Category Archives: Utlandet

En påsketur på grønn Swix

Vi hadde bestemt oss allerede før jul, at dette året skulle vi reise kjerringa etter turen i 2016  og dra på skikkelig påsketur. Vi forberedte oss med å gå en del turer i marka på 15-20 km med sekk for at vi ikke skulle være helt utrent og diskuterte litt turalternativer. Vi hadde både Sylane, Dover-Rondane og Hardangervidda på tegnebrettet. En viktig faktor for oss er muligheten for offentlig kommunikasjon i begge ender og at vi går «fra A til B«. På samme måte var det viktig med fleksibilitet slik at vi kunne justere turen i forhold til værmeldingen i siste liten, legge inn hviledager om nødvendig osv. Etterhvert landet vi på å gå fra Stugudal til Storlien. Riktignok ville det bli med sola i ryggen, men det var ikke noe bussforbindelse fra Stugudal helgedagene i påsken, mens det går tog fra Storlien hver dag. Vi allierte oss med bekjente som har hytte i Stugudal som vi kunne bruke som utgangspunkt med start palmesøndag. Like før påskehelga ble det klart at det ville bli drittvær palmesøndag men fint hele påskeuken, så vi utsatte startdagen til mandag.

Dag 1: Trondheim – Stugudal

Turen startet med buss til Stugudal palmesøndag ettermiddag. Etterhvert som bussen kjørte opp igjennom Tydalen var det klart for oss at det var helt riktig å utsette turen en dag. Snø, sludd og vind er helt ok gjennom et bussvindu, men ikke like festlig å gå på ski i. Vi ble tatt godt imot og fikk middag og rakk en liten tur på «After-Ski»-lavvoen på Væktarstua hvor vi tok noen øl. Lavvoen stengte  tidlig (heldigvis 😊).

Dag 2: Stugudal – Nedalshytta (15km)

Mandag våknet vi til -18°C og strålende solskinn. I løpet av frokosten steg temperaturen til over -10°C og vertskapet kjørte oss til Rotåtjønna slik at vi slapp å labbe opp bjørkelia gjennom hyttefeltet. Og dermed startet eventyret. Knallblå himmel, krittvit snø, gnistrende føre og Blåswix) under skiene (Blåswixen var forresten i mykeste laget og lugget litt, så jeg burde vel ha brukt grønn, men det er også greit med godt feste når det går mye oppover). Etterhvert svingte scootersporet av fra vintermerkinga og etter en liten disputt med avstemming valgte vi å følge merkinga. Det var det ikke mange som gjorde (Kun vi og 3 til som vi observerte). Alle de andre fulgte scootersporet som gikk langs vannet og over isen.

EDIT 2018-04-02: Og her er årsaken til at nesten alle de andre som skulle fra Stugudal til Nedalshytta valgte scootersporet i stedet for merkaløypa: https://www.tt.no/artikler/nyheter/8590-skispor-til-nedalshytta-i-paska/
Jaja…. det var nå en fin rute vi valgte også (og så er det jo kjedelig å gå 3-4km over isen).

Nedalshytta ble vi innkvartert i selvbetjeningsannekset. Det var bare vi som bodde der, så der hadde vi stue, kjøkken og to soverom for oss selv. Etter en dusj og badstu disket Nedalshytta opp med en 3-retter med fiskesuppe til forrett (Toro?), stekt ørret til hovedrett og «artigkake» til dessert (tviler på de hadde hatt i det jeg assosierte med navnet 😉). Etter en vakker solnedgang tok vi kvelden.

P3263227

Hvite vidder under Skardørsfjella.

Dag 3: Nedalshytta – Storerikvollen (22km)

Samme strålende kalde været. Vi la ut etter frokost på det vi visste ble den lengste dagsetappen. Kroppen var rimelig mør etter dagen før. Uvant å gå så lenge med sekk tydeligvis. Denne dagen protesterte kroppen en del på det den ble utsatt for, men jeg kom da gjennom det. Ikke så mange folk i løypene, men vi møtte TTs førpåsketur da de hadde en fotoseanse med Sylmassivet i bakgrunnen. Naturen her oppe rundt 1000 m.o.h er helt fantastisk. Store vidder, utsyn i alle retninger og med Sylmassivet tronende midt i det hele.

