Gikk denne turen sent i oktober 2019, men i dag var det dags for å ta med Betty på samme turen. Dårlig med busser utover til Klemetsaunet en søndags morgen når de kjører sommerruter, og da er det kjekt å ha en voksen sønn med bil som stiller opp og kjører mor og far ut til startpunktet for søndagsturen.
Det er bratt opp fr Klemetsaunet, men kjempefin sti oppover Styggdalen. Riktignok tar stier av til høyre (til Folfoten) og til venstre (til St. Olavsspranget) så stien oppover mot Herberndammen blir stadig mindre og oppe på myrene er den rimelig vag, uten at det er vanskelig å finne fram.
Det var tåke da vi startet, og hadde håpet å få noen fine bilder på turen oppover, men stort sett er skogen så tett at det er lite å se. Vi rastet ved Herberndammen, og det ble også tid til en liten dukkert før vi gikk ned til Tømmerdalen og videre via Nydammen og opp til Driftsveien som vi fulgte ned til Vestoppfarten.
Kjempefin dag. Stort sett fint varmt vær. Vi belønnet oss selv med en pils i byen før vi tok bussen hjem til Grilstad.
Påsken 2022 ble feiret på Røros Hotell. Vi var 9 stk. som kom fra Trondheim og Ålesund. Vi spilte sjakk, yatzee og kort. Vi badet i bassenget og gikk skitur til Storwartz. Og selvfølgelig byvanding med innlagt tur til slagghaugene. Vi spiste lange gode frokoster og herlige middager fra buffet. Og Langfredag kveld så vi Jesus Christ Superstar. En hyggelig og herlig påske.
Når vi likevel var på Sunnmøre noen dager, med sykler, kunne jeg ikke la være å besøke Ørsta hvor jeg bodde 1963-1966.
Vi røsket sønnen ut av hulen sin, utstyrte han med et ekstra telt vi hadde tatt med og la i vei. Dessverre var ikke været det beste denne lørdagen, med lavt skydekke, så vi fikk ikke sett så mye av de flotte fjellene. Men, vi syklet da fra Ålesund til Solavågen og tok ferja til Festøy. Vi syklet E136 langs Vartdalstranda til Ørsta. heldigvis var den ene ferja ute av drift, slik at bilrekka fra ferja bare kom en gang i timen. Vi lunsjet ved Vartdal kirke, som er festet til bakken med stålstag slik at den ikke skal blåse bort i vinterstormene.
Vi slo leir på Ørsta Camping, spiste middag og kikket på Yr-appen som lovte bedre vær på søndagen.
Neste dag var været betraktelig bedre. Etter et morgenbad i fjorden og frokost brøt vi leir. Vi la returen om Velle Skule (hvor jeg gikk første og andre klasse), innover Mo (hvor vi bodde 1963-1966), opp Follestaddalen, over Standalseidet og bratt ned til Store Standal. Deretter på fin smal asfaltvei langs Hjørundfjorden til Festøy og til slutt retur til Ålesund via Moa hvor vi spiste søndagsmiddag.
122 km totalt.
Vartal kirke. Legg merke til stålstagene.
Inn mot Ørsta med Liadalsnipa.
Velle Skule hvor jeg gikk 1964-1966. Gamlebygningen jeg gikk på brant ned for en del år siden.
Huset på Mo hvor vi bodde 1963-1966. Vi bodde i kjelleren…..
Startet hjemmefra i litt hustrig vær, så det ble etterhvert hansker og regnbukse. Det gikk på fine sykkelveier til Melhus hvor vi hadde turens første pit-stop. Gode løsninger for syklister i det nye Klett-krysset. Vi fulgte den skiltede sykkeltraseen til Støren som med få unntak var greit skiltet. Men en omkjøring pga ny E6 var såpass dårlig skiltet at vi havnet i hagen til en vennlig kar som forklarte oss veien og som fortalte at alle syklister som ikke var lokalkjent havnet hos han. Han vurderte å sette opp et eget skilt der vi tok feil.
