Når man blir invitert på krabbe og reker, og ikke minst hjemmelaget Barrquito i Klæbu, er det bare å hive seg på syklene og dra. AVsindig vått vær, men vi fikk da tørket opp i løpet av kaffedrikkingen.
På kaffebesøk i Klæbu
Kategori: Sykkel
Bessastaðir
Tur til Island for å feire bryllupet til Kristin og Ingvar, midt i SAS-streiken. Vi greidde å komme oss til Island via Stockholm. Vielsen var i Bessastaðakirkja og festen var i Garðaholt. En uforglemmelig opplevelse.
Vi var også turister i Reykjavik og besøkte punk-museet og Hallgrimskirkja. P.ga. SAS-streiken fikk vi en dag ekstra, som vi brukte til å leie sykler og sykle ut til Bessastaðir og tilbake via Garðabær hvor vi drakk kaffe hos Kristin og Ingvar.
Og vi karet oss hjem, denne gangen via København.
Og været? Akkurat som i Trondheim, 10-12 grader og regnbyger.
Tur-retur Klæbu
Syklet til Klæbu for å hilse på Wolfgang og Elisabeth. De disket opp med gulasj og god drikke. Koste oss i noen timer og syklet så hjem. Fin Lørdag.
En tur på Ørstahalvøya
31. juli – 1. august 2021
Når vi likevel var på Sunnmøre noen dager, med sykler, kunne jeg ikke la være å besøke Ørsta hvor jeg bodde 1963-1966.
Vi røsket sønnen ut av hulen sin, utstyrte han med et ekstra telt vi hadde tatt med og la i vei. Dessverre var ikke været det beste denne lørdagen, med lavt skydekke, så vi fikk ikke sett så mye av de flotte fjellene. Men, vi syklet da fra Ålesund til Solavågen og tok ferja til Festøy. Vi syklet E136 langs Vartdalstranda til Ørsta. heldigvis var den ene ferja ute av drift, slik at bilrekka fra ferja bare kom en gang i timen. Vi lunsjet ved Vartdal kirke, som er festet til bakken med stålstag slik at den ikke skal blåse bort i vinterstormene.
Vi slo leir på Ørsta Camping, spiste middag og kikket på Yr-appen som lovte bedre vær på søndagen.
Neste dag var været betraktelig bedre. Etter et morgenbad i fjorden og frokost brøt vi leir. Vi la returen om Velle Skule (hvor jeg gikk første og andre klasse), innover Mo (hvor vi bodde 1963-1966), opp Follestaddalen, over Standalseidet og bratt ned til Store Standal. Deretter på fin smal asfaltvei langs Hjørundfjorden til Festøy og til slutt retur til Ålesund via Moa hvor vi spiste søndagsmiddag.
122 km totalt.
Trondheim-Ålesund på El-sykkel
19. juli – 28.juli 2021
Dag 1: Trondheim – Soknedal (79 km)
Startet hjemmefra i litt hustrig vær, så det ble etterhvert hansker og regnbukse. Det gikk på fine sykkelveier til Melhus hvor vi hadde turens første pit-stop. Gode løsninger for syklister i det nye Klett-krysset. Vi fulgte den skiltede sykkeltraseen til Støren som med få unntak var greit skiltet. Men en omkjøring pga ny E6 var såpass dårlig skiltet at vi havnet i hagen til en vennlig kar som forklarte oss veien og som fortalte at alle syklister som ikke var lokalkjent havnet hos han. Han vurderte å sette opp et eget skilt der vi tok feil.
Vi inntok lunsj i veikanten ved Kvål. Vi har med oss stoler og tilhengeren min fungerer som bord, så vi er ikke avhengige av noen fasiliteter. På Støren tok vi oss en velfortjent øl og forberedte oss mentalt på Soknedalen. Etter Støren var vi nødt til å sykle E6 noen km til Korporals bro. Det var turens første møte med biltrafikken i fellesferien. Det gikk relativt greit. Fra Korporals bro syklet vi gamle E6 langs Sokna som hadde veldig liten biltrafikk nå som Soknedalstunnelen har åpnet. LIke før Soknedal sentrum hadde vi en liten pause på et «legendarisk sted:
Ved det som en gang i tiden var BP-stasjon (BP = British Petroleum) stoppet vi for å fylle bensin da vi flyttet til Ørsta i 1963. Jeg tisset bak hjørnet på stasjonen, og det gjorde jeg i dag også, 58 år senere! Nå er huset forfallent og naturen tar over og det er veldig lenge siden det var en bensinstasjon her, men byggene er fremdeles i BP sine farger slik jeg husker BP-stasjonene: Hvite bygg med grønne lister.
