Når vi likevel var på Sunnmøre noen dager, med sykler, kunne jeg ikke la være å besøke Ørsta hvor jeg bodde 1963-1966.
Vi røsket sønnen ut av hulen sin, utstyrte han med et ekstra telt vi hadde tatt med og la i vei. Dessverre var ikke været det beste denne lørdagen, med lavt skydekke, så vi fikk ikke sett så mye av de flotte fjellene. Men, vi syklet da fra Ålesund til Solavågen og tok ferja til Festøy. Vi syklet E136 langs Vartdalstranda til Ørsta. heldigvis var den ene ferja ute av drift, slik at bilrekka fra ferja bare kom en gang i timen. Vi lunsjet ved Vartdal kirke, som er festet til bakken med stålstag slik at den ikke skal blåse bort i vinterstormene.
Vi slo leir på Ørsta Camping, spiste middag og kikket på Yr-appen som lovte bedre vær på søndagen.
Neste dag var været betraktelig bedre. Etter et morgenbad i fjorden og frokost brøt vi leir. Vi la returen om Velle Skule (hvor jeg gikk første og andre klasse), innover Mo (hvor vi bodde 1963-1966), opp Follestaddalen, over Standalseidet og bratt ned til Store Standal. Deretter på fin smal asfaltvei langs Hjørundfjorden til Festøy og til slutt retur til Ålesund via Moa hvor vi spiste søndagsmiddag.
122 km totalt.
Vartal kirke. Legg merke til stålstagene.
Inn mot Ørsta med Liadalsnipa.
Velle Skule hvor jeg gikk 1964-1966. Gamlebygningen jeg gikk på brant ned for en del år siden.
Huset på Mo hvor vi bodde 1963-1966. Vi bodde i kjelleren…..
Startet hjemmefra i litt hustrig vær, så det ble etterhvert hansker og regnbukse. Det gikk på fine sykkelveier til Melhus hvor vi hadde turens første pit-stop. Gode løsninger for syklister i det nye Klett-krysset. Vi fulgte den skiltede sykkeltraseen til Støren som med få unntak var greit skiltet. Men en omkjøring pga ny E6 var såpass dårlig skiltet at vi havnet i hagen til en vennlig kar som forklarte oss veien og som fortalte at alle syklister som ikke var lokalkjent havnet hos han. Han vurderte å sette opp et eget skilt der vi tok feil.
Vi inntok lunsj i veikanten ved Kvål. Vi har med oss stoler og tilhengeren min fungerer som bord, så vi er ikke avhengige av noen fasiliteter. På Støren tok vi oss en velfortjent øl og forberedte oss mentalt på Soknedalen. Etter Støren var vi nødt til å sykle E6 noen km til Korporals bro. Det var turens første møte med biltrafikken i fellesferien. Det gikk relativt greit. Fra Korporals bro syklet vi gamle E6 langs Sokna som hadde veldig liten biltrafikk nå som Soknedalstunnelen har åpnet. LIke før Soknedal sentrum hadde vi en liten pause på et «legendarisk sted:
Ved det som en gang i tiden var BP-stasjon (BP = British Petroleum) stoppet vi for å fylle bensin da vi flyttet til Ørsta i 1963. Jeg tisset bak hjørnet på stasjonen, og det gjorde jeg i dag også, 58 år senere! Nå er huset forfallent og naturen tar over og det er veldig lenge siden det var en bensinstasjon her, men byggene er fremdeles i BP sine farger slik jeg husker BP-stasjonene: Hvite bygg med grønne lister.
Fra Soknedal fulgte vi grusveien på vestsiden av dalen og en liten km langs E6 til Gullvåg Camping, hvor vi rigget oss til med telt og tarp og middag.
Tissing ved en fordums bensinstasjon. Bak det samme hjørnet som i 1963.
Betty på vei opp fra Soknedal.
Gullvåg Camping
Med riktig utstyr spiller ikke været så stor rolle.
Dag 2: Soknedal – Driva (66 km)
Dagen startet med regn. Vi brøt leir og syklet noen km langs E6 før vi tok over til grusveiene øst for E6 som vi fulgte til Berkåk. Omtrent samme trasé som vi gikk i 2018. Fra Berkåk slapp vi oss ned alt for mange høydemeter etter en gammel O-løpers smak for å følge veiene på vestsiden av Orkla og E6. Fine veier helt fram til Oppdal. På Oppdal spiste vi middag på Perrongen. Vi prøvde også å finne oppdalstrollet for avfotografering, men vi fant det ikke der det skulle ha vært. Det viste seg at det var rett i nærheten uten at vi fant det.
På vei sørover fra Oppdal stakk vi innom foreldrene til samboeren til yngstemann hvor vi fikk en øl og en kaffe. Deretter syklet vi på ny sykkelvei til Smegarden camping hvor vi overnattet da vi gikk Oppdal-Hjerkinn i 2018.
Langs grusveier mot Berkåk
Betty i fint driv
En velfortjent pils på Smegarden
Dag 3: Driva – Hjerkinn (48 km)
Dette ble E6-dagen. Tett sommertrafikk og selv om 95% av bilførerne oppfører seg, er det nok idioter ute til at vi syklet mye med hjertet i halsen. Og vi var nok oppe med langfingeren innimellom. Dessverre er det ikke mange alternativer til E6 opp Drivdalen til Hjerkinn, men noen avstikkere fikk vi, bla. mellom Drivstua og Vårstigen var det en idyllisk grusvei langs Driva.
Her også valgte vi et «legendarisk sted»-stopp (i tillegg til at man skal se seg litt om, er det også greit å slippe bilene for en stakket stund). «Lapp camp» i Drivdalen har jeg passert i bil som barn og voksen utallige ganger, men aldri stoppet her. Og det er jo helt klart en turistfelle, så vi nøyde oss med å ta noen bilder ved inngangen.
