En påsketur på grønn Swix

Vi hadde bestemt oss allerede før jul, at dette året skulle vi reise kjerringa etter turen i 2016  og dra på skikkelig påsketur. Vi forberedte oss med å gå en del turer i marka på 15-20 km med sekk for at vi ikke skulle være helt utrent og diskuterte litt turalternativer. Vi hadde både Sylane, Dover-Rondane og Hardangervidda på tegnebrettet. En viktig faktor for oss er muligheten for offentlig kommunikasjon i begge ender og at vi går «fra A til B«. På samme måte var det viktig med fleksibilitet slik at vi kunne justere turen i forhold til værmeldingen i siste liten, legge inn hviledager om nødvendig osv. Etterhvert landet vi på å gå fra Stugudal til Storlien. Riktignok ville det bli med sola i ryggen, men det var ikke noe bussforbindelse fra Stugudal helgedagene i påsken, mens det går tog fra Storlien hver dag. Vi allierte oss med bekjente som har hytte i Stugudal som vi kunne bruke som utgangspunkt med start palmesøndag. Like før påskehelga ble det klart at det ville bli drittvær palmesøndag men fint hele påskeuken, så vi utsatte startdagen til mandag.

Dag 1: Trondheim – Stugudal

Turen startet med buss til Stugudal palmesøndag ettermiddag. Etterhvert som bussen kjørte opp igjennom Tydalen var det klart for oss at det var helt riktig å utsette turen en dag. Snø, sludd og vind er helt ok gjennom et bussvindu, men ikke like festlig å gå på ski i. Vi ble tatt godt imot og fikk middag og rakk en liten tur på «After-Ski»-lavvoen på Væktarstua hvor vi tok noen øl. Lavvoen stengte  tidlig (heldigvis 😊).

Dag 2: Stugudal – Nedalshytta (15km)

Mandag våknet vi til -18°C og strålende solskinn. I løpet av frokosten steg temperaturen til over -10°C og vertskapet kjørte oss til Rotåtjønna slik at vi slapp å labbe opp bjørkelia gjennom hyttefeltet. Og dermed startet eventyret. Knallblå himmel, krittvit snø, gnistrende føre og Blåswix) under skiene (Blåswixen var forresten i mykeste laget og lugget litt, så jeg burde vel ha brukt grønn, men det er også greit med godt feste når det går mye oppover). Etterhvert svingte scootersporet av fra vintermerkinga og etter en liten disputt med avstemming valgte vi å følge merkinga. Det var det ikke mange som gjorde (Kun vi og 3 til som vi observerte). Alle de andre fulgte scootersporet som gikk langs vannet og over isen.

EDIT 2018-04-02: Og her er årsaken til at nesten alle de andre som skulle fra Stugudal til Nedalshytta valgte scootersporet i stedet for merkaløypa: https://www.tt.no/artikler/nyheter/8590-skispor-til-nedalshytta-i-paska/
Jaja…. det var nå en fin rute vi valgte også (og så er det jo kjedelig å gå 3-4km over isen).

Nedalshytta ble vi innkvartert i selvbetjeningsannekset. Det var bare vi som bodde der, så der hadde vi stue, kjøkken og to soverom for oss selv. Etter en dusj og badstu disket Nedalshytta opp med en 3-retter med fiskesuppe til forrett (Toro?), stekt ørret til hovedrett og «artigkake» til dessert (tviler på de hadde hatt i det jeg assosierte med navnet 😉). Etter en vakker solnedgang tok vi kvelden.

P3263227

Hvite vidder under Skardørsfjella.

Dag 3: Nedalshytta – Storerikvollen (22km)

Samme strålende kalde været. Vi la ut etter frokost på det vi visste ble den lengste dagsetappen. Kroppen var rimelig mør etter dagen før. Uvant å gå så lenge med sekk tydeligvis. Denne dagen protesterte kroppen en del på det den ble utsatt for, men jeg kom da gjennom det. Ikke så mange folk i løypene, men vi møtte TTs førpåsketur da de hadde en fotoseanse med Sylmassivet i bakgrunnen. Naturen her oppe rundt 1000 m.o.h er helt fantastisk. Store vidder, utsyn i alle retninger og med Sylmassivet tronende midt i det hele.

