Høsthyttetur

Hytta har jeg lenge betraktet som gammeldags, trang, tungvindt og for langt unna bilvei og det stemte nok når vi pakket inn to voksne og tre barn med alt pikkpakket og alle bybehovene inn i den lille hytta. Og den idéen har på en måte satt seg, selv om guttene har blitt store og vi ikke drar på familietur til hytta lengre. Da var det utrolig artig opplevelse å ta med seg en som aldri har vært her og få inspirasjon av hans begeistring over stedet. For det er et flott sted i flotte omgivelser. En av landets beste hyttebeliggenheter spør du meg.

Årsaken til turen var klargjøring for vinteren, men det tok ikke store innstatsen, så vi badet, fisket gikk tur og koste oss med god mat. Fisk fikk vi på mark og på oter, ingenting på garnet vi satte, men det ble vel for dypt og amatørmessig satt, selv om jeg satte garnet på det stedet min far utpekte (en hvit stein i vannkanten). Og fjellet lyste i herlige høstfarger. Men det var en varm helg etter årstiden å regne. Vinterdag (14. oktober) var det 20° C.

Hytta ligger fint til

DSC_0003.JPG

Måggåtjønna

Lunsjen er klar til steking

Friskt!

Reklamer

En tur fra Heimdal Stasjon til Grilstad Marina

Men kan dét være interessant da?

Vil starte med et sitat av Henry Thoreau:

There is in fact a sort of harmony discoverable between the capabilities of the landscape within a circle of ten miles’ radius, or the limits of an afternoon walk, and the threescore years and ten of human life. It will never become quite familiar to you.

Vi har jo oppdaget at det finnes mye fint av både natur og bebyggelse innenfor Trondheims grenser, og ikke bare i marka. Betty holder på med et nytt prosjekt hvor hun skal gå 50 mil på to måneder ved å ta bussen (i stigende rekkefølge) til endholdeplassen, og så en eller annen rute hjem eller til sentrum. Jeg ble med å ta buss nr 4 til Heimdal Stasjon og så gå hjem til Grilstad.

Vi startet ut fra Heimdal Stasjon og fulgte Bjørndalen et stykke før vi tok opp på Saupstad og drakk kaffe hos en av sønnene mine. Deretter i retning en gangbru over Leirelva. Deretter var planen å følge Uglabekken, men dessverre var stien der stengt, så det ble litt mer gatetrasking enn planlagt. Lunsjen tok vi på Havstein med fenomenal utsikt over Trondheim.

Vi krysset Nidelva ved Stavne og tok opp dalen fra lerkendal til Moholt. Derfra gikk vi over Moholt Kirkegård og til E6 v/Tunga. Derfra fulgte vi Leangenbekken som går idyllisk mellom Brøsetvegen og Bromstadvegen ned til Leangen Travbane før den dessverre forsvinner inn i rør.

Utgangspunktet

Under jernbanen nedenfor Saupstad

Ved Leirelva

Høstfarger: utsikt over Forsøkslia mot Estenstadmarka

På vei ned mot Uglabekken

Sporveismuseet på Munkvoll

Utsikt over byen fra Havstein

Fra den tyske krigskirkegården på Havstein

heimdal-grilstad

Rute av typen «turist i egen by»

Høst langs fjorden

Høstutgave av «Langs Fjorden«.  18 deltagere og været var ikke så ille som meldt. Simens Isbar var (naturlig nok) ikke åpen og det var for dårlig vær til å ta lunsj på Kjerringberget. Vi lunsjet i Kajakklubbens lokaler på Østmarkneset (ca 13) og tok en øl på Ladekaia. Vi hadde en kjapp Underberg-pause i Fagerheimbukta og spiste middag på Land & Strand (ankom litt etter 16).

Høsttur via Burmaklippen og Vikåsen

I dag tok vi (Betty, John Arvid og jeg) bussen til Lohove og gikk derifra. Turen gikk til Estenstadhytta via Burmklippen først.

Burmaklippen besøkte jeg og John Arvid i 2007, da var det «ingen» som visste om stedet. I dag er det kjent via Trondheim Kommune og Turistforeningens web-sider, omtale i Adressa og utallige postinger på Facebook og Instagram. Den en gang så mosegrodde klippen er nå helt bar, og vegetasjonen er slitt bort i området rundt. Det er bra at folk kommer seg på tur og besøker fine steder, men samtidig vemodig at stedet slites såpass som det gjør.

Etter Estenstadhytta gikk vi via Sæterbakken og over Vikåsen og ned langs Vikelva og hjem. Fin tur gjennom regnvåt høstskog.