Lunsjen ble inntatt på rasteplassen ved det søndre startpunktet til Vårstigen. Videre stoppet vi selvfølgelig for en avfotografering av Snøhetta som selvfølgelig var uten skyer for anledningen. På Hjerkinn taok vi av mot Folldal for en øl og en Jäger på Hjerkinn Fjellstue før vi syklet gamlevegen til Hageseter Turisthytte som etterhvert har blitt yndlingsstedet vårt på Dovre, og hvor vi selvfølgelig fikk rommet «vårt» som vi også hadde i 2019 og 2020.
Morgenstemning
«Lapp camp» i Drivdalen
Snøhetta
Dag 4: Restitusjon på Hjerkinn
Kosedag i fint, men vindfullt vær på Hjerkinn. Vi traff Pilegrimsprest Einar Vegge ved frokosten og fikk en lang god prat med ham. Vi ruslet litt i nærområdet, badet i Hegglingen, vasket klær og spist Guri Ruste (innehaveren) sin moskusburger. Den stod ikke på menyen, men Betty hadde på forhånd bedt om det, så Guri laget det spesielt til oss.
Samtale med pilegrimsprest Einar Vegge
Bading i nesten 1000 meters høyde
Dag 5: Hjerkinn – Lesjaskog (76 km)
Varm fin dag. Ikke ofte en kan sykle over Dovre i 20°C og nesten ikke vind. Fine grusveier og godt skiltet fram til Dombås slik at den eneste kontakten vi hadde med E6 var lyden og 2 kryssinger. På Dombås lunsjet vi på Frich’s Kafeteria og gjorde litt handling av nødvendige varer (les: vin & mat).
Fra Dombås syklet vi gang- og sykkelveier langs E136. Her nede i dalen var det nesten alt for varmt til å stoppe, den eneste svalende vinden fikk vi når vi syklet. Langt men men vakkert opp/ned dalen mot Lesjaskog. «Opp» siden Lesjaskogsvatnet er kilden til Gudbrandsdalslågen (og Rauma), og «ned» siden vegen er en lang slak nedoverbakke fra Dombås til Lesjaskog.
Etter Lesja stoppet vi på Avdemsbue etter anbefaling fra Guri på Hageseter. Det er et slags landhandel/restaurant/kafeteria/utsiktspunkt med ny og gammel arkitektur. Her delte vi en pizza som het «Litt irritert».
Deretter bar det inn til Lesjaskog og Lesjaskogsvatnet Camping. Vi tok et forfriskende bad i Lesjaskogsvatnet før slo leir og spiste middag.
Fine sykkelveier over Dovre
Mot Lesja
Advemsbue
Dag 6: Lesjaskog – Åndalsnes (61 km)
Startet dagen med et bad i Lesajskogsvatnet, brøt leir og spiste frokost før vi syklet til Bjorli og handlet. Fra Bjorli ble det sykling langs E136, men trafikken var på akseptabelt nivå, og vi valget å ta lunsj ved Slettafossen. Deretter bar den ned Romsdalen i aldeles fantastisk vær. Utrolig vakkert, skarpe frodige grønnfarger i dalbunnen, blågrønn elv, gråsvarte bratte fjell og klar blå himmel. Neste stopp var ved Trollveggen for en liten snack og en pause. Herfra var det gang- og sykkelvei inn til Åndalsnes.
Vi sjekket inn på Trollstigen Resort som er et nokså fancy navn på en campingplass. Vi hadde forhåndsbestilt en leilighet der sån i tilfelle vi trengte å tørke opp i Midt-Norsk regnvær, men alt var jo bare idyll. Men seng og dusj er jo slett ikke å forakte innimellom når man er på telttur.
Slettafossen
Ned Romsdalen
Trollveggen
Tilbakeblikk på Romsdalen og Romsdalshorn
Dag 7: Turist i Åndalsnes
Denne dagen var satt av til turisme. Vi syklet 5 km inn til sentrum og tok Gondolen opp til Nesaksla, ruslet litt rundt der oppe, tok gondolen ned igjen, spiste på Tindestua og syklet til bake til «resort’en». På returen ble det et bad i Istra.
Betty på Nesaksla. Romsdalshorn, Trolltindane og Bispen/Kongen/Dronninga i bakgrunnen.
Trollveggen, Trolltindane og en Paraglider.
Istra med Vengetindane og Romsdalshorn i bakgrunnen
Dag 8: Åndalsnes – Valldal (50 km)
Startet i fint vær fra Trollstigen Resort innover Isterdalen. Dette var jo etappen vi hadde grudd oss for. Turens crux. Men det gikk veldig greitt. Trollstigen er ikke så avsindig bratt å sykle (dvs. det er bratt på sidene av veien, men det er en annen sak). Og Turistene med bobil eller campingvogn oppførte seg eksemplarisk. Alle tok det med ro. På toppen stoppe vi på turistfellen for en øl og å beundre utsikten.
Deretter syklet vi til det høyeste punktet hvor vi inntok lunsj i den fine været. Etter det trillet vi ned Valldalen. På veien ned stakk vi innom Juvet Landskapshotell med et vagt håp om at de hadde noen avbestillinger, men det hadde de ikke. Derimot fikk vi en hyggelig prat med innehaveren.
Fra Juvet hadde vi noen koselige kilometere på grusvei (etter tips fra innehaveren) før vi måtte inn på asfalten og hovedveien igjen. Ved Hoelsfossen elverk tok vi bilder og syklet så på sørøstsiden av Valldøla. Her var det jordbær- og bringebæråkre så lang øyet rakk og det luktet søtt og sterkt av jordbær. Vi stoppet hos en av produsentene og kjøpte oss en herlig kurv med bringebær.
De siste kilometrene ned til Muri Camping gikk bokstavelig talt på «Bedringens Veg». Dagen ble avsluttet med et bad i fjorden og middag.