Vi brukte 7.5 timer denne dagen og det var godt å komme i hus på Storerikvollen. Vi hadde bestilt et rom kvelden før da vi var på Nedalshytta så innkvarteringen var i orden. Dagens meny var tomatsuppe, kjøttkaker og noe som skulle ligne tilsørte bondepiker til dessert. Før vi gikk til ro, bestilte vi rom og middag på Blåhammaren.

20180327_131315

Rast med Storsylen i bakgrunnen.

P3273247

På vei over myrene nord for Essandsjøen.

P3273256

Sylmassivet i kveldssol under en nesten full måne.

Dag 4: Storerikvollen – Blåhammaren (17km)

Nok en dag med kaldt klart vær. Vi la ut etter frokost og nøt både sol og utsynet mot Sylmassivet i sør. Etter at vi krysset grensen begynte det å blåse, så vi spiste lunsj i vindskyddet svenskene har der. Deretter begynte oppstigningen mot Blåhammaren. Det blåste etterhver friskt fra øst så vi måtte kle oss bedre i kulden. Men vi labbet da jevnt og trutt opp til hytten på 1086 m.o.h, og vi hadde god tid til noen øl, dusj og badstu før middag. Badstuen har forøvrig et panoramavindu med en fantastisk utsikt ut over fjellene nordover.

Blåhammaren er kjent for maten, og vi ble ikke skuffet. «Röding» til forrett, roastbeef av rein til hovedrett og solbærsorbet til dessert. Og en velbalansert vinpakke til. vakker utsikt over Sylmassivet denne solnedgangen også.

Dag 5: Blåhammaren – Storvallen (15km)

Enda en dag med nydelig kaldt vær, men fremdeles en del vind. Snøen var blåst bort, så det ble en hard nedkjøring fra Blåhammeren ned mot Enan. Mye sikksakking for å holde kontrollen. Møtte en god del folk som var på vei opp til Blåhammaren på dagstur. Nede ved Enan (som vi hadde krysset en gang før, ved riksgrensen) fant vi an gapahuk som var lun og varm i sola. Der lunsjet vi skikkelig. Deretter bar det over Rundvalen til Storvallen hvor vi skulle overnatte på en hytte hos kjentfolk. Der var det øl, vin, grilling av pølser og full Skjærtorsdagsfest.

P3293294

Betty og John Arvid klar til avgang fra Blåhammaren.

P3293303

På Rundvalen med Blåhammaren i bakgrunnen.

Dag 6: Storvallen – Storlien (6km) – Trondheim

Noe varmere dag med mindre vind, men fremdeles strålende vær med kuldegrader og blåswixføre. Det ble en sen start (ikke så lett å komme tidlig i gang dagen etter en fest), men det hadde ikke så mye å si siden det var en kort etappe til jernbanestasjonen på Storlien. På Storlien spiste vi «Le Ski hamburger» på Le Ski og ventet der til toget gikk til Trondheim. Alt i alt: En helt fantastisk tur i en heltfantastisk påske.

P3303317

Siste motbakke før nedkjøringen til Storlien.

DSC_2681

Endelig framme ved målet.

20180331_112505

Og slik så vottene mine ut til slutt.

påske

Oversikt over ruten.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Hyttetur, Ski, Utlandet

Bangalore, India

Onsdag 26. januar dro Betty og jeg til Bangalore. Flyruten vi brukte var samme som forrige gang: Trondheim-Oslo-Frankfurt-Bangalore. Litt ferie og litt jobb og litt helse.

Bangalore (ಬೆಂಗಳೂರು) er hovedstaden i delstaten Karnataka sør i India. Det lokale språket er Kannada (ಕನ್ನಡ) som er morsmålet til rundt 40 millioner og som har sitt eget skriftspråk. Det bor drøyt 60 millioner i Karnataka.

Bangalore er en by i enorm vekst. Nå bor det ca 12 millioner i det urbane området. Det sies at det ankommer 5000 mennesker pr. døgn for å jobbe å bo i Bangalore. Det er mye den internasjonale IT-industrien som er årsaken til veksten. Bangalore er derfor en smeltedigl av kulturer, språk og religioner. De som er redd for at Oslo har blitt alt for «multikulturelt» kan ta seg en tur til Bangalore så kan vi diskutere ordet «multikultutrelt» etterpå.

ITC Gardenia Luxury Collection

Vi valgte denne gangen å bo på ITC Gardenia som er et nokså luksuriøst og etter indisk standard dyrt hotell. Gøy med litt luksus også når det er økonomisk mulig for oss.

