt meg på beina. 11 km totalt. -4°C før lunsj, -9°C under nedkjøringen til Ferista (Jeg registrerer temperatur med en Garmin Tempe som jeg har bak på sekken. Kjekk liten unyttig gadget).
Bernts turblogg 