Det var meldt 28°C, så søndagsturen måtte skje tidlig på dagen. I alle fall slik at vi fikk gjort unna bakkene opp før det ble for varmt. Planen var å gå samme rute som i 2015. Vi la i vei kl 07:00 (soloppgang 07:17) opp igjennom Pueblo de Tauro og opp forbi vannverket og «Terningen» og innover til det som nordmennene her nede kaller «Sommerfjøset» som kan se ut som en gammel hustuft eller noe slikt. Der tok vi en pause før vi snudde nesa nedover igjen, men med en litt vestligere trasé som førte oss ned til hotellet – Anfi Tauro Emerald. 9.6 km og tilbake til rommet til frokost.
Betty kom med et spontant forslag om å ta en tur til Ramsjøhytta. Betty har vært der et par ganger for lenge siden, jeg ahr aldri vært der, og nå hadde TT åpnet nybygget som skulle være svært så flott. Ikke noe snø i Sylane, alle myrer frosset fantastisk og gå. Vi la en storslagen plan om å kjøre til Bjørneggen og gå til Ramsjøhytta på lørdag og tilbake på søndag. Men etter å ha gått planen litt etter i sømmene så fant vi ut at for å rekke fram til Ramsjøhytta før det ble mørkt, måtte vi ulidelig tidlig opp på lørdag morgen, så vi reduserte ambisjonene til å kjøre til Skarpdalen og gå de 4 kilometrene inn og tilbake.
Men, for noen fine forhold i fjellet. Klar himmel, skarp luft, frosne myrer. Vi ruslet bedagelig inn, og rakk en pils på terrassen med fin utsikt til Fongen og Ramsjøen. Det var en del folk på hytta (som er den mest besøkte selvbetjeningshytta til TT), men vi fikk Drømmeloftet for oss selv (vi hadde egentlig booket en dobbeltseng på Eventyrloftet, men jeg skjønte ikke forskjellen, og det var jo like greit siden det var andre folk på Eventyrloftet). Dagens gourmetmiddag bestod av Real Turmat Kebabgryte, men hvis vi gjentar denne turen, skal jeg bære inn litt ordentlig mat, for det var et velutstyrt kjøkken med gasskomfyr.
Neste dag våknet vi til -11°C og en koselig frokost med hjemmebakt brød og hjemmelaget leverpostei (medbrakt riktignok). Jeg funderte over å bake brød neste gang. Jeg har bakt brød i gasskomfyr før, da jeg jobbet på Fanaråken for 20 år siden og mener å huske det ble godt brød.
Returen var like fin som turen inn, men med lit utfordringer med å passere den første bekken siden solen stod rett inn den lille dalen den lå i, og tross kulden så var det dannet seg 5cm slush oppå isen, pluss at den bar ikke overalt, emn vi kom da over uten noen alvorlige våte uhell.
Alt i alt en fantastisk tur, fantastisk vær, en utrolig flott hytte. Neste gang tar vo to overnattinger og en dagstur på Fongen. Det kan bli bra.
Det gjelder å få med seg de solstrålene som du får i november.
Sylmassivet
Ramsjøen
Utsikt fra Drømmeloftet
Ikke så greit som det ser ut. 5 cm slush på isen, og ikke trygg alle steder.
John Arvid har et prosjekt med å gå 10 ganger på Geitfjellet i løpet av sommersesongen. Vi ble med ham på tur nr. 9. Startet fra Butikksenteret i skikkelig grått vær, lave skyer og dunkelt lys. Fin høststemning i marka. Etterhvert brøt sola igjennom og stemningen var rett og slett magisk.
Retur via Våttakammen og ned til Ila. I det hele er det veldig vått i marka i år, og stiene bærer mye preg av det. Tror nok litt mer grusing og klopping hadde gjort natursliatsjen mindre.
Buss til Skistua. Gikk forbi Vintervannet og fulgte så STorheiastien. Den nyanlagte stien har allerede fått en del juling av regn og vann, så deb bør følges opp med vedlikehold og justeringer av vannavrenningen.
Oppe på Storheia var det vindstille og helt nydelig med en matpause. Returen gikk via demningen på Kvistingen og Grønlia til Lian.
Såmanns-statuen og Saint-Barthélemy-kirken i Clerques
Fin dag med noen få regnbyger. Vi måtte ta av fra leden for å finne en overnatting. Hotellet i Tournehem-sur-la-Hem var stengt på søndager(!), så vi satset på et slott i stedet: Chateau de Cocove. Så her bor vi standsmessig.
Ellers tok vi det rolig, og stakk innom et par kneiper på veien. Den første i Clerques, La Taverne du Semeur, som var ok nok, noen lokale som hang der på søndags formiddag og tok noen øl. Den andre var Cafe de la Mairie i Tournehem-de-la-Hem. Aldri har vi blitt mottatt mer hjertelig et sted. Da vi stakk hodet inn lød det «Bonjour» med et smil fra både gjester og innehavere. Virkelig et trivelig sted.
Etter en lunsj på Cafe de la Mairie (som hverken har hjemmeside eller tar kort), ruslet vi til slottet vårt.
Lite politisk korrekt figur utenfor La Taverne du Semeur
Veldig vått vær. Regn fra morgenen av og til utpå ettermiddagen. Dårlig vær gjorde at vi fikk sett rådyr og jerpe i tillegg til høns, gjess og kyr.
En advarsel til reisende: I Licques har de to barer/restauranter og vi satset på middag der siden overnattingsstedet visstnok ikke hadde middagsservering. Når vi kom til den første restauranten, Le chaudron licquois, i 16-tiden ble vi møtt av ei gallsur dame i 30-årene som sa de ikke hadde mat før 19 og dessuten var det fullt. Vi fikk allernådigs ta en øl. Hun henviste oss til Le Tacot som det viste seg heller ikke hadde mat før 19, men der ble vi møtt av en hyggelig mann som forklarte oss at det var bare i større byer du kunne få mat tidligere på dagen. Så der tok vi to øl (de var små) og en dose nøtter før vi vandret videre og forberedte oss på Real Turmat til middag. Stor var gleden da det viste seg at Le Moulin d’Audenfort hvor vi skulle sove, serverte middag tross at booking.com opplyste oss annerledes. Da sparer vi turmaten til senere.
Bernts turblogg 