19. juli – 28.juli 2021
Dag 1: Trondheim – Soknedal (79 km)
Startet hjemmefra i litt hustrig vær, så det ble etterhvert hansker og regnbukse. Det gikk på fine sykkelveier til Melhus hvor vi hadde turens første pit-stop. Gode løsninger for syklister i det nye Klett-krysset. Vi fulgte den skiltede sykkeltraseen til Støren som med få unntak var greit skiltet. Men en omkjøring pga ny E6 var såpass dårlig skiltet at vi havnet i hagen til en vennlig kar som forklarte oss veien og som fortalte at alle syklister som ikke var lokalkjent havnet hos han. Han vurderte å sette opp et eget skilt der vi tok feil.
Vi inntok lunsj i veikanten ved Kvål. Vi har med oss stoler og tilhengeren min fungerer som bord, så vi er ikke avhengige av noen fasiliteter. På Støren tok vi oss en velfortjent øl og forberedte oss mentalt på Soknedalen. Etter Støren var vi nødt til å sykle E6 noen km til Korporals bro. Det var turens første møte med biltrafikken i fellesferien. Det gikk relativt greit. Fra Korporals bro syklet vi gamle E6 langs Sokna som hadde veldig liten biltrafikk nå som Soknedalstunnelen har åpnet. LIke før Soknedal sentrum hadde vi en liten pause på et «legendarisk sted:
Ved det som en gang i tiden var BP-stasjon (BP = British Petroleum) stoppet vi for å fylle bensin da vi flyttet til Ørsta i 1963. Jeg tisset bak hjørnet på stasjonen, og det gjorde jeg i dag også, 58 år senere! Nå er huset forfallent og naturen tar over og det er veldig lenge siden det var en bensinstasjon her, men byggene er fremdeles i BP sine farger slik jeg husker BP-stasjonene: Hvite bygg med grønne lister.
Fra Soknedal fulgte vi grusveien på vestsiden av dalen og en liten km langs E6 til Gullvåg Camping, hvor vi rigget oss til med telt og tarp og middag.
Dag 2: Soknedal – Driva (66 km)
Dagen startet med regn. Vi brøt leir og syklet noen km langs E6 før vi tok over til grusveiene øst for E6 som vi fulgte til Berkåk. Omtrent samme trasé som vi gikk i 2018. Fra Berkåk slapp vi oss ned alt for mange høydemeter etter en gammel O-løpers smak for å følge veiene på vestsiden av Orkla og E6. Fine veier helt fram til Oppdal. På Oppdal spiste vi middag på Perrongen. Vi prøvde også å finne oppdalstrollet for avfotografering, men vi fant det ikke der det skulle ha vært. Det viste seg at det var rett i nærheten uten at vi fant det.
På vei sørover fra Oppdal stakk vi innom foreldrene til samboeren til yngstemann hvor vi fikk en øl og en kaffe. Deretter syklet vi på ny sykkelvei til Smegarden camping hvor vi overnattet da vi gikk Oppdal-Hjerkinn i 2018.
Dag 3: Driva – Hjerkinn (48 km)
Dette ble E6-dagen. Tett sommertrafikk og selv om 95% av bilførerne oppfører seg, er det nok idioter ute til at vi syklet mye med hjertet i halsen. Og vi var nok oppe med langfingeren innimellom. Dessverre er det ikke mange alternativer til E6 opp Drivdalen til Hjerkinn, men noen avstikkere fikk vi, bla. mellom Drivstua og Vårstigen var det en idyllisk grusvei langs Driva.
Her også valgte vi et «legendarisk sted»-stopp (i tillegg til at man skal se seg litt om, er det også greit å slippe bilene for en stakket stund). «Lapp camp» i Drivdalen har jeg passert i bil som barn og voksen utallige ganger, men aldri stoppet her. Og det er jo helt klart en turistfelle, så vi nøyde oss med å ta noen bilder ved inngangen.
