Geitfjellet igjen

IMG_20221023_131446

John Arvid har et prosjekt med å gå 10 ganger på Geitfjellet i løpet av sommersesongen. Vi ble med ham på tur nr. 9. Startet fra Butikksenteret i skikkelig grått vær, lave skyer og dunkelt lys. Fin høststemning i marka. Etterhvert brøt sola igjennom og stemningen var rett og slett magisk.

Retur via Våttakammen og ned til Ila. I det hele er det veldig vått i marka i år, og stiene bærer mye preg av det. Tror nok litt mer grusing og klopping hadde gjort natursliatsjen mindre.

PA230042
20221023_120929
20221023_131154
20221023_131243
20221023_134305
Geitfjellet

Fjellseter – Grønlia – Storheia – Lian

DSC_0003

Tok buss til Fjellseter, ikke alt for tidlig siden vi hadde gjester på lørdag. Kaldt og fint fra morgenen av og vi fulgte stien fra Fjellseter (den syklistene kaller «Snaken 1») til Stykkeveien og videre langs den til Grønlia. Liten pause, før vi gikk ned i Skjelbreidalen og videre stien opp til Kvistingen. Videre opp til Storheia (565 m.o.h) som inntil 2019 var kommunens høyeste punkt. Der var det mye folk i finværet, luften var klar og utsikten fantastisk. Vi så Trollheimen, Sylane og havet utenfor Ørlandet. Lite vind og sol gjorde det mulig å innta lunsj på toppen.

Etter en god lunsj gikk vi Storheiastien og til Lian. Vi krysset forøvrig vårt eget spor på veien. På vei inn mot Lian nådde vi igjen noen vandrevenner som vi slo følge med til trikken.

IMG_20220904_124722
Finnes ikke noe bedre vann enn i en norsk fjellbekk.
IMG_20220904_150123
Fint på toppen av Storheia
P9040945
For å parafrasere Aksel Sandemose: En flyktning krysser sitt spor.
Storheia

Fortuna-Lian over Bosbergheia

DSC_0002
John Arvid snart oppe på Varden

Det ble lørdagstur i stedet for søndagstur denne helgen. Bussene går ikke tidlig nok til at en kan kumme seg ut til Byneset i skapelig tid. Vi startet ut fra Fortuna og fulgte samme rute som i 2018. Nydelig ettersommer med frisk luft etter nattens regn.

Denne turen har vel så bratte partier som turen opp fra Klemetsaunet, men med en del slake partier til å trekke pusten i, så det virker ikke så drygt likevel. Vel oppe ble det fotografering ved varden. Dette er egentlig ikke det aller høyeste punktet på Bosbergheia, men den nordligste av de 5 (?) vardene. På grunn av sur vind valgte vi å gå til Elgsethytta før vi rastet. Det er mye vann i myrene i år etter sommerens regn, og det merkes på at stiene blir veldig brede der de krysser myr og våte partier. Det er nok en del steder som skulle hatt litt klopp-legging slik at slitasjen på naturen blir mindre.

Etter pausen var det grusveier og grusete stier fram til Lian hvor vi tok trikken til byen. Etter en bedre middag i byen, dro vi på gratisfestivalen Eat The Rich på Svartlamon, traff en del kjentfolk og hørte litt musikk før vi dro hjem. Det ble en lang og aktiv lørdag.

20220827_112043
Fint gjennom skogen opp fra Fortuna.
20220827_114724
Godt med bær i passue plukkehøyde
20220827_150134
På vei mot Vintervannet
IMG_20220827_185820
Eat the Rich
Bosbergheia
Dagens rute

Klemetsaunet-Ila

IMG_20220821_123259
Klar for avkjøling

Gikk denne turen sent i oktober 2019, men i dag var det dags for å ta med Betty på samme turen. Dårlig med busser utover til Klemetsaunet en søndags morgen når de kjører sommerruter, og da er det kjekt å ha en voksen sønn med bil som stiller opp og kjører mor og far ut til startpunktet for søndagsturen.

Det er bratt opp fr Klemetsaunet, men kjempefin sti oppover Styggdalen. Riktignok tar stier av til høyre (til Folfoten) og til venstre (til St. Olavsspranget) så stien oppover mot Herberndammen blir stadig mindre og oppe på myrene er den rimelig vag, uten at det er vanskelig å finne fram.

Det var tåke da vi startet, og hadde håpet å få noen fine bilder på turen oppover, men stort sett er skogen så tett at det er lite å se. Vi rastet ved Herberndammen, og det ble også tid til en liten dukkert før vi gikk ned til Tømmerdalen og videre via Nydammen og opp til Driftsveien som vi fulgte ned til Vestoppfarten.

Kjempefin dag. Stort sett fint varmt vær. Vi belønnet oss selv med en pils i byen før vi tok bussen hjem til Grilstad.

P8210929
Opp fra Kelemtsaunet
20220821_111838
Edderkoppspinn i motlys
20220821_125731
Herberndammen

Klemetsaunet
Dagens rute

Storheia i tåke (igjen)

IMG_20220717_131230
«Utsikt» fra Storheia

Værmeldinga var langt i fra den beste, med regn hele dagen. Ikke så det så greitt ut hjemmefra før vi dro heller. Men, som alltid, været er verst sett gjennom en vindusrute. En del nedbør fikk vi, men ikke så ille som meldt.