20180125_195349

Fløytist i foajeen på ITC Gardenia

Spasertur til Tippu Sultan’s Summer Palace

Vi brukte en dag på å gå en god tur. Fra ITC til «Tippu Sultan’s Summer Palace» og tilbake. Det fine med å gå i byer du besøker er at du kan ta inn stemninger, lukter og lyder på en helt annen måte. Trafikken er jo også et tema. Bangalore er en by med ekstremt tett trafikk, men det er mulig å ta seg fram til fots og krysse gatene med litt trening (og med litt tail-gating av lokale krefter).

20180127_153732

5 på en motorsykkel i trafikken

Sommerpalasset er et bygg hovedsaklig av tre som ble bygd før britene overtok området. Det er helt ribbet, alle museale gjenstander finner du i Albert & Victoria Museum, British Museum og Windsor Castle eller på britiske peishyller rundt omkring. Britene brukte det som kontorer etter at Sultan Tippu og kongeriket Mysore falt i den fjerde Anglo-Mysore-krigen i 1799.

DSC_2524

27459209_10154981928776402_1720082352778250734_n

Nandi Hills

Torsdagen  var det utflukt til et aktivitetssenter i Nandi Hills Valley. Strengt tatt kunne jeg tenkt meg en topptur til toppen av Nandi Hill (1479 moh.), men dagens program tillot ikke det. Jeg ble plukket opp på hotellet med bussen som var blitt leid inn, og med den sedvanlige indiske sang- og selskapslek-gleden kjørte vi de 60 kilometrene til Nandi Hills Valley Discovery Village. Her var det klatreløype, svømmebasseng, Cricket, pottemakeri og div leker for hele gruppen. Teambuilding så det holder.

P2012832

Ayurvedagram

Den uken jeg jobbet var Betty på Ayurvedagram Heritage Wellness Retreat rett øst for Bangalore. Dette er en prisbelønnet Ayurvedisk helesklinikk hvor du får massasje, yoga, meditasjon, kurer, diett osv. Etter jobb fredag dro jeg også dit før vi dro hjem på søndag. Dette er en oase i verden, og jeg fikk med meg litt yoga og vegetarisk mat (betraktelig mindre krydret enn inne i byen).

P2033013

Bungalowen Betty hadde på Ayurvedagram

Legg igjen en kommentar

Filed under Fottur, Historie, Kultur, Utlandet

Stockholm

Helgetur til Stockholm for å besøke Bettys lillesøster, feire Bettys bursdag, spille Ingress og  ellers kose oss. Dro på torsdag via Oslo. Arlanda Express er virkelig å anbefale (men elektroniske billetter må kjøpes minst 1 time i forveien, så det gjorde vi i Oslo). Kort vei fra Stockholms Centralsation og bort til hotellet på Kungsholmen.

Vi fikk i løpet av helgen spist god mat, restaurantene vi besøkte var vi veldige fornøyde med: Primo Ciao Ciao (italiensk) og Saffran (indisk) på Kungsholmen og Kryp In (hjemmelaget rustikk) i Gamla Stan.

Vi besøkte også lillesøsters studiested på Kräftriket og studentbyen Lappkärrsberget hvor hun bor. På Lappkärrsberget har man forøvrig en interessant terapeutisk tradisjon: Hver tirsdag kl. 22 åpner boboerne vinduene og brøler ut sin frustrasjon over studiene eller hva det måtte være. Et slags angstskrik, nærmest primalskrikterapi.

På museumfronten nøyde vi oss med Medeltidsmuseet og Kungliga Slottet. På sistnevnte kom vi i prat med noen av vaktene og de har mye morsommere ting å fortelle enn guidene. Som f.eks. at Oskar II ville demontere slottet i Oslo (som var kongens private eiendom)  i 1905 og flytte det til Sverige, og ble mektig sur når det viste seg å bli for dyrt. Men han ribbet det i alle fall for absolutt all løsøre og noen av møblene fantes nå på slottet i Stockholm.

20171019_165059_HDR

På vei inn i solnedgangen….

20171020_083938

Bursdagsfrokost på rommet.