Tilbakeblikk på Trollstigen og Isterdalen
Ned Valldalen
Hoelsfossen E-verk
Bedringens vei
Leirliv på Muri Camoing i Valldal
Dag 9: Valldal – Sykkylven (52 km)
Nok en finværsdag. Startet dagen med et bad i fjorden. Vi syklet langs fjorden, nokså høyt oppe faktisk, til Liabygda. Noen tunneler på veien, den lengste på 1.6 km , men det gikk fint (bortsett fra støyen da, skal vurdere hørselsvern til neste tur). Vi tok ferja over til Stranda hvor vi handlet litt mer vin og spiste en solid lunsj på Ocean Restaurant & Bar. Veldig god mat.
Vegen videre var opp til Strandafjellet som opplevdes langt drygere å sykle enn Trollstigen. Fantastisk natur med flotte fjell. Vi stoppet for lit handling i Straumgjerdet og syklet til Sjøbakken camping i Sykklyven. Vi badet i fjorden, slo leir og spiste middag,
Sjøbakken er en veldig fin campingplass, men hvor forfallet har satt inn og sanitæranlegget er absolutt under hva en forventer i dag.
Morgenbad i storlått natur.
Utsiktspunkt ved Liabygd
Urekdalstindene
Ladehjørnet i teltet
Dag 10: Sykkylven – Ålesund (42 km)
Kosedag. Syklet brua fra Sykkylven over til Ikornnes og videre langs hovedveien til Hundeidvik. Forbi en nærbutikk (som jeg returnerte til for å kjøpe is mens vi ventet på ferja), langs et jorde med noen sauer og en lama og til ferjeleiet, hvor det var 40 minutter til neste ferje. Hundeidvik-Festøy går ikke så veldig ofte.
På Festøy byttet vi bare ferje, og tok ferja over til Solavågen, syklet langs sykkelveier til Moa hvor vi handlet middag og syklet inn i Ålesund dit hvor sønnen vår bor.
10 dager på tur, hvorav 8 på sykkel og 2 hvile/turist-dager. Totalt 475 km.
Lama på Sunnmøre
Molladalstindane sett fra Hundeidvik
Obligatorisk kost på summørsferjene
Påfyll av C-vitaminer!
Vel framme i Ålesund
Oppsummering (Lessons learned)
Ligg godt uti veien når det ikke er greit med forbikjøring. Det får de fleste idiotene til å holde seg i skinnet (men ikke alle, dessverre)
80 km er i lengste laget å sitte på en sykkel for slike som oss.
80 km er også stort sett så langt vi kommer med 2 batterier hver (650 Wh + 450 Wh) med full campingutrustning og begge med tilhenger.
Et gel-sete eller sykkelshorts med padding hadde nok gjort sykkeldagen bedre.
Grus suger mer strøm av batteriene enn asfalt.
Trollstigen er ikke så bratt å sykle som folk tror (fra Stranda opp Strandafjellet suger mye mer), det er bare bratt ned på sidene av veien.
8 meter skjøteledning er for knapt. Legger store restriksjoner på hvor teltet kan stå i forhold til strømuttak.
Sykkeltur for å teste batteriet til Betty. Vi mistenker det for å være i litt dårlig forfatning, selv om det er mindre enn et år gammelt. Full oppakning for å ha realistisk vekt med tanke på den forestående ferieturen til Vestlandet.
Det er artig å utforske litt nye områder, så vi la turen opp forbi Være og til Hønstad, forbi Vulusjøhytta og videre over til Jervskogen. En utrolig varm dag, og da er det deilig med litt vind i nedoverbakkene. Vi hadde lyst på et bad, men det eneste stedet langs veien som så at som egnet til en kjapp svømmetur uten å gå fra syklene var selvfølgelig opptatt (Skjeltjønna).
Etter å ha støvet ned grusveien fra Jervfjellet tok vi veien langs Nævra. Det krydde av folk i alle mulige (og umulige) badekulper i både Homla og Nævra. Omtrent ved kommunegrensen mellom Malvik og Stjørdal er det ei grind. I tillegg er det lagt opp en svær grushaug over veien (konflikt om veirett?). Det hadde gått greit å passere med 2-hjuls sykkeltilhenger hadde det ikke vært for en parkert bil som blokkerte passasjen, men vi kom da oss forbi med litt krongling.
Koltjønnin
Lunsj-camp
Vi tok pause på et fint anlegg ved Koltjønnin på Næveråsen. Gjerdet inn slik at det ikke var saueskit her, og det var benker og bord, gapahuk, badebrygge og en båt som så ut som om den var til fri bruk (i alle fall var noen av de andre gjestene ute og rodde med den). Bordene var selvfølgelig opptatt i finværet, men sykkeltilhengeren fungerer fint som bord, og de nye campingstolene er gode å sitte i.
Etter lunsj gikk turen ned til Leksdalen og over Svorte og ned til Sørsidevegen ved Bjørga. Her støttet vi på noen «Privat vei»-skilt, men vi satset på at de gjaldt biler. Det var et strekk her med veldig grov pukk så sykkeltilhengeren fik ristet seg skikkelig. Nede på Sørsideveien cruiset vi opp til Hegra hvor SPAR-butikken hadde kald cola og jordbær. Vi shoppet litt småting før vi fulgte E14 (som hadde gang- og sykkelvei opp til brua over Forra) opp til Kil og Sona Camping.
Kjerringa mot strømmen
Sona Camping er liten og hyggelig plass med trær som skjermer mot morgensolen (fint for oss teltere) og alle de nødvendige fasilitetene. Fin badeplass også, men vi fikk klar beskjed om at bading bare var tillatt når det ikke var fiskere der. Heldigvis for oss var det skiltet med «Ingen fisking denne uken» (laksen skal kanskje ha fri den også?).
Ved utpakking viste det seg at den nevnte grovpukken hadde ristet i stykker alle eggene som var i en dertil egnet beholder – men ikke tett. Så det ble en rengjøringjobb. Note to self: Beholderen med egg må pakkes i plastpose! Det ble ikke egg til frokost.