John Arvid på Burmaklippen i juni 2007

Jeg på Burmaklippen i september 2018

burma

Homlastien og fossene

Noen drar til Vestlandet med cruise-skip for å se på flotte fosser, vi dro til Hommelvik med tog. Vi startet fra jernbanestasjonen og fulgte Homlastien oppover langs Homla. Dvs, stien går til å begynne med nokså langt oppe i lia og ikke akkurat langs elva. Først etter trygt 4 km følger stien elva nesten opp til Dølanfossen, og da er den desto mer kronglete. Her er det en gangbro over elva som vi brukte på returen. Herfra måtte vi opp i terrenget igjen før vi kom ned til Mettifossen og Storfossen. Ved Storfossen var det mye folk, så en plan om et nakenbad i den store kulpen nedefor fossen måtte skrinlegges. Jeg har vært her flere ganger før, sist i 2011, men det er tydelig på stiene at den er mer kjent nå, og slitasjen på naturen der den bratte stien går ned til fossen er omfattende. Dette er et naturreservat, og det var tydelig arbeide på gang for å tilrettelegge for turgåere. Forhåpentligvis kan naturslitasjen kontrolleres ved fornugftige tiltak.

Vi spise lunsj, tok bilder og gikk tilbake til brua og fulgte fra den en sti opp til Nygårdsvollvegen som vi fulgte på returen.

Fra Homlastien. Det er plantet en god del sitkagran her på jorda til nedlagte husmannsplasser.

Fosslibekken

Dølanfossen (20 m fallhøyde)

Storfossen (40 m fallhøyde) med Mettifossen i forgrunnen

homlastien

Dagens rute

Hommelvik-Nidaros (Pilegrimsvandring XIV)

Dette er den tredje og siste vandringen i «Falstad-Nidaros-vandringen» som ble arrangert av Pilegrimsfelleskape St. Olav. Den første delen var i mai, den andre kunne vi ikke delta på, men tok den på egenhånd i juli.

Strekningen fra Hommelvik til Vikhammer hadde jeg gått før, men Betty hadde ikke gått akkurat denne varianten. Vi startet med tog til Hommelvik stasjon og ikke derifra opp til Homla og videre opp Høybydalen (som leder opp til den nedlagte gården Høyby hvor kronprinsessens pikenavn kommer fra). Der kom vi inn på St.Olavsleden og fulgte den over Slåttmyrdalen og Nygårdsvollen (hvor Johan Nygaardsvold ble født og vokste opp)  og videre via Folden Gård til Fv6712 hvor vi rastet ved gapahuken til Frisk 4H. Her møter St. Olavleden Romboleden og de følger felles trasé til Trondheim.

Deretter bar turen over Skarpåsen via Erikbu og ned mot Malvik hvor vi rastet ved Nyvatnet. Ved Haset forlot vi pilegrimsleden for å følge en bedre trasé som går på nordsiden av Leistadåsen (mindre asfalt og mer natur) from til Søndre Vikhammer hvor vi laget oss middag og overnattet.

Neste dag gikk vi via Saksvikskorsen hvor middelalderens pilegrimer  IKKE så byen for første gang når de kom denne veien (teksten på stedet er misvisende, det moderne Trondheim ser du mye av herfra, men ikke på vilkår om det var mulig å se middelalderbyen).

Ned mot fjorden valgte vi også vår egen og bedre trasé for å slippe å labbe for mye på asfalt. Det samme gjorde vi mellom Grytbakkstranda og Hansbakkfjæra. Deretter fulgte vi pilegrimsleden på Ladestien inn til Fagerheimbukta (med en god rast i Devlebukta), over Ringve og via Lade kirke og inn over Rosenborg og Pappenheim og ned Brubakken, over Gamle Bybro inn til Pilegrimsgården.

Ved Nygårdsvollen

Over Skarpåsen

Nedover mot Malvik

Utsikt fra Leistadåsen

På den Gamle Bybro med bryggerekken i Trondheim i bakgrunnen

Hommelvik-Nidaros

De to dagsetappene

Oppdal-Hjerkinn (Pilegrimsvandring XIII)

Betty hadde gått alene fra Berkåk til Oppdal i sitt Stiklestad-til-Rom-Prosjekt, så John Arvid og jeg ble med på en firedagers fra Oppdal til Hjerkinn.

Dag 1: Oppdal – Driva

Startet med et passe sent tog søndag 26. august fra Trondheim og begynte turen på ettermiddagen gjennom Oppdal sentrum og ned mot (elva) Driva for å følge Pilegrimsleden sørover mot (stedet) Driva. Turen gikk først på vei på vestsiden av E6, deretter på fine stier/gårdsveier langs jernbanen på østsiden av E6. Dagens marsj endte på Smedgarden Camping hvor vi hadde booket en hytte. 11.6 km.

Med Oppdal i bakgrunnen

Olderskog

Mange gamle bygninger å se

Dag 2: Driva – Ryphusan

Neste dag skulle vi innover Vinstradalen og værmeldingen så ikke helt ille ut. Men etterhvert ble det regn og motvind og vi ble ganske så våte, spesielt siden vi var litt for optimistiske i forhold til været og var alt for sene med å få på oss regntøy. Turen var stort sett jevn stigning på grusvei og litt på sti. men vi kom da fram til Refugiet Ryphusan, hvor det allerede var ankommet et tysk par som var på vei nordover. Etter middag ble det sengen, spesielt siden de vi delte rom med (Refugiet er bare ett rom med 10 sengeplasser, spisebord og kjøkkenkrok) sovent før kl. 20. Så hva annet kan man gjøre enn å sove selv? 16.5 km