Vi inntok lunsj i veikanten ved Kvål. Vi har med oss stoler og tilhengeren min fungerer som bord, så vi er ikke avhengige av noen fasiliteter. På Støren tok vi oss en velfortjent øl og forberedte oss mentalt på Soknedalen. Etter Støren var vi nødt til å sykle E6 noen km til Korporals bro. Det var turens første møte med biltrafikken i fellesferien. Det gikk relativt greit. Fra Korporals bro syklet vi gamle E6 langs Sokna som hadde veldig liten biltrafikk nå som Soknedalstunnelen har åpnet. LIke før Soknedal sentrum hadde vi en liten pause på et «legendarisk sted:
Ved det som en gang i tiden var BP-stasjon (BP = British Petroleum) stoppet vi for å fylle bensin da vi flyttet til Ørsta i 1963. Jeg tisset bak hjørnet på stasjonen, og det gjorde jeg i dag også, 58 år senere! Nå er huset forfallent og naturen tar over og det er veldig lenge siden det var en bensinstasjon her, men byggene er fremdeles i BP sine farger slik jeg husker BP-stasjonene: Hvite bygg med grønne lister.
Fra Soknedal fulgte vi grusveien på vestsiden av dalen og en liten km langs E6 til Gullvåg Camping, hvor vi rigget oss til med telt og tarp og middag.
Tissing ved en fordums bensinstasjon. Bak det samme hjørnet som i 1963.
Betty på vei opp fra Soknedal.
Gullvåg Camping
Med riktig utstyr spiller ikke været så stor rolle.
Dag 2: Soknedal – Driva (66 km)
Dagen startet med regn. Vi brøt leir og syklet noen km langs E6 før vi tok over til grusveiene øst for E6 som vi fulgte til Berkåk. Omtrent samme trasé som vi gikk i 2018. Fra Berkåk slapp vi oss ned alt for mange høydemeter etter en gammel O-løpers smak for å følge veiene på vestsiden av Orkla og E6. Fine veier helt fram til Oppdal. På Oppdal spiste vi middag på Perrongen. Vi prøvde også å finne oppdalstrollet for avfotografering, men vi fant det ikke der det skulle ha vært. Det viste seg at det var rett i nærheten uten at vi fant det.
På vei sørover fra Oppdal stakk vi innom foreldrene til samboeren til yngstemann hvor vi fikk en øl og en kaffe. Deretter syklet vi på ny sykkelvei til Smegarden camping hvor vi overnattet da vi gikk Oppdal-Hjerkinn i 2018.
Langs grusveier mot Berkåk
Betty i fint driv
En velfortjent pils på Smegarden
Dag 3: Driva – Hjerkinn (48 km)
Dette ble E6-dagen. Tett sommertrafikk og selv om 95% av bilførerne oppfører seg, er det nok idioter ute til at vi syklet mye med hjertet i halsen. Og vi var nok oppe med langfingeren innimellom. Dessverre er det ikke mange alternativer til E6 opp Drivdalen til Hjerkinn, men noen avstikkere fikk vi, bla. mellom Drivstua og Vårstigen var det en idyllisk grusvei langs Driva.
Her også valgte vi et «legendarisk sted»-stopp (i tillegg til at man skal se seg litt om, er det også greit å slippe bilene for en stakket stund). «Lapp camp» i Drivdalen har jeg passert i bil som barn og voksen utallige ganger, men aldri stoppet her. Og det er jo helt klart en turistfelle, så vi nøyde oss med å ta noen bilder ved inngangen.
Lunsjen ble inntatt på rasteplassen ved det søndre startpunktet til Vårstigen. Videre stoppet vi selvfølgelig for en avfotografering av Snøhetta som selvfølgelig var uten skyer for anledningen. På Hjerkinn taok vi av mot Folldal for en øl og en Jäger på Hjerkinn Fjellstue før vi syklet gamlevegen til Hageseter Turisthytte som etterhvert har blitt yndlingsstedet vårt på Dovre, og hvor vi selvfølgelig fikk rommet «vårt» som vi også hadde i 2019 og 2020.