Smågodt på Gjevingåsen
Neste dag sov vi lenge (takk til bjørketrærne) og etter nedpakking og frokost, syklet vi Sørsideveien ned til Stjørdal hvor vi spiste en bedre lunsj. Videre syklet vi over Gjevingåsen, hvor vi spiste litt markjordbær vi fant i veikanten, og over til Muruvik hvor det var usannsynlig mye folk i finværet. Vi valgte i følge Hommelvikstien og stoppet for et bad i Stasjonsfjæra. Etter en svømmetur i fjorden og en prat med dobbeltgjengeren til Pierce Brosnan om syklene og batteriene bar det strake veien hjem via Midtsandan (fullt av folk her også) og en middag i en tyrkisk-drevet italiensk restaurant på Hundhammeren.
Viktig å stoppe for fotografering. Lett å bare suse forbi.
Testtur før den store sykkelturen senere i sommer. Det var meldt nokså dårlig vær, spesielt i starten av turen så vi smelte til med nye Gore-Tex-jakker (de gamle var veldig slitt). Vi hadde også kjøpt oss et ekstra batteri hver og tilhenger til Betty slik at begge hadde tilhengere. Jeg har en fra Hinterher som ble kjøpt i 2017. Første dag var en relativt kort tur i regnvær til Stjørdal hvor vi sjekket inn på Quality Airport Hotel Værnes (som ligger i Stjørdal sentrum og ikke ved flyplassen). De var så vennlige å la oss parkere sykler og tilhengere innendørs i underetasjen. Etter litt klesskifte og dusj, bar det i øsende regnvær over Kvithamar til
på Skatval. Restaurant Einberget er et fantastisk foretak. Liten restaurant på låven av en gård, ingen markedsføring, kun jungeltelegrafen. Og for en meny! 12 lekre retter som ble toppet med knekkebrød med brunost som dessert og med en velsmakende vinpakke til. En kan trygt si at maten var instagramvennlig. Her et lite utvalg av rettene:
Krabbe med eplegele, rosenblad og et «flak av noe ris-greier».
Nei, ikke kamskjell. Men en bit langtidsbakt sellerirot som ser ut som kamskjell.
En russisk pannekake med røkt laks og ørretrogn.
Knekkebrød med brunost blir aldri det samme etter dette.
Det ble sent på kvelden før vi syklet tilbake til Stjørdal, denne gangen langs sjøen. Total distanse denne dagen ble det 54 km.
Det sier seg selv at vi ikke var grytidlig oppe for neste dags etappe. For å slippe E6-sykling langs Fættenfjorden og i Vuddudalen, la vu ruten om Vassbygda, via Okkelberg og over Bulandet til Markabygd og videre til Skogn. Det var en del kupert terreng, og Betty sitt gamle 650Wh batteri varte kun til Markabygd (det nye er på 450Wh) . Vi somlet sånn med å finne et lunsjsted, at vi endte på en grusplass ved fotballbanen i Skogn hvor vi inntok lunsjen til akkompagnement fra Tix (!) og en fotballcup. Vi reflekterte ikke over å lade i lunsjen, så da vi kom til Levanger, ante det oss at Betty ikke hadde strøm nok til å komme helt fram. Så vi satte oss på Raus og tok en øl mens vi ladet litt.
Utsikt over Skogn og Trondheimsfjorden fra Bymarka.
Først utenfor Verdal var det tomt i mitt nye 630Wh batteri (det gamle er fra 2017 og på 450Wh). Ny plan var å sykle til Røra for å gå på do og lade Betty sitt batteri litt mer på bensinstasjonen der. Den viste seg å være nedlagt, Bunnprisen var stengt (søndag) og Elgkroa hadde stengt tidlig. Men vi fant da en stikkontakt og tjuvladet litt. Siden det begynte å bli kveld og vi hadde bestilt bord på Øyna til kl. 20 gjorde vi 2 feil: 1) vi ladet ikke lenge nok 2) undervurderte bakkene opp fra Hylla. Men vi kom da oss over toppen, så i kreket oss fra til bensinstasjonen i Straumen. Ny lading der, men jenta som hjalp oss satte den først i en stikkontakt uten strøm, så det som skulle være 15 minutter lading ble til 5 minutter. Sluttresultatet ble at vi måtte dra Betty sin sykkel med bagasje og tilhenger opp de siste bratte bakken til dagens mål:
Hotellet ligger høyt oppe over Straumen og med fin utsikt over Botnen og Trondheimsfjorden. Vi hadde fått rom nr. 8 som hadde en veldig fin utsikt over Botnen og Straumen, men jeg tror nok at jeg ved neste gangs besøk skal ha et høyere romnummer slik at det blir mer sørvendt og mer utsikt over Trondheimsfjorden. Rom 10 eller høyere tenker jeg. Siden denne dagen var vår 30. bryllupsdag (29 år siden vi giftet oss), feiret vi med en ypperlig 3-retter med god vin til. Dessverre kom vi såpass sent fram at det ikke ble så mye tid til å se oss om. 87.7 km denne dagen.
Bryllupsdag!
Neste dag var det regn og gråvær. Vi spiste en aldeles fortreffelig frokost med abre lokale matvarer (til og med melken var pasteurisert på gården den var produsert på). Jeg vil si at bare frokosten er verdt en reise hit.
Kortreis frokost på Øyna
Heldige som vi er, sluttet det å regne da vi startet på turen. Dagens mål var Øysand Camping. Basert på erfaringene fra dagen før bestemte vi oss for å sykle til Leksvik for lunsj og lading der. Vi syklet over Inderøya og jeg tatt Skarnsundbrua i nærmere øyesyn. Den opprinnelige planen om å sykle langs fjorden fra Mosvik til Leksvik ble skrinlagt. Vi hadde vel fått litt kalde føtter mhp strømproblemene dagen før. Vi la veien over Metlingen og et stykke etter Størgrønsjøen var Bettys største batteri tomt. Men ikke noe problem siden det stort sett var nedoverbakke til Leksvik derfra og hun hadde et nytt fulladet batteri til.