Fra Soknedal fulgte vi grusveien på vestsiden av dalen og en liten km langs E6 til Gullvåg Camping, hvor vi rigget oss til med telt og tarp og middag.
Dag 2: Soknedal – Driva (66 km)
Dagen startet med regn. Vi brøt leir og syklet noen km langs E6 før vi tok over til grusveiene øst for E6 som vi fulgte til Berkåk. Omtrent samme trasé som vi gikk i 2018. Fra Berkåk slapp vi oss ned alt for mange høydemeter etter en gammel O-løpers smak for å følge veiene på vestsiden av Orkla og E6. Fine veier helt fram til Oppdal. På Oppdal spiste vi middag på Perrongen. Vi prøvde også å finne oppdalstrollet for avfotografering, men vi fant det ikke der det skulle ha vært. Det viste seg at det var rett i nærheten uten at vi fant det.
På vei sørover fra Oppdal stakk vi innom foreldrene til samboeren til yngstemann hvor vi fikk en øl og en kaffe. Deretter syklet vi på ny sykkelvei til Smegarden camping hvor vi overnattet da vi gikk Oppdal-Hjerkinn i 2018.
Dag 3: Driva – Hjerkinn (48 km)
Dette ble E6-dagen. Tett sommertrafikk og selv om 95% av bilførerne oppfører seg, er det nok idioter ute til at vi syklet mye med hjertet i halsen. Og vi var nok oppe med langfingeren innimellom. Dessverre er det ikke mange alternativer til E6 opp Drivdalen til Hjerkinn, men noen avstikkere fikk vi, bla. mellom Drivstua og Vårstigen var det en idyllisk grusvei langs Driva.
Her også valgte vi et «legendarisk sted»-stopp (i tillegg til at man skal se seg litt om, er det også greit å slippe bilene for en stakket stund). «Lapp camp» i Drivdalen har jeg passert i bil som barn og voksen utallige ganger, men aldri stoppet her. Og det er jo helt klart en turistfelle, så vi nøyde oss med å ta noen bilder ved inngangen.
Lunsjen ble inntatt på rasteplassen ved det søndre startpunktet til Vårstigen. Videre stoppet vi selvfølgelig for en avfotografering av Snøhetta som selvfølgelig var uten skyer for anledningen. På Hjerkinn taok vi av mot Folldal for en øl og en Jäger på Hjerkinn Fjellstue før vi syklet gamlevegen til Hageseter Turisthytte som etterhvert har blitt yndlingsstedet vårt på Dovre, og hvor vi selvfølgelig fikk rommet «vårt» som vi også hadde i 2019 og 2020.
Dag 4: Restitusjon på Hjerkinn
Kosedag i fint, men vindfullt vær på Hjerkinn. Vi traff Pilegrimsprest Einar Vegge ved frokosten og fikk en lang god prat med ham. Vi ruslet litt i nærområdet, badet i Hegglingen, vasket klær og spist Guri Ruste (innehaveren) sin moskusburger. Den stod ikke på menyen, men Betty hadde på forhånd bedt om det, så Guri laget det spesielt til oss.
Dag 5: Hjerkinn – Lesjaskog (76 km)
Varm fin dag. Ikke ofte en kan sykle over Dovre i 20°C og nesten ikke vind. Fine grusveier og godt skiltet fram til Dombås slik at den eneste kontakten vi hadde med E6 var lyden og 2 kryssinger. På Dombås lunsjet vi på Frich’s Kafeteria og gjorde litt handling av nødvendige varer (les: vin & mat).
Fra Dombås syklet vi gang- og sykkelveier langs E136. Her nede i dalen var det nesten alt for varmt til å stoppe, den eneste svalende vinden fikk vi når vi syklet. Langt men men vakkert opp/ned dalen mot Lesjaskog. «Opp» siden Lesjaskogsvatnet er kilden til Gudbrandsdalslågen (og Rauma), og «ned» siden vegen er en lang slak nedoverbakke fra Dombås til Lesjaskog.