Morgenstemning
«Lapp camp» i Drivdalen
Snøhetta
Dag 4: Restitusjon på Hjerkinn
Kosedag i fint, men vindfullt vær på Hjerkinn. Vi traff Pilegrimsprest Einar Vegge ved frokosten og fikk en lang god prat med ham. Vi ruslet litt i nærområdet, badet i Hegglingen, vasket klær og spist Guri Ruste (innehaveren) sin moskusburger. Den stod ikke på menyen, men Betty hadde på forhånd bedt om det, så Guri laget det spesielt til oss.
Samtale med pilegrimsprest Einar Vegge
Bading i nesten 1000 meters høyde
Dag 5: Hjerkinn – Lesjaskog (76 km)
Varm fin dag. Ikke ofte en kan sykle over Dovre i 20°C og nesten ikke vind. Fine grusveier og godt skiltet fram til Dombås slik at den eneste kontakten vi hadde med E6 var lyden og 2 kryssinger. På Dombås lunsjet vi på Frich’s Kafeteria og gjorde litt handling av nødvendige varer (les: vin & mat).
Fra Dombås syklet vi gang- og sykkelveier langs E136. Her nede i dalen var det nesten alt for varmt til å stoppe, den eneste svalende vinden fikk vi når vi syklet. Langt men men vakkert opp/ned dalen mot Lesjaskog. «Opp» siden Lesjaskogsvatnet er kilden til Gudbrandsdalslågen (og Rauma), og «ned» siden vegen er en lang slak nedoverbakke fra Dombås til Lesjaskog.
Etter Lesja stoppet vi på Avdemsbue etter anbefaling fra Guri på Hageseter. Det er et slags landhandel/restaurant/kafeteria/utsiktspunkt med ny og gammel arkitektur. Her delte vi en pizza som het «Litt irritert».
Deretter bar det inn til Lesjaskog og Lesjaskogsvatnet Camping. Vi tok et forfriskende bad i Lesjaskogsvatnet før slo leir og spiste middag.
Fine sykkelveier over Dovre
Mot Lesja
Advemsbue
Dag 6: Lesjaskog – Åndalsnes (61 km)
Startet dagen med et bad i Lesajskogsvatnet, brøt leir og spiste frokost før vi syklet til Bjorli og handlet. Fra Bjorli ble det sykling langs E136, men trafikken var på akseptabelt nivå, og vi valget å ta lunsj ved Slettafossen. Deretter bar den ned Romsdalen i aldeles fantastisk vær. Utrolig vakkert, skarpe frodige grønnfarger i dalbunnen, blågrønn elv, gråsvarte bratte fjell og klar blå himmel. Neste stopp var ved Trollveggen for en liten snack og en pause. Herfra var det gang- og sykkelvei inn til Åndalsnes.
Vi sjekket inn på Trollstigen Resort som er et nokså fancy navn på en campingplass. Vi hadde forhåndsbestilt en leilighet der sån i tilfelle vi trengte å tørke opp i Midt-Norsk regnvær, men alt var jo bare idyll. Men seng og dusj er jo slett ikke å forakte innimellom når man er på telttur.
Slettafossen
Ned Romsdalen
Trollveggen
Tilbakeblikk på Romsdalen og Romsdalshorn
Dag 7: Turist i Åndalsnes
Denne dagen var satt av til turisme. Vi syklet 5 km inn til sentrum og tok Gondolen opp til Nesaksla, ruslet litt rundt der oppe, tok gondolen ned igjen, spiste på Tindestua og syklet til bake til «resort’en». På returen ble det et bad i Istra.
Betty på Nesaksla. Romsdalshorn, Trolltindane og Bispen/Kongen/Dronninga i bakgrunnen.
Trollveggen, Trolltindane og en Paraglider.