Vi brukte 7.5 timer denne dagen og det var godt å komme i hus på Storerikvollen. Vi hadde bestilt et rom kvelden før da vi var på Nedalshytta så innkvarteringen var i orden. Dagens meny var tomatsuppe, kjøttkaker og noe som skulle ligne tilsørte bondepiker til dessert. Før vi gikk til ro, bestilte vi rom og middag på Blåhammaren.

20180327_131315

Rast med Storsylen i bakgrunnen.

P3273247

På vei over myrene nord for Essandsjøen.

P3273256

Sylmassivet i kveldssol under en nesten full måne.

Dag 4: Storerikvollen – Blåhammaren (17km)

Nok en dag med kaldt klart vær. Vi la ut etter frokost og nøt både sol og utsynet mot Sylmassivet i sør. Etter at vi krysset grensen begynte det å blåse, så vi spiste lunsj i vindskyddet svenskene har der. Deretter begynte oppstigningen mot Blåhammaren. Det blåste etterhver friskt fra øst så vi måtte kle oss bedre i kulden. Men vi labbet da jevnt og trutt opp til hytten på 1086 m.o.h, og vi hadde god tid til noen øl, dusj og badstu før middag. Badstuen har forøvrig et panoramavindu med en fantastisk utsikt ut over fjellene nordover.

Blåhammaren er kjent for maten, og vi ble ikke skuffet. «Röding» til forrett, roastbeef av rein til hovedrett og solbærsorbet til dessert. Og en velbalansert vinpakke til. vakker utsikt over Sylmassivet denne solnedgangen også.

Dag 5: Blåhammaren – Storvallen (15km)

Enda en dag med nydelig kaldt vær, men fremdeles en del vind. Snøen var blåst bort, så det ble en hard nedkjøring fra Blåhammeren ned mot Enan. Mye sikksakking for å holde kontrollen. Møtte en god del folk som var på vei opp til Blåhammaren på dagstur. Nede ved Enan (som vi hadde krysset en gang før, ved riksgrensen) fant vi an gapahuk som var lun og varm i sola. Der lunsjet vi skikkelig. Deretter bar det over Rundvalen til Storvallen hvor vi skulle overnatte på en hytte hos kjentfolk. Der var det øl, vin, grilling av pølser og full Skjærtorsdagsfest.

P3293294

Betty og John Arvid klar til avgang fra Blåhammaren.

P3293303

På Rundvalen med Blåhammaren i bakgrunnen.

Dag 6: Storvallen – Storlien (6km) – Trondheim

Noe varmere dag med mindre vind, men fremdeles strålende vær med kuldegrader og blåswixføre. Det ble en sen start (ikke så lett å komme tidlig i gang dagen etter en fest), men det hadde ikke så mye å si siden det var en kort etappe til jernbanestasjonen på Storlien. På Storlien spiste vi «Le Ski hamburger» på Le Ski og ventet der til toget gikk til Trondheim. Alt i alt: En helt fantastisk tur i en heltfantastisk påske.

P3303317

Siste motbakke før nedkjøringen til Storlien.

DSC_2681

Endelig framme ved målet.

20180331_112505

Og slik så vottene mine ut til slutt.

påske

Oversikt over ruten.

Reklamer

Bangalore, India

Onsdag 26. januar dro Betty og jeg til Bangalore. Flyruten vi brukte var samme som forrige gang: Trondheim-Oslo-Frankfurt-Bangalore. Litt ferie og litt jobb og litt helse.

Bangalore (ಬೆಂಗಳೂರು) er hovedstaden i delstaten Karnataka sør i India. Det lokale språket er Kannada (ಕನ್ನಡ) som er morsmålet til rundt 40 millioner og som har sitt eget skriftspråk. Det bor drøyt 60 millioner i Karnataka.

Bangalore er en by i enorm vekst. Nå bor det ca 12 millioner i det urbane området. Det sies at det ankommer 5000 mennesker pr. døgn for å jobbe å bo i Bangalore. Det er mye den internasjonale IT-industrien som er årsaken til veksten. Bangalore er derfor en smeltedigl av kulturer, språk og religioner. De som er redd for at Oslo har blitt alt for «multikulturelt» kan ta seg en tur til Bangalore så kan vi diskutere ordet «multikultutrelt» etterpå.

ITC Gardenia Luxury Collection

Vi valgte denne gangen å bo på ITC Gardenia som er et nokså luksuriøst og etter indisk standard dyrt hotell. Gøy med litt luksus også når det er økonomisk mulig for oss.