St. Mikaels Kapell

Betty hilser på den lokale faunaen

Det ble nokså vått etterhvert…

Refugium Ryphusan

Dag 3: Ryphusan – Kongsvold

Tirsdagen rant med fint vær. Vi gikk videre sørover Vinstradalen og kom opp på høyfjellet. Det var inne fjellet her ferdselsvegen mellom Østlandet og Trøndelag gikk før Vårstigen ble etablert en gang tidlig på 1100-tallet. Veiens høyeste punkt var på 1314 m.o.h. i et usannsynlig vakkert fjellandskap i et område hvor det i dag knapt ferdes fotturister. Etterhvert dreide vi vestover og tok en god lunsj på Vårstigsetra før vi begynet på nedstigningen langs Øvre Vårstigen som kommer ned på Vårstigens høyeste punkt. Vårstigen er et fascinerende stykke vei som fra ca 1700 og fram til 1854 – da veien nede i dalen ble bygd – var kjørbar med hest og vogn.  Fra enden på Vårstigen valgte vi å gå E6 i stedet for den noe ulendte stien langs E6 bort til Kongsvold. Der fikk vi et fint rom i et bygg fra 1720 og feiret oss selv med en 5-retter med god vin til. 22.3 km

Langs Vesle Elgsjøtangen i 1300 meters høyde

Snart fremme ved Vårstigsetra

Klar for nedstigning mot Vårstigen

Pause før Tingsvaet

Utsikt fra Tingsvaet

Ned Vårstigen mot E6

Dag 4: Kongsvold – Hjerkinn

Etter en god frokost, gikk vi fra Kongsvold østover og opp i 1100 meters høyde før vi dreide nedover mot øst til Grønnbakken hvor vi rastet. Derfra fulgte vi den gamle kongevegen over Hjerkinnshøe til Hjerkinn Fjellstue hvor vi tok oss en god øl og en pause før vi ruslet via Eysteinkirka og bort til Hjerkinn Stasjon for å ta toget hjem. 17.3 km

Kongsvold Fjellstue og Kongsvoll Stasjon

Kongevegen: De kunne bygge rette veier på 1700-tallet også.

Utsikt fra Kongevegn mot nord

Milesteinen på Hjerkinnshøe

Utsikt fra Kongevegen mot sør

Hjerkinn Stasjon

Oppdal-Hjerkinn

Hele turen. dagsettapper i rødt/svart.

 

Soknedal-Berkåk (Pilegrimsvandring XII)

Betty holder på med sitt «Betty går til Rom»-prosjekt, og jeg er med innimellom. Da hun skulle gå fra Soknedal til Berkåk hadde hun lyst til at jeg skulle være med. Været var faktisk helt ok, på tross av værmeldingen, men vi kunne merke at høsten nærmet seg og at turen lå høyere i terrenget.

På turen var vi innom ismottaket til Nekolai Dahl ved Buvatnet. Der var det satt opp informerende skilt og plakater om hvordan is ble kuttet, lagret og sendt til Trondheim med tog.

Turen ble avsluttet med en meiddag på Berkåk Veikro (som absolutt ikke har noen Michelin-stjerner) og så toget hjem til Trondheim.

Opp fra Soknedal

«The road goes ever on and on»

På riktig spor?

Berkåk stasjon var et fint bygg, men mangler høyde over havet.

44170505591_25b56bcfb6_o

På andre siden av Gaula (Pilegrimsvandring XI)

Det er ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjørt strekningen på E6 mellom Lundamo og Støren, den ene eller den andre veien. Men denne gangen ble det til fots på andre siden av Gaula.

Vi tok tog til Lundamo for å fortsette der vi slapp sist, og ruslet over elva for å fortsette sørover på vestsiden av Gaula. Det var en tur med liten høydeforskjell, fine gårder og en regndiger elv brusende ved siden av. 17.4 km i variert vær.

Vi belønnet oss elv med en pils på den lokale puben på Støren før vi to toget hjem.

P8053969

Trøndersk landbrukslandskap

P8053977

Toget går også på denne siden av Gaula

DSC_3089

Artig med tunell og lite trafikk

Lundamo

Løype som ligner profilen til Alfred Hitchcock

Halsa familiecamp 2018

Til årets Halsa-camp valgte vi å ta tog og buss. Nattog fra Trondheim til Bodø og buss videre til Halsa i Meløy. Det fungerte stort sett fint. Det eneste problemet var at det var varmebølge i Trondheim og sovevognen hadde stått hele dagen i solen med alle dører og vinduer lukket. Det må ha vært 40°C inne i vognen.

Vi bodde i telt, og det er sjelden man på Helgeland synes det er litt for varmt om nettene til å sove i telt.

An årets aktiviteter kan nevnes

  • En topp topptur til Blokktind
  • Rib-tur inn til Engabreen og en liten kikk på breen.

Returen var med Hertz-bil (helt gratis) som skulle returneres til Bodø og nattoget hjem.

P7283903

P7293913

P8023955

DSC_0566

Vi har vært på Halsa de fleste årene siden 2000, noen blogger: 2009, 2010, 2011, 2013, 2015.