Istra med Vengetindane og Romsdalshorn i bakgrunnen
Dag 8: Åndalsnes – Valldal (50 km)
Startet i fint vær fra Trollstigen Resort innover Isterdalen. Dette var jo etappen vi hadde grudd oss for. Turens crux. Men det gikk veldig greitt. Trollstigen er ikke så avsindig bratt å sykle (dvs. det er bratt på sidene av veien, men det er en annen sak). Og Turistene med bobil eller campingvogn oppførte seg eksemplarisk. Alle tok det med ro. På toppen stoppe vi på turistfellen for en øl og å beundre utsikten.
Deretter syklet vi til det høyeste punktet hvor vi inntok lunsj i den fine været. Etter det trillet vi ned Valldalen. På veien ned stakk vi innom Juvet Landskapshotell med et vagt håp om at de hadde noen avbestillinger, men det hadde de ikke. Derimot fikk vi en hyggelig prat med innehaveren.
Fra Juvet hadde vi noen koselige kilometere på grusvei (etter tips fra innehaveren) før vi måtte inn på asfalten og hovedveien igjen. Ved Hoelsfossen elverk tok vi bilder og syklet så på sørøstsiden av Valldøla. Her var det jordbær- og bringebæråkre så lang øyet rakk og det luktet søtt og sterkt av jordbær. Vi stoppet hos en av produsentene og kjøpte oss en herlig kurv med bringebær.
De siste kilometrene ned til Muri Camping gikk bokstavelig talt på «Bedringens Veg». Dagen ble avsluttet med et bad i fjorden og middag.
Tilbakeblikk på Trollstigen og Isterdalen
Ned Valldalen
Hoelsfossen E-verk
Bedringens vei
Leirliv på Muri Camoing i Valldal
Dag 9: Valldal – Sykkylven (52 km)
Nok en finværsdag. Startet dagen med et bad i fjorden. Vi syklet langs fjorden, nokså høyt oppe faktisk, til Liabygda. Noen tunneler på veien, den lengste på 1.6 km , men det gikk fint (bortsett fra støyen da, skal vurdere hørselsvern til neste tur). Vi tok ferja over til Stranda hvor vi handlet litt mer vin og spiste en solid lunsj på Ocean Restaurant & Bar. Veldig god mat.
Vegen videre var opp til Strandafjellet som opplevdes langt drygere å sykle enn Trollstigen. Fantastisk natur med flotte fjell. Vi stoppet for lit handling i Straumgjerdet og syklet til Sjøbakken camping i Sykklyven. Vi badet i fjorden, slo leir og spiste middag,
Sjøbakken er en veldig fin campingplass, men hvor forfallet har satt inn og sanitæranlegget er absolutt under hva en forventer i dag.
Morgenbad i storlått natur.
Utsiktspunkt ved Liabygd
Urekdalstindene
Ladehjørnet i teltet
Dag 10: Sykkylven – Ålesund (42 km)
Kosedag. Syklet brua fra Sykkylven over til Ikornnes og videre langs hovedveien til Hundeidvik. Forbi en nærbutikk (som jeg returnerte til for å kjøpe is mens vi ventet på ferja), langs et jorde med noen sauer og en lama og til ferjeleiet, hvor det var 40 minutter til neste ferje. Hundeidvik-Festøy går ikke så veldig ofte.
På Festøy byttet vi bare ferje, og tok ferja over til Solavågen, syklet langs sykkelveier til Moa hvor vi handlet middag og syklet inn i Ålesund dit hvor sønnen vår bor.
10 dager på tur, hvorav 8 på sykkel og 2 hvile/turist-dager. Totalt 475 km.
Lama på Sunnmøre
Molladalstindane sett fra Hundeidvik
Obligatorisk kost på summørsferjene
Påfyll av C-vitaminer!
Vel framme i Ålesund
Oppsummering (Lessons learned)
Ligg godt uti veien når det ikke er greit med forbikjøring. Det får de fleste idiotene til å holde seg i skinnet (men ikke alle, dessverre)
80 km er i lengste laget å sitte på en sykkel for slike som oss.
80 km er også stort sett så langt vi kommer med 2 batterier hver (650 Wh + 450 Wh) med full campingutrustning og begge med tilhenger.
