I slutten av mai dro vi til en 50-årsdag i Braunschweig (Brunswick) som hadde vært korona-utsatt 2 ganger. Det var fremdeles noen korona-restriksjoner i Tyskland. Bl.a. krav om munnbind på all offentlig kommunikasjon, og vi måtte ta en korona-test før vi møtte til festen.
Det ble en del tid til å være turist også. Braunschweig ble nesten totalt ødelagt av britisk bombing i 1944. Noen bygninger hadde heldigvis berget bl.a. hotellet vi bodde på. Vi gikk også en tur gjennom Burgerpark for å ta et bad i Kennelbad som Betty besøkte på vandringen i 2019. Dessverre var det korona-stengt, men vi fikk en fin tur i parken. Det ble også tid til en tur til Raute Records som selger brukt vinyl og har et veldig stort utvalg.
Returen la vi om Berlin hvor vi spiste middag på Crackers som ligger sånn ca i krysset av Unter den Linden og Friedrichstraße og som anbefales på det varmeste. I Berlin besøkte vi også Dussmann das KulturKaufhaus som har en veldig stor vinylavdeling – de skal visstnok ha 7000 titler ny vinyl.
Påsken 2022 ble feiret på Røros Hotell. Vi var 9 stk. som kom fra Trondheim og Ålesund. Vi spilte sjakk, yatzee og kort. Vi badet i bassenget og gikk skitur til Storwartz. Og selvfølgelig byvanding med innlagt tur til slagghaugene. Vi spiste lange gode frokoster og herlige middager fra buffet. Og Langfredag kveld så vi Jesus Christ Superstar. En hyggelig og herlig påske.
Søndagstur «dagen derpå», og en etappe i Bettys 50-milsprosjekt for oktober og november. Kort fortalt går det ut på å ta bussen til endestasjonen og så gå 2 mil derifra, akkumulert til 50 mil på 2 måneder.
Denne etappen var med buss nr. 10 til Skistua og planen var å ta Herbernheia, Stadsheia og Herberndammen før retur via Schølberghytta til byen, men det var kald vind og våte myrer og formen var litt preget av gårsdagens ut-av-komfortsone-prosjekt, så vi nøyde oss med Herbernheia før vi snudde.
Schølberghytta (eller Schjøberghytta, Skjølberghytta, Schonninghytta, Berghytta, Fugletitterhytta, Steinhytta, Arstadhytta, Russerhytta osv) er et lite krypinn av ei steinbu på et bortgjemt sted i marka som ingen egentlig vet hvem som bygde. Den skal være bygd så tidlig som 1915, men ingen vet sikkert. Litt mindre kjent og ikke så myteomspunnet som Dreiers Minne, men et fint sted dette også.
Men fine høstfarger var det og turen ble fin etterhvert som kroppen kom i gang. Riktignok regnet det friskt etter Våttakammen, men man har da klær!
Etter en middag på byen gikk vi på Antikavriatet for å høre eldstesønnen synge.
Onsdag 26. januar dro Betty og jeg til Bangalore. Flyruten vi brukte var samme som forrige gang: Trondheim-Oslo-Frankfurt-Bangalore. Litt ferie og litt jobb og litt helse.
Bangalore (ಬೆಂಗಳೂರು) er hovedstaden i delstaten Karnataka sør i India. Det lokale språket er Kannada (ಕನ್ನಡ) som er morsmålet til rundt 40 millioner og som har sitt eget skriftspråk. Det bor drøyt 60 millioner i Karnataka.
Bangalore er en by i enorm vekst. Nå bor det ca 12 millioner i det urbane området. Det sies at det ankommer 5000 mennesker pr. døgn for å jobbe å bo i Bangalore. Det er mye den internasjonale IT-industrien som er årsaken til veksten. Bangalore er derfor en smeltedigl av kulturer, språk og religioner. De som er redd for at Oslo har blitt alt for «multikulturelt» kan ta seg en tur til Bangalore så kan vi diskutere ordet «multikultutrelt» etterpå.
ITC Gardenia Luxury Collection
Vi valgte denne gangen å bo på ITC Gardenia som er et nokså luksuriøst og etter indisk standard dyrt hotell. Gøy med litt luksus også når det er økonomisk mulig for oss.