20171020_141144

Olof Palmes grav

20171022_121835

Stadshuset

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Kultur, Utlandet

Dublin

3-dagers jobbtur til Dublin. 4. gang jeg besøker byen. Ikke mye tid til turisme, men litt ble det. Hilste på statuen av Phil Lynott og kikket litt på Chirstchurch (Kristkirken), den eldste kirken i Dublin, anlagt i 1029 av Sigtrygg Silkeskjegg som var konge i Dublin 989-1036.

DSC_2163

Meg og Phil Lynott

DSC_2168

Meg og Kristkirken

Legg igjen en kommentar

Filed under Historie, Utlandet

Come rain, come shine….

Siste dagen ble det nok en tur til Cruz de Patalavaca, litt annerledes rute, i varmt lummert vær. Det tordnet friskt inne på øya og da vi kom ned til stranden for å bade kom regnet. Det høljet ned. Vi ble gjennomvåte, men ingen sutret for det.

Om kvelden var i den katolske kirken for å høre det norske kirkekoret. Til slutt en nydelig middag på Los Canarios 1, en restaurant i Arguineguin som virkelig anbefales. Den ligger litt utenfor «allfarvei» oppe i et boligområde, men er vel verdt et besøk.

P3191592

Glede på toppen

cruz

Legg igjen en kommentar

Filed under Fottur, Svømming, Utlandet

Kirkekonsert i Veneguera

Fjellturen som Marit og Svein arrangerer fra Mogán til Veneguera var forsterket med bussleie og kirkekonsert i kirken i Veneguera i år.

Vi ble plukket opp utenfor Anfi og kjørte opp til Mogán hvor turen startet. Litt luksuriøst med direktebuss på motorveien og gjennom tunellene, men savnet litt rutebussen langs kysten. Antar det er slik utenlandske turister opplever vestlandet i Norge nå. Tunellene er effektive til kommunikasjon, men ikke så veldig interessante når du er ute på ferietur og ønsker å oppleve mest mulig.

Turen har vi jo gått mange ganger, og den er veldig fin. I år synes jeg det var litt frodigere og grønt enn tidligere år, men det har sikkert med nedbørsmengden i løpet av vinteren å gjøre. Standard pause på toppen ved Cruz de Mogán før turen gikk ned til Veneguera. Og selvfølgelig måtte vi stoppe hos Eduardo og kjøpe lokalt dyrket frukt: Appelsiner, sitroner, banan og papaya.

Framme ved restauranten til Juan Luis på kirkeplassen møtte vi de som av ymse årsaker ikke kunne gå over fjellet og hadde tatt buss helt fram fordi de ville være med på konsert og lunsj i Veneguera. Resten av turfølget tok seg en forfriskning , mens Betty og jeg gjorde oss klare til konsert. Ikke ofte vi holder konsert sammen, men det går vel egentlig bedre og bedre for hver gang. Kanskje fordi vi blir eldre? Kirken i Veneguera var spartansk innredet og hadde en nydelig akustikk. Den står normalt ikke åpen for turister, men Juan Luis hadde ordnet det slik at vi fikk nøkkel og kunne holde konsert her.

Vi spilte 4 låter: May You Never (John Martyn), Hold Mitt hjerte (Peter Hallström/Björn Skiffs), To Tunger (Frode Dyrli Angelsen/Betty Stjernen) og til slutt People Get Ready (Curtis Mayfield) med et innlagt vers fra Holy Mother (Eric Clapton). Konserten fungerte fint og folk var tydeligvis fornøyde.

Etterpå var det Tapas og drikke og allsang på restauranten til Juan Luis på kirkeplassen. På hjemturen hoppet vi av bussen i Puerto de Mogán hvor vi badet i havet og tok båten tilbake. Det vil si, vi tok den siste båten som bare gikk til Puerto Rico, så vi måtte ta taxi den siste biten tilbake til Anfi.

P3161548

P3161555

veneguera.jpg

Legg igjen en kommentar

Filed under Fottur, Konsert, Utlandet

Cruz de Patalavaca

En standard tur fra Anfi er turen opp til «Korset» – Cruz de Patalavaca. Mange alternative ruter, noen går opp for å gå inn til «Norskeplassen» eller «Palmeral de Noruega» andre som en liten trimtur på morgenen. Denne gangen valgte vi å gå rett på. Korteste og bratteste vei opp. Returen gjorde vi via en rute som er litt snill til knærne.

P3151506

20170315_101814

korset

2 kommentarer

Filed under Fottur, Utlandet