Et gel-sete eller sykkelshorts med padding hadde nok gjort sykkeldagen bedre.
Grus suger mer strøm av batteriene enn asfalt.
Trollstigen er ikke så bratt å sykle som folk tror (fra Stranda opp Strandafjellet suger mye mer), det er bare bratt ned på sidene av veien.
8 meter skjøteledning er for knapt. Legger store restriksjoner på hvor teltet kan stå i forhold til strømuttak.
Sykkeltur for å teste batteriet til Betty. Vi mistenker det for å være i litt dårlig forfatning, selv om det er mindre enn et år gammelt. Full oppakning for å ha realistisk vekt med tanke på den forestående ferieturen til Vestlandet.
Det er artig å utforske litt nye områder, så vi la turen opp forbi Være og til Hønstad, forbi Vulusjøhytta og videre over til Jervskogen. En utrolig varm dag, og da er det deilig med litt vind i nedoverbakkene. Vi hadde lyst på et bad, men det eneste stedet langs veien som så at som egnet til en kjapp svømmetur uten å gå fra syklene var selvfølgelig opptatt (Skjeltjønna).
Etter å ha støvet ned grusveien fra Jervfjellet tok vi veien langs Nævra. Det krydde av folk i alle mulige (og umulige) badekulper i både Homla og Nævra. Omtrent ved kommunegrensen mellom Malvik og Stjørdal er det ei grind. I tillegg er det lagt opp en svær grushaug over veien (konflikt om veirett?). Det hadde gått greit å passere med 2-hjuls sykkeltilhenger hadde det ikke vært for en parkert bil som blokkerte passasjen, men vi kom da oss forbi med litt krongling.
Koltjønnin
Lunsj-camp
Vi tok pause på et fint anlegg ved Koltjønnin på Næveråsen. Gjerdet inn slik at det ikke var saueskit her, og det var benker og bord, gapahuk, badebrygge og en båt som så ut som om den var til fri bruk (i alle fall var noen av de andre gjestene ute og rodde med den). Bordene var selvfølgelig opptatt i finværet, men sykkeltilhengeren fungerer fint som bord, og de nye campingstolene er gode å sitte i.
Etter lunsj gikk turen ned til Leksdalen og over Svorte og ned til Sørsidevegen ved Bjørga. Her støttet vi på noen «Privat vei»-skilt, men vi satset på at de gjaldt biler. Det var et strekk her med veldig grov pukk så sykkeltilhengeren fik ristet seg skikkelig. Nede på Sørsideveien cruiset vi opp til Hegra hvor SPAR-butikken hadde kald cola og jordbær. Vi shoppet litt småting før vi fulgte E14 (som hadde gang- og sykkelvei opp til brua over Forra) opp til Kil og Sona Camping.
Kjerringa mot strømmen
Sona Camping er liten og hyggelig plass med trær som skjermer mot morgensolen (fint for oss teltere) og alle de nødvendige fasilitetene. Fin badeplass også, men vi fikk klar beskjed om at bading bare var tillatt når det ikke var fiskere der. Heldigvis for oss var det skiltet med «Ingen fisking denne uken» (laksen skal kanskje ha fri den også?).
Ved utpakking viste det seg at den nevnte grovpukken hadde ristet i stykker alle eggene som var i en dertil egnet beholder – men ikke tett. Så det ble en rengjøringjobb. Note to self: Beholderen med egg må pakkes i plastpose! Det ble ikke egg til frokost.
Smågodt på Gjevingåsen
Neste dag sov vi lenge (takk til bjørketrærne) og etter nedpakking og frokost, syklet vi Sørsideveien ned til Stjørdal hvor vi spiste en bedre lunsj. Videre syklet vi over Gjevingåsen, hvor vi spiste litt markjordbær vi fant i veikanten, og over til Muruvik hvor det var usannsynlig mye folk i finværet. Vi valgte i følge Hommelvikstien og stoppet for et bad i Stasjonsfjæra. Etter en svømmetur i fjorden og en prat med dobbeltgjengeren til Pierce Brosnan om syklene og batteriene bar det strake veien hjem via Midtsandan (fullt av folk her også) og en middag i en tyrkisk-drevet italiensk restaurant på Hundhammeren.