20180125_195349

Fløytist i foajeen på ITC Gardenia

Spasertur til Tippu Sultan’s Summer Palace

Vi brukte en dag på å gå en god tur. Fra ITC til «Tippu Sultan’s Summer Palace» og tilbake. Det fine med å gå i byer du besøker er at du kan ta inn stemninger, lukter og lyder på en helt annen måte. Trafikken er jo også et tema. Bangalore er en by med ekstremt tett trafikk, men det er mulig å ta seg fram til fots og krysse gatene med litt trening (og med litt tail-gating av lokale krefter).

20180127_153732

5 på en motorsykkel i trafikken

Sommerpalasset er et bygg hovedsaklig av tre som ble bygd før britene overtok området. Det er helt ribbet, alle museale gjenstander finner du i Albert & Victoria Museum, British Museum og Windsor Castle eller på britiske peishyller rundt omkring. Britene brukte det som kontorer etter at Sultan Tippu og kongeriket Mysore falt i den fjerde Anglo-Mysore-krigen i 1799.

DSC_2524

27459209_10154981928776402_1720082352778250734_n

Nandi Hills

Torsdagen  var det utflukt til et aktivitetssenter i Nandi Hills Valley. Strengt tatt kunne jeg tenkt meg en topptur til toppen av Nandi Hill (1479 moh.), men dagens program tillot ikke det. Jeg ble plukket opp på hotellet med bussen som var blitt leid inn, og med den sedvanlige indiske sang- og selskapslek-gleden kjørte vi de 60 kilometrene til Nandi Hills Valley Discovery Village. Her var det klatreløype, svømmebasseng, Cricket, pottemakeri og div leker for hele gruppen. Teambuilding så det holder.

P2012832

Ayurvedagram

Den uken jeg jobbet var Betty på Ayurvedagram Heritage Wellness Retreat rett øst for Bangalore. Dette er en prisbelønnet Ayurvedisk helesklinikk hvor du får massasje, yoga, meditasjon, kurer, diett osv. Etter jobb fredag dro jeg også dit før vi dro hjem på søndag. Dette er en oase i verden, og jeg fikk med meg litt yoga og vegetarisk mat (betraktelig mindre krydret enn inne i byen).

P2033013

Bungalowen Betty hadde på Ayurvedagram

Stockholm

Helgetur til Stockholm for å besøke Bettys lillesøster, feire Bettys bursdag, spille Ingress og  ellers kose oss. Dro på torsdag via Oslo. Arlanda Express er virkelig å anbefale (men elektroniske billetter må kjøpes minst 1 time i forveien, så det gjorde vi i Oslo). Kort vei fra Stockholms Centralsation og bort til hotellet på Kungsholmen.

Vi fikk i løpet av helgen spist god mat, restaurantene vi besøkte var vi veldige fornøyde med: Primo Ciao Ciao (italiensk) og Saffran (indisk) på Kungsholmen og Kryp In (hjemmelaget rustikk) i Gamla Stan.

Vi besøkte også lillesøsters studiested på Kräftriket og studentbyen Lappkärrsberget hvor hun bor. På Lappkärrsberget har man forøvrig en interessant terapeutisk tradisjon: Hver tirsdag kl. 22 åpner boboerne vinduene og brøler ut sin frustrasjon over studiene eller hva det måtte være. Et slags angstskrik, nærmest primalskrikterapi.

På museumfronten nøyde vi oss med Medeltidsmuseet og Kungliga Slottet. På sistnevnte kom vi i prat med noen av vaktene og de har mye morsommere ting å fortelle enn guidene. Som f.eks. at Oskar II ville demontere slottet i Oslo (som var kongens private eiendom)  i 1905 og flytte det til Sverige, og ble mektig sur når det viste seg å bli for dyrt. Men han ribbet det i alle fall for absolutt all løsøre og noen av møblene fantes nå på slottet i Stockholm.

20171019_165059_HDR

På vei inn i solnedgangen….

20171020_083938

Bursdagsfrokost på rommet.

20171020_141144

Olof Palmes grav

20171022_121835

Stadshuset

 

Dublin

3-dagers jobbtur til Dublin. 4. gang jeg besøker byen. Ikke mye tid til turisme, men litt ble det. Hilste på statuen av Phil Lynott og kikket litt på Chirstchurch (Kristkirken), den eldste kirken i Dublin, anlagt i 1029 av Sigtrygg Silkeskjegg som var konge i Dublin 989-1036.