Jeg har ikke vært på Storheia siden 2019, og da også i tåke. Betty hadde ikke vært her siden 2017, så det var på tide. I mellomtiden har Storheia (565 m.o.h) tapt sin status som høyeste punkt i Trondheim kommune. Etter sammenslåingen med Klæbu, er det nå Kråkfjellet (817 m.o.h) som er høyest.

Restaureringen av stien til Storheia har kommet langt, og det var en fryd å gå den sammenlignet med den gjørmerenna som var her før. Dette prosjektet vil gjøre Storheia mer tilgjengelig samtidig som det reduserer slitasjen på naturen.

Vi startet fra Skistua, og planen var å gå ned via Grønlia til Lian, men stien fra Storheia til Grønlia så skikkelig gjørmete ut, så vi gikk tilbake til Henriksåsen og ned lysløypa til Lianvegen og fulgte den til Lian i stedet. Fin tur i grått vær med lite sikt.

P7170918
Betty prøver seg på en mindre gjørmete trasé.
P7170922
Den restaurerte Storheiastien
storheia

Vårtur i Vårløypa

20220407_122010

Med variert vær og usikre værmeldinger er det bare én ting å gjøre når det slår til med kuldegrader og sol på en torsdag. Ut i marka med en liten takk til en fleksibel arbeidsplass og mulighet til hjemmekontor.

Dagens start var fra «Kumlokket» eller Henriksåsen P-plass som det offisielt heter, selv om det er en kilometer eller to fra selve Henriksåsen. Dette forvirrer ofte folk som ikke er kjent, slik som en liten dialog for noen uker siden:
– Skiløper: «Hvor går denne løypa?«
– Jeg: «Over Henriksåsen til Vintervassmyra».
– «Over parkeringsplassen?»
– «Nei, over Henriksåsen.»
– «Men, parkeringsplassen heter jo Henriksåsen?»
– «Ja, men den åsen der framme er Henriksåsen som parkeringsplassen har fått navnet fra.»
– «Ah. Takk skal du ha. God tur.»
– «God tur!»

Med kuldegrader fra morgenen og et fint lag med nysnø var det fantastisk føre med 3 tynne lag Blå Extra og et tynt lag V45 under skiene.

Vårløypa var ikke kjørt opp (heldigvis, skulle det vise seg) og det var fin gammeldags skiløype innover. God gli og godt feste. Sol , lite vind og passe varmt (rundt 0 grader tenker jeg).

P4070884

Nesten inne ved Litjheia kom snøskuterene som kjører opp løypa. Fint tenkte jeg. Men neida, de rotet opp mild grovkornet gammelsnø, så da ble det bakglatte ski som klabbet i stedet. Silkeførefølelsen forsvant som dugg for sola.

Men uansett, fabelaktig påskestemning rundt Litjheia forbi Litjkvistingen og til Elgsethytta. Vi inntok lunsj i en lun solvegg på Elgsethytta, ved siden av to unge menn på foreldrepermisjons-skitur med hver sin unge på 9 måneder eller deromkirng. Kunne ikke unngå å høre at det bl.a. ble diskutert bleier og farge på bæsj og sånt. Ære være fedrekvoten! Måtte konservative krefter mislykkes totalt i å fjerne eller redusere den!

Tilbake på bedre føre, tydelig at lufttemperaturen var såpass lav at føret ble «reparert» litt. Betty plukket opp bilen på Kumlokket mens jeg kjørte ned til Storsvingen og ble plukket opp der. Det ble 12 km på meg.

Det hele ble avsluttet med en pils i solveggen hjemme. Finere torsdag skal en lete lenge etter.

P4070886
vår-i-vårløypa

Granåsen – Lian

20220403_160059
Lian Stasjon

Planen var i gå fra Granåsen via Stykket og til Fjellseter for deretter å kjøre ned til Butikksenteret.

Vi tok oss god tid til frokost, det er ingen som ventet på oss, og solen gikk ikke ned før ca 20. Buss nr. 1 til Tillerterminalen. Der meldte naturen sine behov, og til alt hell viste det seg at det «skuret» jeg tenket å stikke rundt hjørnet på for å tisse, viste seg å vøre en XY-stasjoon som både vra åpen og hadde toalett. Deretter buss nr. 23 til Granåsen.

Det tar litt tid, men vi ser på transporten til og fra Bymarka som en del av turen vår.

Fra Granåsen tok vi via Frøset og Klokktjønna til Stykket. Der konkluderte vi at tross Betty sine smørefrie og mine med kortfeller, så var egentlig føret helt forjævlig – det klabbet noe forferdelig – så da tok vi lunsj under et grantre før vi tuslet burt til Lian, tok trikken til byen, en øl på Egon mens vi ventet på buss hjem.

Egentlig en fin tur. Mye snø og lite folk i marka. 7km.

IMG_20220403_143953
granåsen-Lian