Viktig å stoppe for fotografering. Lett å bare suse forbi.
Nok en kombinert sykkel/fottur. Syklet med tilhengeren til Lavollen. Gikk langs fine stier til Geitfjellet hvor vi spiste niste. Returen gikk via Theisendammen hvor vi tok et bad. En fortreffelig tur.
Først et bad i fjorden og så med el-sykler og tilhenger med tursekk syklet vi til Tjønnstuggu. Der låste vi syklene og gikk til Solemsvåttan. Der ble det niste og kakao og fotografering av utsikten før vi gikk tilbake til syklene og syklet tilbake til Ranheim.
På bakgrunn av torsdagens erfaringer med en 2-ampere lader på sykkelen Betty lånte, stakk vi opp på Scushi på Valentinlyst hvor vi hadde lånt sykkelen og klagde vår nød. De lånte oss velvillig en 4-ampere lader. God service på det stedet. I tillegg lånte jeg sønnens 500Wh batteri for å sikre strøm nok til å trekke tilhengeren.
Så bar det ut på landeveien. Den første flerdags sykkelturen for min del siden 1973. Må innrømme at jeg synes biltrafikken var blitt tettere langs hovedveiene siden den gang 😊.
Første del av turen gikk til Stjørdal. Det var samme rute som sist og den er veldig sykkelvennlig, spesielt hvis man velger Hommelvikstien mellom Hommelvik og Muruvik. Stien følger den nedlagte jernbanetraseen og er glimrende å sykle. Skulle ønske den kunne forlenges til Hell, men så lenge Muruvik havn er i drift og har behov for sporet til Hell, skjer nok ikke det. Men det er fin sykkelvei over Gjevingåsen også, så strengt tatt er det ikke noe problem i det hele tatt.
I Stjørdal ladet vi batterier, spiste lunsj og handlet litt før veien bar videre. Ut av Stjørdal hadde jeg lagt opp en tentativ rute basert på hva jeg kunne finne på kart og som minimerte syklingen langs E6. Men ut fra Stjørdal var det skiltet sykkelveg til Steinkjer, så vi satset på å følge den. Men da var problemet at slik sykkelskilting er bare delvis gjennomført, så stadigvekk mistet vi ruten og fant den igjen. Helt til Kvithammer. Da mistet vi den helt, og vi falt tilbake til min tentative plan som derfra gikk ut på å følge E6 forbi Skatval kirke (hvor det forøvrig ble helt slutt på gang- og sykkelvei langs E6) og så ta opp Forbordlivegen over åsen og ned til Langstein. Der gikk var det merket traktorvei på kartet, men på den siste delen av den traseen var det nok mange tiår siden det hadde kjørt en traktor, så vi måtte av syklene og gå en del. Heldigvis var det nedoverbakke.
Traktorvei på kartet betyr ikke nødvendigvis at den er sykkelbar for oss.
Slikt er et sjeldent syn i disse dager da alt skal skrotes på en forsvarlig måte
Nede ved Langstein var det ikke andre alternativer enn å følge E6. Det gikk vel sånn rimelig greit. Bilistr flest er hensynsfulle og trafikken var ikke så veldig ille en lørdags ettermiddag. 7 km til Kortmanns Lysfabrikk i Vuddudalen hvor det var pause og lading. Lysfabrikken er sannsynligvis det mest «quiche» stedet nord for Dovre med utsalg av stearinlys, en smakløs amerikansk «diner» i pastellgrønt, smekkfull av «americana», og bare det gjør det vel verdt et besøk.