Lunsjen ble inntatt på rasteplassen ved det søndre startpunktet til Vårstigen. Videre stoppet vi selvfølgelig for en avfotografering av Snøhetta som selvfølgelig var uten skyer for anledningen. På Hjerkinn taok vi av mot Folldal for en øl og en Jäger på Hjerkinn Fjellstue før vi syklet gamlevegen til Hageseter Turisthytte som etterhvert har blitt yndlingsstedet vårt på Dovre, og hvor vi selvfølgelig fikk rommet «vårt» som vi også hadde i 2019 og 2020.
Dag 4: Restitusjon på Hjerkinn
Kosedag i fint, men vindfullt vær på Hjerkinn. Vi traff Pilegrimsprest Einar Vegge ved frokosten og fikk en lang god prat med ham. Vi ruslet litt i nærområdet, badet i Hegglingen, vasket klær og spist Guri Ruste (innehaveren) sin moskusburger. Den stod ikke på menyen, men Betty hadde på forhånd bedt om det, så Guri laget det spesielt til oss.
Dag 5: Hjerkinn – Lesjaskog (76 km)
Varm fin dag. Ikke ofte en kan sykle over Dovre i 20°C og nesten ikke vind. Fine grusveier og godt skiltet fram til Dombås slik at den eneste kontakten vi hadde med E6 var lyden og 2 kryssinger. På Dombås lunsjet vi på Frich’s Kafeteria og gjorde litt handling av nødvendige varer (les: vin & mat).
Fra Dombås syklet vi gang- og sykkelveier langs E136. Her nede i dalen var det nesten alt for varmt til å stoppe, den eneste svalende vinden fikk vi når vi syklet. Langt men men vakkert opp/ned dalen mot Lesjaskog. «Opp» siden Lesjaskogsvatnet er kilden til Gudbrandsdalslågen (og Rauma), og «ned» siden vegen er en lang slak nedoverbakke fra Dombås til Lesjaskog.
Etter Lesja stoppet vi på Avdemsbue etter anbefaling fra Guri på Hageseter. Det er et slags landhandel/restaurant/kafeteria/utsiktspunkt med ny og gammel arkitektur. Her delte vi en pizza som het «Litt irritert».
Deretter bar det inn til Lesjaskog og Lesjaskogsvatnet Camping. Vi tok et forfriskende bad i Lesjaskogsvatnet før slo leir og spiste middag.
Dag 6: Lesjaskog – Åndalsnes (61 km)
Startet dagen med et bad i Lesajskogsvatnet, brøt leir og spiste frokost før vi syklet til Bjorli og handlet. Fra Bjorli ble det sykling langs E136, men trafikken var på akseptabelt nivå, og vi valget å ta lunsj ved Slettafossen. Deretter bar den ned Romsdalen i aldeles fantastisk vær. Utrolig vakkert, skarpe frodige grønnfarger i dalbunnen, blågrønn elv, gråsvarte bratte fjell og klar blå himmel. Neste stopp var ved Trollveggen for en liten snack og en pause. Herfra var det gang- og sykkelvei inn til Åndalsnes.
Vi sjekket inn på Trollstigen Resort som er et nokså fancy navn på en campingplass. Vi hadde forhåndsbestilt en leilighet der sån i tilfelle vi trengte å tørke opp i Midt-Norsk regnvær, men alt var jo bare idyll. Men seng og dusj er jo slett ikke å forakte innimellom når man er på telttur.
Dag 7: Turist i Åndalsnes
Denne dagen var satt av til turisme. Vi syklet 5 km inn til sentrum og tok Gondolen opp til Nesaksla, ruslet litt rundt der oppe, tok gondolen ned igjen, spiste på Tindestua og syklet til bake til «resort’en». På returen ble det et bad i Istra.