Etter Lesja stoppet vi på Avdemsbue etter anbefaling fra Guri på Hageseter. Det er et slags landhandel/restaurant/kafeteria/utsiktspunkt med ny og gammel arkitektur. Her delte vi en pizza som het «Litt irritert».
Deretter bar det inn til Lesjaskog og Lesjaskogsvatnet Camping. Vi tok et forfriskende bad i Lesjaskogsvatnet før slo leir og spiste middag.
Dag 6: Lesjaskog – Åndalsnes (61 km)
Startet dagen med et bad i Lesajskogsvatnet, brøt leir og spiste frokost før vi syklet til Bjorli og handlet. Fra Bjorli ble det sykling langs E136, men trafikken var på akseptabelt nivå, og vi valget å ta lunsj ved Slettafossen. Deretter bar den ned Romsdalen i aldeles fantastisk vær. Utrolig vakkert, skarpe frodige grønnfarger i dalbunnen, blågrønn elv, gråsvarte bratte fjell og klar blå himmel. Neste stopp var ved Trollveggen for en liten snack og en pause. Herfra var det gang- og sykkelvei inn til Åndalsnes.
Vi sjekket inn på Trollstigen Resort som er et nokså fancy navn på en campingplass. Vi hadde forhåndsbestilt en leilighet der sån i tilfelle vi trengte å tørke opp i Midt-Norsk regnvær, men alt var jo bare idyll. Men seng og dusj er jo slett ikke å forakte innimellom når man er på telttur.
Dag 7: Turist i Åndalsnes
Denne dagen var satt av til turisme. Vi syklet 5 km inn til sentrum og tok Gondolen opp til Nesaksla, ruslet litt rundt der oppe, tok gondolen ned igjen, spiste på Tindestua og syklet til bake til «resort’en». På returen ble det et bad i Istra.
Dag 8: Åndalsnes – Valldal (50 km)
Startet i fint vær fra Trollstigen Resort innover Isterdalen. Dette var jo etappen vi hadde grudd oss for. Turens crux. Men det gikk veldig greitt. Trollstigen er ikke så avsindig bratt å sykle (dvs. det er bratt på sidene av veien, men det er en annen sak). Og Turistene med bobil eller campingvogn oppførte seg eksemplarisk. Alle tok det med ro. På toppen stoppe vi på turistfellen for en øl og å beundre utsikten.
Deretter syklet vi til det høyeste punktet hvor vi inntok lunsj i den fine været. Etter det trillet vi ned Valldalen. På veien ned stakk vi innom Juvet Landskapshotell med et vagt håp om at de hadde noen avbestillinger, men det hadde de ikke. Derimot fikk vi en hyggelig prat med innehaveren.
Fra Juvet hadde vi noen koselige kilometere på grusvei (etter tips fra innehaveren) før vi måtte inn på asfalten og hovedveien igjen. Ved Hoelsfossen elverk tok vi bilder og syklet så på sørøstsiden av Valldøla. Her var det jordbær- og bringebæråkre så lang øyet rakk og det luktet søtt og sterkt av jordbær. Vi stoppet hos en av produsentene og kjøpte oss en herlig kurv med bringebær.
De siste kilometrene ned til Muri Camping gikk bokstavelig talt på «Bedringens Veg». Dagen ble avsluttet med et bad i fjorden og middag.
Dag 9: Valldal – Sykkylven (52 km)
Nok en finværsdag. Startet dagen med et bad i fjorden. Vi syklet langs fjorden, nokså høyt oppe faktisk, til Liabygda. Noen tunneler på veien, den lengste på 1.6 km , men det gikk fint (bortsett fra støyen da, skal vurdere hørselsvern til neste tur). Vi tok ferja over til Stranda hvor vi handlet litt mer vin og spiste en solid lunsj på Ocean Restaurant & Bar. Veldig god mat.
Vegen videre var opp til Strandafjellet som opplevdes langt drygere å sykle enn Trollstigen. Fantastisk natur med flotte fjell. Vi stoppet for lit handling i Straumgjerdet og syklet til Sjøbakken camping i Sykklyven. Vi badet i fjorden, slo leir og spiste middag,
Sjøbakken er en veldig fin campingplass, men hvor forfallet har satt inn og sanitæranlegget er absolutt under hva en forventer i dag.