DSC_2163

Meg og Phil Lynott

DSC_2168

Meg og Kristkirken

Come rain, come shine….

Siste dagen ble det nok en tur til Cruz de Patalavaca, litt annerledes rute, i varmt lummert vær. Det tordnet friskt inne på øya og da vi kom ned til stranden for å bade kom regnet. Det høljet ned. Vi ble gjennomvåte, men ingen sutret for det.

Om kvelden var i den katolske kirken for å høre det norske kirkekoret. Til slutt en nydelig middag på Los Canarios 1, en restaurant i Arguineguin som virkelig anbefales. Den ligger litt utenfor «allfarvei» oppe i et boligområde, men er vel verdt et besøk.

P3191592

Glede på toppen

cruz

Kirkekonsert i Veneguera

Fjellturen som Marit og Svein arrangerer fra Mogán til Veneguera var forsterket med bussleie og kirkekonsert i kirken i Veneguera i år.

Vi ble plukket opp utenfor Anfi og kjørte opp til Mogán hvor turen startet. Litt luksuriøst med direktebuss på motorveien og gjennom tunellene, men savnet litt rutebussen langs kysten. Antar det er slik utenlandske turister opplever vestlandet i Norge nå. Tunellene er effektive til kommunikasjon, men ikke så veldig interessante når du er ute på ferietur og ønsker å oppleve mest mulig.

Turen har vi jo gått mange ganger, og den er veldig fin. I år synes jeg det var litt frodigere og grønt enn tidligere år, men det har sikkert med nedbørsmengden i løpet av vinteren å gjøre. Standard pause på toppen ved Cruz de Mogán før turen gikk ned til Veneguera. Og selvfølgelig måtte vi stoppe hos Eduardo og kjøpe lokalt dyrket frukt: Appelsiner, sitroner, banan og papaya.

Framme ved restauranten til Juan Luis på kirkeplassen møtte vi de som av ymse årsaker ikke kunne gå over fjellet og hadde tatt buss helt fram fordi de ville være med på konsert og lunsj i Veneguera. Resten av turfølget tok seg en forfriskning , mens Betty og jeg gjorde oss klare til konsert. Ikke ofte vi holder konsert sammen, men det går vel egentlig bedre og bedre for hver gang. Kanskje fordi vi blir eldre? Kirken i Veneguera var spartansk innredet og hadde en nydelig akustikk. Den står normalt ikke åpen for turister, men Juan Luis hadde ordnet det slik at vi fikk nøkkel og kunne holde konsert her.

Vi spilte 4 låter: May You Never (John Martyn), Hold Mitt hjerte (Peter Hallström/Björn Skiffs), To Tunger (Frode Dyrli Angelsen/Betty Stjernen) og til slutt People Get Ready (Curtis Mayfield) med et innlagt vers fra Holy Mother (Eric Clapton). Konserten fungerte fint og folk var tydeligvis fornøyde.

Etterpå var det Tapas og drikke og allsang på restauranten til Juan Luis på kirkeplassen. På hjemturen hoppet vi av bussen i Puerto de Mogán hvor vi badet i havet og tok båten tilbake. Det vil si, vi tok den siste båten som bare gikk til Puerto Rico, så vi måtte ta taxi den siste biten tilbake til Anfi.

P3161548

P3161555

veneguera.jpg

Førjulstur til London

Førjulstur til london for i ha litt fri i juleinnspurten. Ingenting planlagt, kun flybilletter i og et hotellrom i Bayswater var ordnet på forhånd. Hotellet lå i nærheten av der vi bodde på bryllupsreise i 1992 og en kort spasertur fra Paddington Station så den optimale transporten fra Heathrow var Heathrow Express. 15 minutter fra flyplassen og inn til Paddington.

Som sagt, ingenting planlagt, men noe må man ha å gjøre, på toget inn booket vi oss inn til lunsj på Lodons eneste pub med Michelin-stjerne: Harrow Arms i Fulham (Takk til Kokk Øyvind om tips om stedet). Kan aboslutt anbefales, men man må være ute i god tid. Vi hadde flaks, siden de normalt ikke serverer lunsj på mandager, men siden dette var siste mandag før jul hadde de gjort et unntak.