Skarnsundbrua
I Leksvik spiste vi en mør og fin indrefilet hos Leksvik Cafe & Restaurant som selvfølgelig ble drevet av en kurder. Hadde de ikke vært for kurderne er jeg overbevist om at norske veifarende hadde sultet ihjel, kurdere driver slike restauranter på alle mulige og umulige steder. Så lang hadde vi tilbakelagt 57km, og det begynte å bli langt på dag, så vi konkluderte med at det ble for langt å sykle til Øysand. Det er ikke bare strøm som er begrensningen vår. Tidsbruk og kroppens evne til å sitte i timevis på en sykkel må også tas med i beregningen. Så da ble løsningen å kutte ned turen litt. Vi suste av gårde langs fjorden og kjørte rett på en ferje i Rørvik som tok oss over til
Der slo vi leir, Betty badet i fjorden og fikk testet ut campingustyret, bl.a. med nye puter fra Exped. Totalt 97.7 km denne dagen.
Lading av sykkelbatterier
Neste dag startet med en dukkert, frokost og pakking. Vi tok en rolig tur rundt yttersida av Byneset. Veldig vakkert langs fjorden forbi Frøset og Hangran og været var blitt svært å bra. På Spongdal handlet vi og spiste en is før vi syklet til
og slo leir. Dette ble en aldeles nydelig kveld, med bad i fjorden og en middag bestående av rømme og spekemat med øl til og Real Turmat til kvelds (Kremet pasta med svinekjøtt) med et godt glass vin til. Denne dagen tilbakela vi bare 32.5 km, men vi koste oss veldig.
Øysand Camping
Solnedgang fra teltet
Frokost: Avocado, kaviar, rømme, egg og spekemat.
Så var det hjemturen til slutt. Seint av gårde fra Øysand i varmt sommervær. En is på bensinstasjonen på Klett og en god lunsj på Fellini Ristorante på Heimdal. Og nok en varm takk til kurdere som holder dette landet i gang med spisesteder. Og så hjem over Øvre Leirfoss, Risvollan, Dragvoll og ned Stokkbekkdalen. Totalt 28.9 km denne dagen
Fin tur og mye verdifull erfaring. Bl.a. mistenker vi at Betty sitt 650Wh batteri ikke er helt friskt etter mindre enn et år, så vi har en prosess på gang der for å se om vi kan få et nytt et. Og når vi kom hjem så var de lette campingstolene vi hadde bestilt til turen omsider kommet. Jaja, da blir de testet neste gang.
På bakgrunn av torsdagens erfaringer med en 2-ampere lader på sykkelen Betty lånte, stakk vi opp på Scushi på Valentinlyst hvor vi hadde lånt sykkelen og klagde vår nød. De lånte oss velvillig en 4-ampere lader. God service på det stedet. I tillegg lånte jeg sønnens 500Wh batteri for å sikre strøm nok til å trekke tilhengeren.
Så bar det ut på landeveien. Den første flerdags sykkelturen for min del siden 1973. Må innrømme at jeg synes biltrafikken var blitt tettere langs hovedveiene siden den gang 😊.
Første del av turen gikk til Stjørdal. Det var samme rute som sist og den er veldig sykkelvennlig, spesielt hvis man velger Hommelvikstien mellom Hommelvik og Muruvik. Stien følger den nedlagte jernbanetraseen og er glimrende å sykle. Skulle ønske den kunne forlenges til Hell, men så lenge Muruvik havn er i drift og har behov for sporet til Hell, skjer nok ikke det. Men det er fin sykkelvei over Gjevingåsen også, så strengt tatt er det ikke noe problem i det hele tatt.
I Stjørdal ladet vi batterier, spiste lunsj og handlet litt før veien bar videre. Ut av Stjørdal hadde jeg lagt opp en tentativ rute basert på hva jeg kunne finne på kart og som minimerte syklingen langs E6. Men ut fra Stjørdal var det skiltet sykkelveg til Steinkjer, så vi satset på å følge den. Men da var problemet at slik sykkelskilting er bare delvis gjennomført, så stadigvekk mistet vi ruten og fant den igjen. Helt til Kvithammer. Da mistet vi den helt, og vi falt tilbake til min tentative plan som derfra gikk ut på å følge E6 forbi Skatval kirke (hvor det forøvrig ble helt slutt på gang- og sykkelvei langs E6) og så ta opp Forbordlivegen over åsen og ned til Langstein. Der gikk var det merket traktorvei på kartet, men på den siste delen av den traseen var det nok mange tiår siden det hadde kjørt en traktor, så vi måtte av syklene og gå en del. Heldigvis var det nedoverbakke.
Traktorvei på kartet betyr ikke nødvendigvis at den er sykkelbar for oss.
Slikt er et sjeldent syn i disse dager da alt skal skrotes på en forsvarlig måte
Nede ved Langstein var det ikke andre alternativer enn å følge E6. Det gikk vel sånn rimelig greit. Bilistr flest er hensynsfulle og trafikken var ikke så veldig ille en lørdags ettermiddag. 7 km til Kortmanns Lysfabrikk i Vuddudalen hvor det var pause og lading. Lysfabrikken er sannsynligvis det mest «quiche» stedet nord for Dovre med utsalg av stearinlys, en smakløs amerikansk «diner» i pastellgrønt, smekkfull av «americana», og bare det gjør det vel verdt et besøk.
Etter Lysfabrikken kunne vi endelig ta av fra E6 og syklet over mot Åsenfjord, forbi Hammervatnet og ut til Frosta. To små tunneler utgjorde ikke noe problem. Og vi kom ut til Hauganfjæra camping utpå kvelden i vakkert vær. Der campet vi med våre to sykler og et lite telt innimellom store bo-biler og campingvogner. Hauganfjæra camping har disponert det meste av arealet til «spikertelt», men har noen plasser til «drop-in» gjester nede ved sjøen, og noen flere på et jorde oppe ved skogen. Utsikten utover fjorden mot Trondheim er rett og slett formidabel siden campingen ligger helt ytterst på spissen av Frosta-halvøya.
