Buss til Butikksenteret, og så via Theisendammen og opp til Helkansetra. Vi kom fort nok opp i snøen, men det var greit å gå. På Gietfjellet var det matpause før vi gikk til Våttakammen, ned til Ila og inn til byen. 9km, fin tur.
Måned: april 2022
Påsken 2022 – Røros
Påsken 2022 ble feiret på Røros Hotell. Vi var 9 stk. som kom fra Trondheim og Ålesund. Vi spilte sjakk, yatzee og kort. Vi badet i bassenget og gikk skitur til Storwartz. Og selvfølgelig byvanding med innlagt tur til slagghaugene. Vi spiste lange gode frokoster og herlige middager fra buffet. Og Langfredag kveld så vi Jesus Christ Superstar. En hyggelig og herlig påske.
Vårtur i Vårløypa
Med variert vær og usikre værmeldinger er det bare én ting å gjøre når det slår til med kuldegrader og sol på en torsdag. Ut i marka med en liten takk til en fleksibel arbeidsplass og mulighet til hjemmekontor.
Dagens start var fra «Kumlokket» eller Henriksåsen P-plass som det offisielt heter, selv om det er en kilometer eller to fra selve Henriksåsen. Dette forvirrer ofte folk som ikke er kjent, slik som en liten dialog for noen uker siden:
– Skiløper: «Hvor går denne løypa?«
– Jeg: «Over Henriksåsen til Vintervassmyra».
– «Over parkeringsplassen?»
– «Nei, over Henriksåsen.»
– «Men, parkeringsplassen heter jo Henriksåsen?»
– «Ja, men den åsen der framme er Henriksåsen som parkeringsplassen har fått navnet fra.»
– «Ah. Takk skal du ha. God tur.»
– «God tur!»
Med kuldegrader fra morgenen og et fint lag med nysnø var det fantastisk føre med 3 tynne lag Blå Extra og et tynt lag V45 under skiene.
Vårløypa var ikke kjørt opp (heldigvis, skulle det vise seg) og det var fin gammeldags skiløype innover. God gli og godt feste. Sol , lite vind og passe varmt (rundt 0 grader tenker jeg).
Nesten inne ved Litjheia kom snøskuterene som kjører opp løypa. Fint tenkte jeg. Men neida, de rotet opp mild grovkornet gammelsnø, så da ble det bakglatte ski som klabbet i stedet. Silkeførefølelsen forsvant som dugg for sola.
Men uansett, fabelaktig påskestemning rundt Litjheia forbi Litjkvistingen og til Elgsethytta. Vi inntok lunsj i en lun solvegg på Elgsethytta, ved siden av to unge menn på foreldrepermisjons-skitur med hver sin unge på 9 måneder eller deromkirng. Kunne ikke unngå å høre at det bl.a. ble diskutert bleier og farge på bæsj og sånt. Ære være fedrekvoten! Måtte konservative krefter mislykkes totalt i å fjerne eller redusere den!
Tilbake på bedre føre, tydelig at lufttemperaturen var såpass lav at føret ble «reparert» litt. Betty plukket opp bilen på Kumlokket mens jeg kjørte ned til Storsvingen og ble plukket opp der. Det ble 12 km på meg.
Det hele ble avsluttet med en pils i solveggen hjemme. Finere torsdag skal en lete lenge etter.
Granåsen – Lian
Planen var i gå fra Granåsen via Stykket og til Fjellseter for deretter å kjøre ned til Butikksenteret.
Vi tok oss god tid til frokost, det er ingen som ventet på oss, og solen gikk ikke ned før ca 20. Buss nr. 1 til Tillerterminalen. Der meldte naturen sine behov, og til alt hell viste det seg at det «skuret» jeg tenket å stikke rundt hjørnet på for å tisse, viste seg å vøre en XY-stasjoon som både vra åpen og hadde toalett. Deretter buss nr. 23 til Granåsen.
Det tar litt tid, men vi ser på transporten til og fra Bymarka som en del av turen vår.
Fra Granåsen tok vi via Frøset og Klokktjønna til Stykket. Der konkluderte vi at tross Betty sine smørefrie og mine med kortfeller, så var egentlig føret helt forjævlig – det klabbet noe forferdelig – så da tok vi lunsj under et grantre før vi tuslet burt til Lian, tok trikken til byen, en øl på Egon mens vi ventet på buss hjem.
Egentlig en fin tur. Mye snø og lite folk i marka. 7km.