Etter Lysfabrikken kunne vi endelig ta av fra E6 og syklet over mot Åsenfjord, forbi Hammervatnet og ut til Frosta. To små tunneler utgjorde ikke noe problem. Og vi kom ut til Hauganfjæra camping utpå kvelden i vakkert vær. Der campet vi med våre to sykler og et lite telt innimellom store bo-biler og campingvogner. Hauganfjæra camping har disponert det meste av arealet til «spikertelt», men har noen plasser til «drop-in» gjester nede ved sjøen, og noen flere på et jorde oppe ved skogen. Utsikten utover fjorden mot Trondheim er rett og slett formidabel siden campingen ligger helt ytterst på spissen av Frosta-halvøya.
Hammervatnet
Ranheim og Tyholt sett fra Hauganfjæra
2 sykler, en tilhenger og et telt klemt mellom bobiler og campingvogner
Søndagen var dedisert til en rolig dagstur til Tautra hvor vi besøkte de gamle klosterruinene. Jeg får alltid litt ærefrykt av slike gamle ruiner, og klosterkirken (som vi i dags er runien av) må ha vært et staselig bygg i sin tid. Vi besøkte også Mariaklosteret som har en vakker kirke.
Været ble litt mer ruskete utover kvelden, men vi tok oss tid til et bad i Trondheimsfjorden (På Hauganfjæra må et slikt bad gjøres ved flo sjo), og til å titte litt rundt på spikerteltene. Vi traff til og med kjentfolk der. På kvelden pakket vi teltet og flyttet innomhus siden det var meldt et heidundrande regnvær til natten, og jeg så litt mørkt på å bryte ler i drittvær.
Regnværet var faktisk såpass voldsomt at jag våknet av lyden utpå morgenkvisten selv om vi bodde i hus.
Klosterruinene på Tautra
Kirken ved Mariaklosteret på Tautra
Inne i kirken
«Den gamle mannen og havet», Trondheim i bakgrunnen
Mye fint ved spikerteltene i Hauganfjæra
Mandag formiddag pakket vi oss ut av rommet. Da hadde det verste regnværet gitt seg og vi syklet samme rute tilbake til Lysfabrikken for dagens første ladepause. Videre langs E6 etterpå ble det et mas. Trafikken var betydelig tettere enn på lørdag og det var en del skremmende forbikjøringer, selv om vi syklet til side på busslommer og lignende der det var mulig for å slippe forbi trafikken. Ett tilfelle var en bobil som presset seg forbi med en halv meters margin og ett annet var en med campingvogn som la seg inn foran Betty litt for tidlig en hva var forsvarlig. Trailersjåførene derimot, oppførte seg eksemplarisk. Enten ventet de til vi slapp de forbi, eller det kjørte forbi ved å legge seg helt over i motgående kjørefelt ved forbikjøringen. Ikke noe stress med de.
Litt sør for Langstein, der krabbefeltet begynner sånn cirka, var det mulig å komme seg bort fra E6 og over på småveier. Vi benyttet anledningen til å sykle rundt hele Skatval på rolige veier og i fint sommervær. Skatval er et idyllisk landbruksområde som er fint å sykle, og det ligger to campingplasser ved fjorden som er verdt et nærmere studium på en annen tur en gang.
Så var det middag og lading i Stjørdal før siste etappe tilbake til Trondheim. Helgens prosjekt var såpass vellykket, at vi nå har begynt å leke med tanken på å sykle nordover Helgeland neste sommer for å ta Hurtigruten hjem igjen. Tiden vil vise om prosjektet blir realisert.
Betty i godt selskap ved Kortmanns Lysfabrikk
Vakkert på Skatval
Fra Hommelvikstien.Svar: Grilstad-Frosta, Blå: Dagstur til Tautra, Rød: Frosta-Grilstad
Helgetur til hytta for å litt vedlikehold, fiske og bading. 6 personer på en hytte med 3-4 sengeplasser fikses lett med 2 hengekøyer. Ekstra underholdning blir det når det kommer en tordenbyge kl 4 om natten. Jeg lar bildene tale for seg selv.
Ekstra sengeplasser
Nattstemning
Største ørreten var nok over 400g
Og vi badet masse
Makstemperatur i skyggen på 30°C denne helgen, 28°C i skyggen da bildet ble tatt
Bernts turblogg 