Hammervatnet
Ranheim og Tyholt sett fra Hauganfjæra
2 sykler, en tilhenger og et telt klemt mellom bobiler og campingvogner
Søndagen var dedisert til en rolig dagstur til Tautra hvor vi besøkte de gamle klosterruinene. Jeg får alltid litt ærefrykt av slike gamle ruiner, og klosterkirken (som vi i dags er runien av) må ha vært et staselig bygg i sin tid. Vi besøkte også Mariaklosteret som har en vakker kirke.
Været ble litt mer ruskete utover kvelden, men vi tok oss tid til et bad i Trondheimsfjorden (På Hauganfjæra må et slikt bad gjøres ved flo sjo), og til å titte litt rundt på spikerteltene. Vi traff til og med kjentfolk der. På kvelden pakket vi teltet og flyttet innomhus siden det var meldt et heidundrande regnvær til natten, og jeg så litt mørkt på å bryte ler i drittvær.
Regnværet var faktisk såpass voldsomt at jag våknet av lyden utpå morgenkvisten selv om vi bodde i hus.
Klosterruinene på Tautra
Kirken ved Mariaklosteret på Tautra
Inne i kirken
«Den gamle mannen og havet», Trondheim i bakgrunnen
Mye fint ved spikerteltene i Hauganfjæra
Mandag formiddag pakket vi oss ut av rommet. Da hadde det verste regnværet gitt seg og vi syklet samme rute tilbake til Lysfabrikken for dagens første ladepause. Videre langs E6 etterpå ble det et mas. Trafikken var betydelig tettere enn på lørdag og det var en del skremmende forbikjøringer, selv om vi syklet til side på busslommer og lignende der det var mulig for å slippe forbi trafikken. Ett tilfelle var en bobil som presset seg forbi med en halv meters margin og ett annet var en med campingvogn som la seg inn foran Betty litt for tidlig en hva var forsvarlig. Trailersjåførene derimot, oppførte seg eksemplarisk. Enten ventet de til vi slapp de forbi, eller det kjørte forbi ved å legge seg helt over i motgående kjørefelt ved forbikjøringen. Ikke noe stress med de.
Litt sør for Langstein, der krabbefeltet begynner sånn cirka, var det mulig å komme seg bort fra E6 og over på småveier. Vi benyttet anledningen til å sykle rundt hele Skatval på rolige veier og i fint sommervær. Skatval er et idyllisk landbruksområde som er fint å sykle, og det ligger to campingplasser ved fjorden som er verdt et nærmere studium på en annen tur en gang.
Så var det middag og lading i Stjørdal før siste etappe tilbake til Trondheim. Helgens prosjekt var såpass vellykket, at vi nå har begynt å leke med tanken på å sykle nordover Helgeland neste sommer for å ta Hurtigruten hjem igjen. Tiden vil vise om prosjektet blir realisert.
Betty i godt selskap ved Kortmanns Lysfabrikk
Vakkert på Skatval
Fra Hommelvikstien.Svar: Grilstad-Frosta, Blå: Dagstur til Tautra, Rød: Frosta-Grilstad
Startet turen med en kort etappe hjemmefra og til Solemstjønna. Siden jeg ikke stoler på vannet der oppe, hadde jeg syklet opp 6 l vann kvelden før og lagt opp et depot jeg gjemte i skogen. Greit å slippe å bære det. For resten av turen regnet jeg med at det var gerit å finne vann. Det var fint varmt vær og vi satte opp teltet på en liten halvøy, bare innerteltet i finværet. 6.5 km
Pause med fjordutsikt
Bakkene opp til Reppe. Trondheim i bakgrunnen.
Nattstemning med dis over Solemstjønna
Dag 2: Solemstjønna-Hestsjøen
Morgenstemning ved Solemstjønna
Neste dag gikk vi over til Jonsvannet og fulgte veien innover. dagens mål var en gapahuk rett nedenfor Schivevollen ved Hestsjøen (Det er mange sjøer i området som heter Hestsjøen, den vi skulle til ligger mellom Jonsvannet og Draksten). Turen langs Jonsvannet er lang og med mye asfalt, men været var vakkert og vi rastet et par fine steder. Litt klabb & babb med stien fra Drakstenvegen og inn til Hestsjøen, men vi fant utav det (og nå er Openstreetmapp oppdatert). Gapahuken ligger fint til ved Hestsjøen og vi satte opp innerteltet inni gapahuken av mangel på flatt underlag å sette teltet på. 16.4 km denne dagen som ble avsluttet med et svalende bad.
Rast ved Selbusjøen
Stien var ikke helt enkel å finne til tider
Schivevollen
Fabelaktig camp ved Hestsjøen
Dag 3: Hestsjøen-Klæbu
Morgenbad ved Hestsjøen
Etter en vakker natt ved Hestsjøen tok vi et morgenbad før turen gikk opp i høyden og i retning av Gjenvollhytta. Fin gammel setervei innover mot Krokvollen, men vi måtte fin-navigere litt siden både setervei og sti forsvant etterhvert. Fra Krokvollen hadde vi ikke bestemt om vi skulle følge skitraseen eller stuen over åsen mot Osvollen. Begge deler var rimelig usynlige, men vi valgte det siste. Etter litt om og men fikk vi tatt oss ned og over myrene og fant en fin sti (ikke på kartet, men er lagt inn i Openstreetmap nå) fra en hytte og ned til veien mot Gjenvollhytta. Like før Gjenvollhytta tok vi veien opp til Hallsetvollen. Den siste halve kilometeren var djevelsk bratt med tunge sekker, men vi kom da opp. Tilsvarende var det bratt og hardt til knær og lår ned til Klæbu på den andre siden. I Klæbu bodde vi hos venner som stilte med mat, øl, vin, dusj og en seng. 14.8 km ble det.