Dag 10: Sykkylven – Ålesund (42 km)
Kosedag. Syklet brua fra Sykkylven over til Ikornnes og videre langs hovedveien til Hundeidvik. Forbi en nærbutikk (som jeg returnerte til for å kjøpe is mens vi ventet på ferja), langs et jorde med noen sauer og en lama og til ferjeleiet, hvor det var 40 minutter til neste ferje. Hundeidvik-Festøy går ikke så veldig ofte.
På Festøy byttet vi bare ferje, og tok ferja over til Solavågen, syklet langs sykkelveier til Moa hvor vi handlet middag og syklet inn i Ålesund dit hvor sønnen vår bor.
10 dager på tur, hvorav 8 på sykkel og 2 hvile/turist-dager. Totalt 475 km.
Oppsummering (Lessons learned)
- Ligg godt uti veien når det ikke er greit med forbikjøring. Det får de fleste idiotene til å holde seg i skinnet (men ikke alle, dessverre)
- 80 km er i lengste laget å sitte på en sykkel for slike som oss.
- 80 km er også stort sett så langt vi kommer med 2 batterier hver (650 Wh + 450 Wh) med full campingutrustning og begge med tilhenger.
- Et gel-sete eller sykkelshorts med padding hadde nok gjort sykkeldagen bedre.
- Grus suger mer strøm av batteriene enn asfalt.
- Trollstigen er ikke så bratt å sykle som folk tror (fra Stranda opp Strandafjellet suger mye mer), det er bare bratt ned på sidene av veien.
- 8 meter skjøteledning er for knapt. Legger store restriksjoner på hvor teltet kan stå i forhold til strømuttak.
En tur til Sona
Sykkeltur for å teste batteriet til Betty. Vi mistenker det for å være i litt dårlig forfatning, selv om det er mindre enn et år gammelt. Full oppakning for å ha realistisk vekt med tanke på den forestående ferieturen til Vestlandet.
Det er artig å utforske litt nye områder, så vi la turen opp forbi Være og til Hønstad, forbi Vulusjøhytta og videre over til Jervskogen. En utrolig varm dag, og da er det deilig med litt vind i nedoverbakkene. Vi hadde lyst på et bad, men det eneste stedet langs veien som så at som egnet til en kjapp svømmetur uten å gå fra syklene var selvfølgelig opptatt (Skjeltjønna).
Etter å ha støvet ned grusveien fra Jervfjellet tok vi veien langs Nævra. Det krydde av folk i alle mulige (og umulige) badekulper i både Homla og Nævra. Omtrent ved kommunegrensen mellom Malvik og Stjørdal er det ei grind. I tillegg er det lagt opp en svær grushaug over veien (konflikt om veirett?). Det hadde gått greit å passere med 2-hjuls sykkeltilhenger hadde det ikke vært for en parkert bil som blokkerte passasjen, men vi kom da oss forbi med litt krongling.
Vi tok pause på et fint anlegg ved Koltjønnin på Næveråsen. Gjerdet inn slik at det ikke var saueskit her, og det var benker og bord, gapahuk, badebrygge og en båt som så ut som om den var til fri bruk (i alle fall var noen av de andre gjestene ute og rodde med den). Bordene var selvfølgelig opptatt i finværet, men sykkeltilhengeren fungerer fint som bord, og de nye campingstolene er gode å sitte i.
Etter lunsj gikk turen ned til Leksdalen og over Svorte og ned til Sørsidevegen ved Bjørga. Her støttet vi på noen «Privat vei»-skilt, men vi satset på at de gjaldt biler. Det var et strekk her med veldig grov pukk så sykkeltilhengeren fik ristet seg skikkelig. Nede på Sørsideveien cruiset vi opp til Hegra hvor SPAR-butikken hadde kald cola og jordbær. Vi shoppet litt småting før vi fulgte E14 (som hadde gang- og sykkelvei opp til brua over Forra) opp til Kil og Sona Camping.
Sona Camping er liten og hyggelig plass med trær som skjermer mot morgensolen (fint for oss teltere) og alle de nødvendige fasilitetene. Fin badeplass også, men vi fikk klar beskjed om at bading bare var tillatt når det ikke var fiskere der. Heldigvis for oss var det skiltet med «Ingen fisking denne uken» (laksen skal kanskje ha fri den også?).
Ved utpakking viste det seg at den nevnte grovpukken hadde ristet i stykker alle eggene som var i en dertil egnet beholder – men ikke tett. Så det ble en rengjøringjobb. Note to self: Beholderen med egg må pakkes i plastpose! Det ble ikke egg til frokost.