Fløytist i foajeen på ITC Gardenia
Spasertur til Tippu Sultan’s Summer Palace
Vi brukte en dag på å gå en god tur. Fra ITC til «Tippu Sultan’s Summer Palace» og tilbake. Det fine med å gå i byer du besøker er at du kan ta inn stemninger, lukter og lyder på en helt annen måte. Trafikken er jo også et tema. Bangalore er en by med ekstremt tett trafikk, men det er mulig å ta seg fram til fots og krysse gatene med litt trening (og med litt tail-gating av lokale krefter).
5 på en motorsykkel i trafikken
Sommerpalasset er et bygg hovedsaklig av tre som ble bygd før britene overtok området. Det er helt ribbet, alle museale gjenstander finner du i Albert & Victoria Museum, British Museum og Windsor Castle eller på britiske peishyller rundt omkring. Britene brukte det som kontorer etter at Sultan Tippu og kongeriket Mysore falt i den fjerde Anglo-Mysore-krigen i 1799.
Nandi Hills
Torsdagen var det utflukt til et aktivitetssenter i Nandi Hills Valley. Strengt tatt kunne jeg tenkt meg en topptur til toppen av Nandi Hill (1479 moh.), men dagens program tillot ikke det. Jeg ble plukket opp på hotellet med bussen som var blitt leid inn, og med den sedvanlige indiske sang- og selskapslek-gleden kjørte vi de 60 kilometrene til Nandi Hills Valley Discovery Village. Her var det klatreløype, svømmebasseng, Cricket, pottemakeri og div leker for hele gruppen. Teambuilding så det holder.
Ayurvedagram
Den uken jeg jobbet var Betty på Ayurvedagram Heritage Wellness Retreat rett øst for Bangalore. Dette er en prisbelønnet Ayurvedisk helesklinikk hvor du får massasje, yoga, meditasjon, kurer, diett osv. Etter jobb fredag dro jeg også dit før vi dro hjem på søndag. Dette er en oase i verden, og jeg fikk med meg litt yoga og vegetarisk mat (betraktelig mindre krydret enn inne i byen).
Helgetur til Stockholm for å besøke Bettys lillesøster, feire Bettys bursdag, spille Ingress og ellers kose oss. Dro på torsdag via Oslo. Arlanda Express er virkelig å anbefale (men elektroniske billetter må kjøpes minst 1 time i forveien, så det gjorde vi i Oslo). Kort vei fra Stockholms Centralsation og bort til hotellet på Kungsholmen.
Vi fikk i løpet av helgen spist god mat, restaurantene vi besøkte var vi veldige fornøyde med: Primo Ciao Ciao (italiensk) og Saffran (indisk) på Kungsholmen og Kryp In (hjemmelaget rustikk) i Gamla Stan.
Vi besøkte også lillesøsters studiested på Kräftriket og studentbyen Lappkärrsberget hvor hun bor. På Lappkärrsberget har man forøvrig en interessant terapeutisk tradisjon: Hver tirsdag kl. 22 åpner boboerne vinduene og brøler ut sin frustrasjon over studiene eller hva det måtte være. Et slags angstskrik, nærmest primalskrikterapi.
På museumfronten nøyde vi oss med Medeltidsmuseet og Kungliga Slottet. På sistnevnte kom vi i prat med noen av vaktene og de har mye morsommere ting å fortelle enn guidene. Som f.eks. at Oskar II ville demontere slottet i Oslo (som var kongens private eiendom) i 1905 og flytte det til Sverige, og ble mektig sur når det viste seg å bli for dyrt. Men han ribbet det i alle fall for absolutt all løsøre og noen av møblene fantes nå på slottet i Stockholm.
Så ble omsider tur til Malm for å se Gruveteateret i Fosdalen sin oppsetning Eplene i messehagen. Adressa gav stykket en veldig god omtale, og det svarte til forventningene. Absolutt verd kjøreturen fram og tilbake. Anbefales på det varmeste, selv om man nå må vente til neste år for å se det.
Stykket bruker en del lokale ord og steder som er greie å få med seg for en som er fra Malm, men her er en liste som kan være grei for dere andre (tatt fra hukommelsen, det er sikkert flere i stykket):
Følling: butikk over veien fra Samvirkelaget. Huset er borte nå, men Følling var en slik landhandel som hadde alt mulig rart. Jeg husker butikken veldig godt.
Sainna: «Sentrum» i Malm, med Samvirkelaget, Følling, Meieri, Frisør Henriksen (som skamklipte meg (det mente jeg selv i alle fall) før vi skulle i 70-årsdag til farfaren min i 1969).
Kong Oskar: Rutebåten som gikk fra Trondheim og inn til Malm.
Bernts turblogg 