Og så da? Er dette riktig vei?
Det var lite rennende vann å finne. De fleste bekkene var tørre eller med stillestående vann. Men i Nesnelva fant vi kaldt godt vann og fikk fylt opp før turen over Torberga til Klæbu.
I bakkene ned mot Klæbu fikk Betty problemer med knærnne, så jeg måtte trå til og bære 2 sekker ned det bratteste strekket.
Dag 4: Melhus-Øysand
Over Gaula
Vi fant ut at marsjen til Øysand ville bli i drygste laget, så vi haiket med vertskapet til Melhus hvor vi bunkret, og så gikk vi vestsiden av Gaula og ned til Øysand i fantastisk vær. En av sønnene kom syklende fra Trondheim og en annen kom med bussen. Vi koste oss i solen, spiste og badet. Men fy…. så langgrunt det er. En går jo nesten til Orkanger før en kan legge seg ned og svømme. Det var sterk pålandsvind og på kvelden ble det faktisk normalt Trøndelagskaldt tross finværet. Dagens etappe ble 9.4 km.
Per Kristian kom med sykkel og gikk med oss den siste biten til Øysand Camping.
På vei mot Orkanger for å finne dypt nok vann til å svømme i.
Solnedgang på Øysand.
Dag 5: Øysand-Heimdal
Skulle tro en var i Danmark eller i Tyskland og ikke i Trøndelag.
For denn dagen hadde vi bestemt oss for en liten plan-endring. I stedet for å finne et sted i Bymarka for å campe i telt valgte vi å gå inn til Klett og oppe den nye gang- og sykkelveien i Kattemsdalen langs Heimdalsvegen opp til Heimdal. Der ble det middag på restaurant for vi sjekket inn på Quality Panorama Hotel Heimdal, 13.4 km tilbakelagt.
Fint tilrettelagt for turgåere i Kattemsdalen
Vi fikk «Stage Dolls-rommet», ikke så veldig praktisk med 2 plan, men litt stilig.
Dag 6: Heimdal-Trondheim
Fornøyd med ukens innsats (fra Brasseriet på Britannia)
Dette ble den varmeste dagen på vandringen – 30°C i Trondheim. Og det på vår 28-års bryllupsdag. Planen var o gå inn til sentrum, men vi kastet inn håndkleet ved Nedre Leirfoss og tok bussen inn til byen. Siden vi skulle overnatte og spise fin middag på Hotell Britannia måtte vi shoppe litt rene klær slik at vi tok oss sånn noenlunde ut. Denne dagen ble det 5.7 km.
Summa summarum: En slitsom og fantastisk måte å feire bryllupsdagen på. Og for en lykke å sove i myk god seng på et rom med air-conditioning etter en slik tur i fantastisk sommervarme. Dage etter var det fin frokost i Palmehaven og bussen hjem.
Vi måtte tilbake til Skardhaugen. Avkommet sov i hengekøye og vi i telt. En nydelig torsdag. Vi tok bussen til Hammersborg og gikk Keiserstien og Strandlinjen til Skardhaugen. Kom fram på ettermiddagen så vi kunne velge de beste plassene. Etterhvert kom det en del mer folk. Dagen etter pakket vi sammen etter frokost og gikk til theisendammen for et bad. Deretter ned til Ila og bussen inn til byen hvor vi kjøpte shorts til Betty, nye fjellsko til meg og et nytt liggeunderlag til Betty. Deretter tok vi bussen ut til Østmarka og gikk til Ladekaia hvor vi lunsjet sammen med resten av familien som vi hadde avtalt å møte der. Til slutt gikk vi Ladestien hjem.
Det ble ny tur for å følge Betty et nytt stykke på veien. Reiste ned for å treffe henne i Rødekro hvor vi feiret bryllupsdag med en 5-retter på Røde-Kro. Snedig med en liten by som er oppkalt etter kroen den har vokst opp rundt.
Vi fulgte sånn ca. Hærvejen og deretter Ochsenweg/Jakobsweg/Via Jutlandica gjennom Tyskland. Ruten gikk gjennom skog, jordbrukslandskap, asfalt, gjennom små landsbyer og innom et par større byer. Tilsammen 221 km, 10 dagers vandring og 2 dager som turister i Rendsburg. Vi bodde på hotell (Rødekro, Rendsburg, Hohnewostedt, Itzehoe og Glückstad), pensjonat (Idstedt), pilegrimsherberge (Lindely) og i telt på campingplass (Kruså, Schleswig, Jarplund, Ahlefeld).
Her følger en lite billedkavalkade fra turen.
Povls Bro fra 1844 over Bjerndrup Mølleå
Mange vindmøller å se, både i Danmark og Tyskland
På grensen mellom Danmark og Tyskland
Langs Idstedter See
Slottet Gottorf i Schleswig
Solnedgang over Schleswig
En runestein ikke langt fra Hedeby (dagens Haddeby/Haithabu)
I mange tyske landsbyer så vi slike minnesmerker over ofrene fra første og andre verdenskrig.
Betty går jo sin tur til Roma, og jeg dro nedover til Oslo for å feire 17. mai sammen med henne og en av sønnene som for tiden bor der. Deretter ble jeg med henne for å ta båten til Fredrikshavn og gå med henne noen dager sørover langs Hærvejen.
På dette strekket hadde vi bestemt oss for å bruke telt og bo på det som danskene kaller «naturlejrplass» eller «shelter». Dette er steder hvor det er en gapahuk (danskene kaller det «shelter»), en utedo, søppelspann ofte en vannkran med drikkevann og gjerne litt gress til noen telt. Noen få av disse stedene må forhåndsbookes, men vi var ikke innom noen slike. Naturstyrelsen sin web-side har info om mange av disse stedene. Hærvejen sin app har info om de som ligger langs Hærvejen.