I tillegg oppdaget vi på toget inn at Cockney Rejects skulle ha konsert på The 100 Club med originalbesetningen 21. desember. Og der var det også noen billetter igjen! Dette fant vi i Timeout (som i ’92 var et ukemagasin men som nå selvfølgelig er en webside). Og, det som er kult: De starter kl 19:30, kjører 3 oppvarmingsband og så hovedbandet og er ferdig til kl. 23, akkurat som i ’92 da vi var på konsert i legendariske Marquee Club. Kanskje steder som Blæst i Trondheim hadde greid seg bedre hvis de hadde gjort det mulig for folk med normal arbeidstid og søvnbehov å gå på konsert midt i uka. Jeg kan i alle fall ikke tillate meg det lenger når konsertene tiligst starter kl 23.

Utenom dette var det julehandling i Oxford Street og Carnaby Street, spaserturer i Hyde Park, fotografering i fotgjengerovergangen i Abbey Road og masse pub-besøk med godt øl og god engelsk pub mat (slikt som shepherd’s pie og fish’n’chips).Vi gikk mye, det er slik en får inntrykk av byen. Lille julaften dro vi hjem igjen til julepyntet leilighet på Grilstad. Frister absolutt til gjentagelse.

 

 

Wackeeeen!!!

Innledning

For tre år siden var Betty og en av sønnene sammen med en kamerat på metal-festivalen Wacken Open Air i Wacken nord for Hamburg. Etter det utviklet vi idéen om en familietur til Wacken det året jeg fyller 60. Som sagt så gjort, vi allierte oss med tre sønner og to av deres kompiser, alle satte av penger og natt til 3. august i fjor satt vi klar med 2 PC’er for å kjøpe 7 biletter. Det er maks 5 billetter pr kjøp og Wacken hadde tidligere år blitt utsolgt på under et halvt døgn, så vi tok ingen sjanser. Det betyr også at i skrivende stund er det for sent å kjøpe biletter til Wacken i 2017.

Tirsdag 2. august

w1

Betty, undertegnede, Sebbe, Vebjørn, Ruben, Per Kristian og john Arvid klar til avgang fra Værnes-

Vi fløy ned via København til Hamburg med SAS. Vi hadde ikke tenkt på forhåndsbestilling av bussbiletter, og festivalbussen som gikk kl. 17:00 var full og neste gikk ikke før kl. 19:00. Vi så litt mørkt på å vente så lenge før vi kom oss til campen og fikk satt opp teltene. Men, midt i en usannsynlig lang kø av taxier spottet Betty en maxitaxi, og etter en kjapp forhandling var han villig til å kjøre oss til Wacken for EUR 20 pr. person (bussen kostet faktisk 22). Dermed gikk det kjapt og greitt. I Wacken måtte vi betale EUR 20 pr. person for adgang til campen før den offisielt åpnet kl 20:00 (EUR 30 for de som kom mandag), men da kunne vi plukke oss en fin leirplass med passe god drenering før hordene stormet inn kl. 20.

I campen møtte vi også Stein Eldar som hadde kjørt nedover fordi han skulle på ferie i Tyskland/Danmark etterpå. veldig praktisk, fordi vi sendte camping-stolene med ham (2-seteren vår er nokså stor og tung og upraktisk å drasse på når man er ute og flyr).

Onsdag 3. august

Og så kom regnet. Og vi skjønte poenget med godt fottøy på Wacken. Stedet ligger i det som en gang var et enorm våtmarksområde i Nord-Tyskalnd, og jorda er svart og feit. med 75000 publikummere trakkende rundt i dette blir det gjørme rett og slett.

 

 

Så dermed ble formiddagen brukt til frokost inne i byen og kjøp av gummistøvler til de av oss som hadde satset på at joggesko med Gore-Tex skulle holde.

Festivalen ligger forøvrig tett på landsbyen og med en festival med 75000 mennesker i en by med 3000 innbyggere, setter metal-folket virkelig preg på byen. På den annen side, deltar mange i byen aktivt, det var ølbuler og frokoststeder i mange av hagene langs den ene hovedgata. Vårt faste sted ble Hangover Bar, i hagen til en spansktalende familie. De serverte godt øl og solide frokoster.

 

Onsdagen var forøvrig før-festival-dag, med musikk på tre av de små scenene, men tiden blest brukt til å finne ut av Wacken, fasiliteter på festivalområdet osv. Av før-festival fikk jeg med meg noe tysk hornmusikk-greier med allsang (!), godt weißbier, noen gode pølser og Red Hot Chilli Pipers (Skotsk sekkepipe-metal).