Neste dag sov vi lenge (takk til bjørketrærne) og etter nedpakking og frokost, syklet vi Sørsideveien ned til Stjørdal hvor vi spiste en bedre lunsj. Videre syklet vi over Gjevingåsen, hvor vi spiste litt markjordbær vi fant i veikanten, og over til Muruvik hvor det var usannsynlig mye folk i finværet. Vi valgte i følge Hommelvikstien og stoppet for et bad i Stasjonsfjæra. Etter en svømmetur i fjorden og en prat med dobbeltgjengeren til Pierce Brosnan om syklene og batteriene bar det strake veien hjem via Midtsandan (fullt av folk her også) og en middag i en tyrkisk-drevet italiensk restaurant på Hundhammeren.
Trondheimsfjorden rundt
Testtur før den store sykkelturen senere i sommer. Det var meldt nokså dårlig vær, spesielt i starten av turen så vi smelte til med nye Gore-Tex-jakker (de gamle var veldig slitt). Vi hadde også kjøpt oss et ekstra batteri hver og tilhenger til Betty slik at begge hadde tilhengere. Jeg har en fra Hinterher som ble kjøpt i 2017. Første dag var en relativt kort tur i regnvær til Stjørdal hvor vi sjekket inn på Quality Airport Hotel Værnes (som ligger i Stjørdal sentrum og ikke ved flyplassen). De var så vennlige å la oss parkere sykler og tilhengere innendørs i underetasjen. Etter litt klesskifte og dusj, bar det i øsende regnvær over Kvithamar til
Restaurant Einberget
på Skatval. Restaurant Einberget er et fantastisk foretak. Liten restaurant på låven av en gård, ingen markedsføring, kun jungeltelegrafen. Og for en meny! 12 lekre retter som ble toppet med knekkebrød med brunost som dessert og med en velsmakende vinpakke til. En kan trygt si at maten var instagramvennlig. Her et lite utvalg av rettene:
Det ble sent på kvelden før vi syklet tilbake til Stjørdal, denne gangen langs sjøen. Total distanse denne dagen ble det 54 km.
Det sier seg selv at vi ikke var grytidlig oppe for neste dags etappe. For å slippe E6-sykling langs Fættenfjorden og i Vuddudalen, la vu ruten om Vassbygda, via Okkelberg og over Bulandet til Markabygd og videre til Skogn. Det var en del kupert terreng, og Betty sitt gamle 650Wh batteri varte kun til Markabygd (det nye er på 450Wh) . Vi somlet sånn med å finne et lunsjsted, at vi endte på en grusplass ved fotballbanen i Skogn hvor vi inntok lunsjen til akkompagnement fra Tix (!) og en fotballcup. Vi reflekterte ikke over å lade i lunsjen, så da vi kom til Levanger, ante det oss at Betty ikke hadde strøm nok til å komme helt fram. Så vi satte oss på Raus og tok en øl mens vi ladet litt.
Først utenfor Verdal var det tomt i mitt nye 630Wh batteri (det gamle er fra 2017 og på 450Wh). Ny plan var å sykle til Røra for å gå på do og lade Betty sitt batteri litt mer på bensinstasjonen der. Den viste seg å være nedlagt, Bunnprisen var stengt (søndag) og Elgkroa hadde stengt tidlig. Men vi fant da en stikkontakt og tjuvladet litt. Siden det begynte å bli kveld og vi hadde bestilt bord på Øyna til kl. 20 gjorde vi 2 feil: 1) vi ladet ikke lenge nok 2) undervurderte bakkene opp fra Hylla. Men vi kom da oss over toppen, så i kreket oss fra til bensinstasjonen i Straumen. Ny lading der, men jenta som hjalp oss satte den først i en stikkontakt uten strøm, så det som skulle være 15 minutter lading ble til 5 minutter. Sluttresultatet ble at vi måtte dra Betty sin sykkel med bagasje og tilhenger opp de siste bratte bakken til dagens mål:
Øyna Kulturlandskapshotell.
Hotellet ligger høyt oppe over Straumen og med fin utsikt over Botnen og Trondheimsfjorden. Vi hadde fått rom nr. 8 som hadde en veldig fin utsikt over Botnen og Straumen, men jeg tror nok at jeg ved neste gangs besøk skal ha et høyere romnummer slik at det blir mer sørvendt og mer utsikt over Trondheimsfjorden. Rom 10 eller høyere tenker jeg. Siden denne dagen var vår 30. bryllupsdag (29 år siden vi giftet oss), feiret vi med en ypperlig 3-retter med god vin til. Dessverre kom vi såpass sent fram at det ikke ble så mye tid til å se oss om. 87.7 km denne dagen.