Bangsby Skov
Vi startet fra Fredrikshavn en grå og fuktig mandag. Etter at vi hadde gjort oss ferdig med den urbane delen av turen, som mye gikk på Sæbybanestien som er en nedlagt jernbanelinje, gikk vi gjennom Bangsbo Skov med flott park og et museum. Her så vi flere hjorter. Regnet avtok etterhvert og resten av turen gikk gjennom jordbrukslandskap. Lunsjen tok vi på Øksnebjerg (95 m.o.h), men det var såpass grått etter regnet at utsikten uteble. Dagens tur endte ved leirstedet i Understed. Dette er rett ved Døgnsenteret Granly og to hyggelige ungdommer kom med kaffe og slo av en prat. Etterhvert kom også en av de ansatte som var veldig interessert i Betty sitt Romaprosjekt. Selv hadde han gått Camino de Santiago. Vi valgte å bo i telt i stedet for i gapahuken.
Neste dag var det bedre vær. En av ungdommene kom igjen med kaffe til oss. Denne dagen var det meldt litt regn og tordenbyger, men det kom aldri, kun noen byger i det fjerne og temperaturen var fin. Turen gikk i jordbrukslandskap, langs stier og veier, bl.a. forbi herregården Hørbylund. Vi hadde peilet oss inn på Vendelbrokroen i Thorshøj, for en forfriskende øl og litt planlegging av turen videre. Det viste seg at kroen er stengt på tirsdager, så vi bestemte oss for Bamses Pub i Østervrå i stedet, 4-5 km mot vest (og bort fra Hærvejen). På Bamses Pub, som er så brun som du får de, ble det øl og Jägermeister før vi inntok en fortreffelig pizza hos Bella Italia. Vi slo leir ved Østervrå Primitive Leirplass.
Hørbylund
Den påfølgende dagen regnet det, og vi hadde behov for å få ladet batteriene slik at vi hadde strøm til mobiler og Garmin-klokker. Dette med strøm er jo en ny ting som ikke eksisterte i min ungdom, men til tracking, kommunikasjon, kart (bruker Locus Map for Android), værmeldinger etc. trengs det strøm. Løsningen ble å handle frokost i Østervrå hos Fakta. Der fikk vi lagt igjen batteriene til lading, og så spiste vi, pakket og gjorde oss klare og hentet de i butikken før vi gikk videre. (Takk for det).
Nymølle Plantage
Vi peilet oss inn på å komme inn på Hærvejen igjen ved Miller Skov/Nymølle Plantage. Dette ble et møte med en fantastisk natur, om enn en relativt våt opplevelse pga. været. Stien fulgte Nymølle Bæk først gjennom flott skog, deretter gjennom vått høyt gress før vi ankom Søheten Skov ved Lunken naturskole hvor vi lunsjet. Etter lunsj gikk vi gjennom fantastiske Pajhede Skov og fulgte Jyske Ås sørover. Jyske Ås ligger på rundt 100 m.o.h. og i denne høyden (?!) er vegetasjonen som vi er vant til i Norge. Været ble bedre og vi valgte en relativt lang marsj til vi kom til Klokkerholm Møllesø hvor vi slo leir for natten.
Langs Nymølle Bæk
Pajhede Skov
Vi våknet ved Klokkerholm til en fin dag. Vi pakket sammen og ruslet inn til sentrum hvor vi (igjen) la igjen batteriene hos Meny hvor vi kjøpte oss frokost og satte oss på en benk ved kirken for å nyte maten. Deretter vandret vi sørover gjennom jordbrukslandskap som var akkurat så flatt som vi tror Danmark er. Lunsj tok vi ved en tømmerlunne midt ute på flatbygda. På ettermiddagen kom vi til Grindsted, en søvnig liten by (evt. forstad til Aalborg). Herfra vandret vi inn i Hammer Bakker som er nok et flott skogområde. Her slo vi leir ved nok et shelter. Her møtte vi også de første andre turistene ved disse shelterne. Et tysk par på sykkel på vei nordover.
Neste dag var det regn igjen. Shelteret hadde en stor overbygd paviljong som gjorde det greit å spise frokost og å få pakket. Vi gikk ut av Hammer Bakker og kom inn i mer og mer bebygd område. Vi lunsjet ved Bouet Kystvejen og ruslet via Havnefronten i Nørresundby over broen og inn til Aalborg Stasjon. Derfra tok vi taxi til Hotel Scheelsminde hvor vi hadde bestilt rom. Vi spiste en bedre middag og la oss i gode senger. Det var noe annet en telt og sovepose.
Hammer Bakker
Siden Betty insisterer på å gå alle kilometrene til Roma, og Scheelsminde lå sør for Aalborg så bestemte vi oss for å rusele de få kilometrene inn til Aalborg Stasjon og gå Hærvejen ut igjen. Det ble et noe mer komplisert prosjekt enn tenkt siden det var karneval i Aalborg denne dagen. Men vi greide da å tråkle oss inn og ut igjen. Neste dag reiste jeg nordover og hjem og Betty vandret sørover.
Qajaq-treff Stokkøya ble arranger for tiende gang i år, og undertegnede er faktiskt den eneste som har vært med på alle ti treffene, det første som deltager og de siste ni som organisator.
I år hadde vi med oss Dubside, Björn Thomasson, Anders Thygesen og Jannie Heegaard som instruktører på Qajaq-akademiet. Det ble gjennomført workshops med padleteknikk/årebruk, rulling for nybegynnere, de som har kommet litt lenger og avansert rulling. I tillegg hadde vi i år en workshop med rulleinstruksjon (hvor nybegynnerne selvfølgelig var forsøkskaniner).
Tradisjonen tro var fredagen viet kajakkbyggekonkurranse med påfølgende «herjing» med kajakkene. Årets kajakker så nesten ut som komersielle grønlandskajakker.
Det ble også holdt foredrag og vist film på kveldene og grønlandske tauøvelser både på stranda og innendørs. Og Lørdag var det NM i grønlandsrulle for sjette gang.
Bernts turblogg 