Torsdag 5. august

Dette var første festivaldagen, og også den dagen med de fleste bandene jeg hadde blinket meg ut. Etter veldig sen frokost/lunsj i Hangover Bar startet vi med gammel-heavy-bandet Saxon. Jeg hørte ikke noe særlig på Saxon før i tiden og hadde ingen særlige forventninger, med bandet leverte en virkelig god konsert og det var stor stemning.

Umiddelbart etter Saxon var det Foreigner, men vi hørte bare noen låter før vi måtte ordne oss noe mat og drikke. Og så var det duket for Whitesnake. Dette skulle visstnok være det siste året for David Coverdale før han pensjonerer seg. Stemmen holder absolutt mål ennå når han synger, men når han snakket mellom låtene var den rimelig ruskete. Men, en flott konsert var det, en ren heavy-ballade-bonanza.

Neste band var Iron Maiden som heller ikke har vært en av favorittene mine, men de leverte et forrykende flott show så vi koste oss som bare det.

DSC_0893

Alle venter spent….

Vi avsluttet dagen med en minneseremoni til Lemmy Kilimister, «Born to lose, lived to win (A farewell to Lemmi Kilmister). Etterpå gikk Betty og jeg til sengs, mens ungdommen dro på Blue Öyster Cult, riktignok et band jeg hadde lyst til å se, men i min alder blir det nok med tre fulle konserter på en kveld. På bakgrunn av rapportene derfra dagen etter, angret jeg litt på at jeg ikke gikk. Det hadde vært veldig bra sa de.

Fredag 6. august

Fredag formiddag tok vi det virkelig med ro. Det regnet en god del og vi tuslet litt rundt i Wacken og på festivalområdet og hørte en halv låt her og en kvart låt der. Eneste bandet vi så nesten hele konserten av var Grilschool.

Lørdag 7. august

Også en rolig dag på oss voksne. Vi stiftet bekjentskap med Clutch som var et ikke så-veldig-metal-band som spilte virkelig fin rock som vi koste oss med. Etter det var det Twisted Sister, men jeg kan ikke fordra musikere som rakker ned på kolleger fra scenen, så jeg ble sur og vi gikk for å finne oss en øl. Temaet var forøvrig at Twisted Sister skulle legge opp på ordentlig og ikke på liksom for å senere bli gjenforent slik som «feigingene» i Kiss og en rekke andre band han nevnte som hadde lagt opp og begynt på nytt igjen. Det positive med utspillet er at det kanskje aldri blir noen gjenforening heller. Basert på hvor uinspirert bassist og gitarist var, er det kanskje ikke så dumt.

Søndag 8. august

DSC_0920

Dagen derpå….

Reisedag. Virkelig flott logistikk og tysk organisasjon gjorde at avreisen fra Wacken fungerte knirkefritt (Her kunne de som arrangerte Bruce Springsteen-konserten i Granåsen plukket opp noen idéer…..). Buss til hamburg og fly Hamburg-Amsterdam-Værnes.

Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur og at de fleste av oss ikke skulle på Wacken 2017 (da måtte vi ha kjøpt billettene natt til 8 .august).

Og her passer det med et sitat fra Bakklandet Bassangforening:

Og selv en tur til Frosta i båt,
Over det gyngende vann,
Er best når man fornøyd, trett og våt,
Endelig kan gå i land.

 

 

Roskilde 2016, Dag 4

Startet dagen med en liten bytur. En av guttene ville innom Faraos Cigarer og vi tok også en tur opp i Rundetaarn for å se på København ovenfra.

På festivalen ble dette for meg  dagen etter Neil Young. Vi surret litt rundt på festivalområdet og hørte to låter her og fire der. I tillegg møtte vi noen dansker venner som vi satt og pratet med med Tiken Jah Fakoly i bakgrunnen. Jeg hadde bestemt meg for å høre Gojira så det ble noen låter med dem også. Avansert, hardt og høyt. Ellers hørte vi litt på The Last Shadow Puppets og avsluttet dagen med litt New Order. Forøvrig var Arena scene alt for liten for New Order-konserten. Det var flere utenfor enn inni teltet (se bilde).

Så var det tilbake til hotellet for å få en god natts søvn før flyet hjem søndag. En fin tur det hele. Takk for turen til Betty, Vilde, Ruben, Per Kristian og John Arvid. Neste prosjekt er W:O:A.
DSC_0567