Dag 8: Åndalsnes – Valldal (50 km)
Startet i fint vær fra Trollstigen Resort innover Isterdalen. Dette var jo etappen vi hadde grudd oss for. Turens crux. Men det gikk veldig greitt. Trollstigen er ikke så avsindig bratt å sykle (dvs. det er bratt på sidene av veien, men det er en annen sak). Og Turistene med bobil eller campingvogn oppførte seg eksemplarisk. Alle tok det med ro. På toppen stoppe vi på turistfellen for en øl og å beundre utsikten.
Deretter syklet vi til det høyeste punktet hvor vi inntok lunsj i den fine været. Etter det trillet vi ned Valldalen. På veien ned stakk vi innom Juvet Landskapshotell med et vagt håp om at de hadde noen avbestillinger, men det hadde de ikke. Derimot fikk vi en hyggelig prat med innehaveren.
Fra Juvet hadde vi noen koselige kilometere på grusvei (etter tips fra innehaveren) før vi måtte inn på asfalten og hovedveien igjen. Ved Hoelsfossen elverk tok vi bilder og syklet så på sørøstsiden av Valldøla. Her var det jordbær- og bringebæråkre så lang øyet rakk og det luktet søtt og sterkt av jordbær. Vi stoppet hos en av produsentene og kjøpte oss en herlig kurv med bringebær.
De siste kilometrene ned til Muri Camping gikk bokstavelig talt på «Bedringens Veg». Dagen ble avsluttet med et bad i fjorden og middag.
Dag 9: Valldal – Sykkylven (52 km)
Nok en finværsdag. Startet dagen med et bad i fjorden. Vi syklet langs fjorden, nokså høyt oppe faktisk, til Liabygda. Noen tunneler på veien, den lengste på 1.6 km , men det gikk fint (bortsett fra støyen da, skal vurdere hørselsvern til neste tur). Vi tok ferja over til Stranda hvor vi handlet litt mer vin og spiste en solid lunsj på Ocean Restaurant & Bar. Veldig god mat.
Vegen videre var opp til Strandafjellet som opplevdes langt drygere å sykle enn Trollstigen. Fantastisk natur med flotte fjell. Vi stoppet for lit handling i Straumgjerdet og syklet til Sjøbakken camping i Sykklyven. Vi badet i fjorden, slo leir og spiste middag,
Sjøbakken er en veldig fin campingplass, men hvor forfallet har satt inn og sanitæranlegget er absolutt under hva en forventer i dag.
Dag 10: Sykkylven – Ålesund (42 km)
Kosedag. Syklet brua fra Sykkylven over til Ikornnes og videre langs hovedveien til Hundeidvik. Forbi en nærbutikk (som jeg returnerte til for å kjøpe is mens vi ventet på ferja), langs et jorde med noen sauer og en lama og til ferjeleiet, hvor det var 40 minutter til neste ferje. Hundeidvik-Festøy går ikke så veldig ofte.
På Festøy byttet vi bare ferje, og tok ferja over til Solavågen, syklet langs sykkelveier til Moa hvor vi handlet middag og syklet inn i Ålesund dit hvor sønnen vår bor.
10 dager på tur, hvorav 8 på sykkel og 2 hvile/turist-dager. Totalt 475 km.
Oppsummering (Lessons learned)
- Ligg godt uti veien når det ikke er greit med forbikjøring. Det får de fleste idiotene til å holde seg i skinnet (men ikke alle, dessverre)
- 80 km er i lengste laget å sitte på en sykkel for slike som oss.
- 80 km er også stort sett så langt vi kommer med 2 batterier hver (650 Wh + 450 Wh) med full campingutrustning og begge med tilhenger.
- Et gel-sete eller sykkelshorts med padding hadde nok gjort sykkeldagen bedre.
- Grus suger mer strøm av batteriene enn asfalt.
- Trollstigen er ikke så bratt å sykle som folk tror (fra Stranda opp Strandafjellet suger mye mer), det er bare bratt ned på sidene av veien.
- 8 meter skjøteledning er for knapt. Legger store restriksjoner på hvor teltet kan stå i forhold til strømuttak.
Bernts turblogg 