I anledning den moderne Pilegrimsledens 25-årsjubileum ble vi med på en vandring fra Ringve til Nidarosdomen. Og selvfølgelig gikk vi hjemmefra til Ringve. Skulle bare mangle.
Så var det pilegrimsmesse ved biskop Herborg Finnset og kaffe og foredrag i Pilegrimsgården. Betty har også blogget om turen.
10 km.
Påsken 2022 ble feiret på Røros Hotell. Vi var 9 stk. som kom fra Trondheim og Ålesund. Vi spilte sjakk, yatzee og kort. Vi badet i bassenget og gikk skitur til Storwartz. Og selvfølgelig byvanding med innlagt tur til slagghaugene. Vi spiste lange gode frokoster og herlige middager fra buffet. Og Langfredag kveld så vi Jesus Christ Superstar. En hyggelig og herlig påske.
Tur til Ålesund med flyttelasset til sistemann som flytter ut. Kjørte over Dovre i nydelig sol og ned Romsdalen. I tillegg til innflytting i leilighet benyttet vi anledningen til en biltur ut til Alnes Fyr (takk til den nye sjefen til Per Kristian som tipset oss om stedet). Og selvfølgelig en fottur over Aksla med påfølgende middag hos Egon.
På returen overnattet vi på Seilet i Molde, og spiste middag på Amelie som absolutt anbefales.
En av sønnene skulle skulle på «Vinje Rockehøgskule» et treff for frivillige på Vinjerock. Men det viste seg at kommunikasjonene ikke var helt på plass, Fjellruten Tyinkrysset-Eidsbugarden begynner ikke å gå for 29. juni. Ikke var det noen som skulle kjøre fra Trondheim som han kunne sitte på med heller, Tvert i mot var det en annen deltager fra Trondheim som var i samme knipe.
Så da bestemte Betty og jeg oss for å kjøre guttene til Tyinholmen. Og så kunne vi besøker venner i Årdal i samme slengen. Nå viste det seg at vennene ikkke var hjemme, men de tilbød oss generøst å låne hytta deres på beitostølen i stedet.
Den andre deltageren viste seg å være en kurdisk ungdom som hadde kommet fra Syria sammen med familien sin til Norge i løpet av «flyktningekrisen» i 2015. Han hadde bodd i Trondheim i 10 måneder (før det på et flyktningemottak på Østlandet) og snakket godt trøndersk, var med som frivillig på Vinjerock i fjor og skulle være med i år igjen. Var det noen som påstod at muslimske invandrere ikke ville la seg integrerere?
Uansett, etter å ha avlevert ungdommene på Tyinholmen, spiste vi oss en god hjemmelaget biff på hytta på Beitostølen. Lørdag tok vi det med ro og gikk en topptur på Bitihorn i fantastisk vær. Vi gikk den «enkle» ruten fra «Sameleiren» ved Stavtjerne.
Søndag bar det til Tyinholmen for å hente ungdommene, som tydeligvis hadde hatt en fin helg, for de sov mesteparten av turen tilbake til Trondheim.
På turen fra Jostedalen til Årdal valgte vi å leke litt turister, så da ble turen lagt om det idylliske lille stedet Solvorn Dessverre tillot ikke tiden båt over over til Urnes stavkirke og tilbake. Det ble kompensert med en tur innom Kaupanger stavkirke i stedet.
I anledning en runde til en 50-årsdag i Årdal og besøk til minstegutten som har flyttet til Oslo benyttet vi anledningen til å stikke innom Nigardsbreen igjen. Denne gangen stoppet vi for en middag på Turtagrø og sjekket inn på Nigardsbreen Gjesteheim (eller Nigardsbreen Lodge som de kaller seg nå) sent på kvelden. Godt å sove i seng også. Gjesteheimen er et koselig lite overnattingssted med 6 rom og 3-retters middag og med utsikt til breen. Anbefales.
Neste dag var det opp til breen som hadde krympet betraktelig siden sist. Innsteget var trangt og vrangt så det ble en del kø p.g.a. breførarlaget sine tautlag for å komme inn og ut av breen. Men vi koste oss og klatret litt i aldeles fortreffelig vær. Dagen ble avsluttet med en god middag med en god vin på Gjesteheimen.
Nyttårshelgen var vi på den årlige nyttårsfesten på Studio Studio Nyhagen på Toten. Første gang jeg var der. Jeg akkompagnerte Betty på noen sanger, ellers var det mye musikk og god mat.
På returen 1. nyttårsdag overnattet vi på Rondane Høyfjellshotell. Tanken var å gå en fin skitur 2. januar. Men på søndagskvelden falt jeg på isen i en glatt trapp og slo meg noe så aldeles forjævlig, heldigvis var det ikke noe brudd. 2. januar var en fantastisk dag med blå himmel og -10°C, men jeg måtte vente i bilen mens de andre gikk på ski.
Den ble historiens største blåmerke, men jeg avstår fra å legge ut bilde av det.
Så ble omsider tur til Malm for å se Gruveteateret i Fosdalen sin oppsetning Eplene i messehagen. Adressa gav stykket en veldig god omtale, og det svarte til forventningene. Absolutt verd kjøreturen fram og tilbake. Anbefales på det varmeste, selv om man nå må vente til neste år for å se det.
Stykket bruker en del lokale ord og steder som er greie å få med seg for en som er fra Malm, men her er en liste som kan være grei for dere andre (tatt fra hukommelsen, det er sikkert flere i stykket):
Yngstemann og kjæresten hadde lyst på en helgetur til hytta, og siden dette var første gang han var på hytta alene, ble vi med innover for å sette de inn i de «tekniske» detaljene, slik som gass, 12V anlegg, utedass, vannpumpe etc. Betty hadde vært og holdt foredrag i Grong kvelden før, så henne plukket vi opp i Steinkjer. Da hadde hun ventet noen timer på oss, og syntes ut hun kjente Zebra-sentret bedre enn godt var.
Selv hadde vi planlagt å ta en liten to-dagers telttur med i Nord-Trøndelag. Det ble nokså sent og mørket før vi kom oss tilbake til bilen, så vi endte opp på Gullberget Camping i Steinkjer. Ikke mye trengsel der på en sen lørdagskveld i september, nei.
Natten ble ikke bra siden jeg ble desperat forkjølet og tett i nesen, så etter et lite morgenmøte bestemte vi oss rett og slett for å dra hjem igjen. Betty hadde ønsket seg fiskestang på turen, så det kjøpte vi hos Arthur Malmo Sport på Steinkjer. Det var en ordentlig gammeldags rotete sportsforretning med utstyr over alt.
Deretter kjørte vi sørover og spiste lunsj hos Hos Oss på Stjørdal. Koselig liten café og fint å sitte i sola der. Deretter bar det tilbake til Grilstad hvor vi prøvde fiskelykken før det ble en tidlig kveld hjemme.
Neste dag kjørte vi opp igjen og hentet ungdommene som hadde hatt en fin helg. Mye kjøring, men en fin helg var det vel alt i alt.
Kjapp tur til hyttta i Nord-Trøndelag for å gjøre litt arbeid med veden. Min mor på 80 år bruker den mye (uten strøm, uten innlagt vann og et par km å gå fra parkering) så det trengs litt ved, så da så. Dessuten får vi låne hytta når vi vil, så det er ikke annet en rimelig at vi bidrar litt. Det ironiske er at en blir så varm av å hogge ved, og som min morfar i sin tid sa: «Den som har ved å klyve trenger ikke fyre». Men, da var det godt med noen dukkerter i vannet som hadde fin badetemperatur.
Bernts turblogg 