Neste dag var det regn og gråvær. Vi spiste en aldeles fortreffelig frokost med abre lokale matvarer (til og med melken var pasteurisert på gården den var produsert på). Jeg vil si at bare frokosten er verdt en reise hit.
Heldige som vi er, sluttet det å regne da vi startet på turen. Dagens mål var Øysand Camping. Basert på erfaringene fra dagen før bestemte vi oss for å sykle til Leksvik for lunsj og lading der. Vi syklet over Inderøya og jeg tatt Skarnsundbrua i nærmere øyesyn. Den opprinnelige planen om å sykle langs fjorden fra Mosvik til Leksvik ble skrinlagt. Vi hadde vel fått litt kalde føtter mhp strømproblemene dagen før. Vi la veien over Metlingen og et stykke etter Størgrønsjøen var Bettys største batteri tomt. Men ikke noe problem siden det stort sett var nedoverbakke til Leksvik derfra og hun hadde et nytt fulladet batteri til.
I Leksvik spiste vi en mør og fin indrefilet hos Leksvik Cafe & Restaurant som selvfølgelig ble drevet av en kurder. Hadde de ikke vært for kurderne er jeg overbevist om at norske veifarende hadde sultet ihjel, kurdere driver slike restauranter på alle mulige og umulige steder. Så lang hadde vi tilbakelagt 57km, og det begynte å bli langt på dag, så vi konkluderte med at det ble for langt å sykle til Øysand. Det er ikke bare strøm som er begrensningen vår. Tidsbruk og kroppens evne til å sitte i timevis på en sykkel må også tas med i beregningen. Så da ble løsningen å kutte ned turen litt. Vi suste av gårde langs fjorden og kjørte rett på en ferje i Rørvik som tok oss over til
Flakk Camping
Der slo vi leir, Betty badet i fjorden og fikk testet ut campingustyret, bl.a. med nye puter fra Exped. Totalt 97.7 km denne dagen.
Neste dag startet med en dukkert, frokost og pakking. Vi tok en rolig tur rundt yttersida av Byneset. Veldig vakkert langs fjorden forbi Frøset og Hangran og været var blitt svært å bra. På Spongdal handlet vi og spiste en is før vi syklet til
Øysand Camping
og slo leir. Dette ble en aldeles nydelig kveld, med bad i fjorden og en middag bestående av rømme og spekemat med øl til og Real Turmat til kvelds (Kremet pasta med svinekjøtt) med et godt glass vin til. Denne dagen tilbakela vi bare 32.5 km, men vi koste oss veldig.
Så var det hjemturen til slutt. Seint av gårde fra Øysand i varmt sommervær. En is på bensinstasjonen på Klett og en god lunsj på Fellini Ristorante på Heimdal. Og nok en varm takk til kurdere som holder dette landet i gang med spisesteder. Og så hjem over Øvre Leirfoss, Risvollan, Dragvoll og ned Stokkbekkdalen. Totalt 28.9 km denne dagen
Fin tur og mye verdifull erfaring. Bl.a. mistenker vi at Betty sitt 650Wh batteri ikke er helt friskt etter mindre enn et år, så vi har en prosess på gang der for å se om vi kan få et nytt et. Og når vi kom hjem så var de lette campingstolene vi hadde bestilt til turen omsider kommet. Jaja, da blir de testet neste gang.
Geitfjellet
Nok en kombinert sykkel/fottur. Syklet med tilhengeren til Lavollen. Gikk langs fine stier til Geitfjellet hvor vi spiste niste. Returen gikk via Theisendammen hvor vi tok et bad. En fortreffelig tur.
Solemsvåttan
Først et bad i fjorden og så med el-sykler og tilhenger med tursekk syklet vi til Tjønnstuggu. Der låste vi syklene og gikk til Solemsvåttan. Der ble det niste og kakao og fotografering av utsikten før vi gikk tilbake til syklene og syklet tilbake til Ranheim.
El-sykkeltur
En runde fra Grilstad, via Lian og med matpause i Bymarka. Retur via Ladestien. Nesten all snø var borte i marka. 38km.
Bernts turblogg 