Værmeldinga var langt i fra den beste, med regn hele dagen. Ikke så det så greitt ut hjemmefra før vi dro heller. Men, som alltid, været er verst sett gjennom en vindusrute. En del nedbør fikk vi, men ikke så ille som meldt.
Jeg har ikke vært på Storheia siden 2019, og da også i tåke. Betty hadde ikke vært her siden 2017, så det var på tide. I mellomtiden har Storheia (565 m.o.h) tapt sin status som høyeste punkt i Trondheim kommune. Etter sammenslåingen med Klæbu, er det nå Kråkfjellet (817 m.o.h) som er høyest.
Restaureringen av stien til Storheia har kommet langt, og det var en fryd å gå den sammenlignet med den gjørmerenna som var her før. Dette prosjektet vil gjøre Storheia mer tilgjengelig samtidig som det reduserer slitasjen på naturen.
Vi startet fra Skistua, og planen var å gå ned via Grønlia til Lian, men stien fra Storheia til Grønlia så skikkelig gjørmete ut, så vi gikk tilbake til Henriksåsen og ned lysløypa til Lianvegen og fulgte den til Lian i stedet. Fin tur i grått vær med lite sikt.
Bernts turblogg 