En kvistbrenner og nye kortfeller

P2212193

Etter å ha fulgt en tråd på Fjellforum om kvistbrennere bestemte jeg meg for å prøve å lage en. Den ligner jo veldig mye på Peko Pe som er en større sak jeg hadde for mange år siden og brukte som lavvo-ovn. Peko Pe var oppfinnelsen til en Paal Wendelbo som ville gi folk på den afrikanske landsbygda en mer energieffektiv ovn til å lage mat med. Det var en enkel ovn som enhver landsby-smed kunne snekre sammen av to malingspann av litt ulik størrelse.

Og så ble det jo mildvær. Da jeg kjøpte skiene jeg bruker nå, kjøpte jeg Åsnes Gamme 54 BC slik at jeg kunne bruke kortfeller i stedet for klister. De fellene jeg kjøpte da var nylonfeller som hadde en horribel dårlig gli, så de har ikke vært mye brukt. Kun til lange oppoverbakker på lengre påsketurer. Så jeg fikk omsider etter 4 år ut fingeren og kjøpte meg Åsnes X-Skin 30mm Mohair feller. De fungerte mye bedre selv om de lugget litt i nedkjøringene.

Og for en dag! Sol, 9°C og fantastisk påskestemning i marka. Vi startet fra P-plassen i Storsvingen og gikk runden om Løkkåsen. Fant oss en solhelling ved Vintervassmyra, drakk kakao, spiste appelsin, myste mot sola og testet kvistbrenneren som fungerte utmerket. Hadde samlet litt lite tørr kvist så det var greit å ikke være avhengig av den for koke vann. Dessuten har jeg ikke laget et stativ til kaffekjelen heller. Det får bli neste prosjekt.

Det eneste jeg stusset over den dagen var at det var greit med parkering og mye mindre folk i marka enn forrige søndag, men det er kanskje vinterferien.

kvistbrenner
Metallsløyd i heimen.
P2212196
Den virker.
IMG_20210221_141846
Påskestemning.

10 km klokketest

1 mils tur langs Ladestien for å teste nøyaktighet og strømforbruk når jeg setter GPS’en på Garminklokka på Ultratrac-modus. Konklusjon: 4 timers bruk trakk 13% av batteriet på en Garmin fénix 5x. Nøyaktigheten kan sees på kartene under. Svart er klokka, rødt er min gamle Garmin 60Csx med EGNOS og plotting hvert sekund. Klokka loggførte 10% mindre km en den gamle.

Konklusjon: Absolutt brukbart på langtur når strømsparing er et poeng.

Avsluttet turen med et bad i kanalen på Grilstad.

DSC_1380
DSC_1382
DSC_1383
DSC_1384

Oppdal-Hjerkinn (Pilegrimsvandring XIII)

Betty hadde gått alene fra Berkåk til Oppdal i sitt Stiklestad-til-Rom-Prosjekt, så John Arvid og jeg ble med på en firedagers fra Oppdal til Hjerkinn.

Dag 1: Oppdal – Driva

Startet med et passe sent tog søndag 26. august fra Trondheim og begynte turen på ettermiddagen gjennom Oppdal sentrum og ned mot (elva) Driva for å følge Pilegrimsleden sørover mot (stedet) Driva. Turen gikk først på vei på vestsiden av E6, deretter på fine stier/gårdsveier langs jernbanen på østsiden av E6. Dagens marsj endte på Smedgarden Camping hvor vi hadde booket en hytte. 11.6 km.

Med Oppdal i bakgrunnen
Olderskog
Mange gamle bygninger å se

Dag 2: Driva – Ryphusan

Neste dag skulle vi innover Vinstradalen og værmeldingen så ikke helt ille ut. Men etterhvert ble det regn og motvind og vi ble ganske så våte, spesielt siden vi var litt for optimistiske i forhold til været og var alt for sene med å få på oss regntøy. Turen var stort sett jevn stigning på grusvei og litt på sti. men vi kom da fram til Refugiet Ryphusan, hvor det allerede var ankommet et tysk par som var på vei nordover. Etter middag ble det sengen, spesielt siden de vi delte rom med (Refugiet er bare ett rom med 10 sengeplasser, spisebord og kjøkkenkrok) sovent før kl. 20. Så hva annet kan man gjøre enn å sove selv? 16.5 km

St. Mikaels Kapell
Betty hilser på den lokale faunaen
Det ble nokså vått etterhvert…
Refugium Ryphusan

Dag 3: Ryphusan – Kongsvold

Tirsdagen rant med fint vær. Vi gikk videre sørover Vinstradalen og kom opp på høyfjellet. Det var inne fjellet her ferdselsvegen mellom Østlandet og Trøndelag gikk før Vårstigen ble etablert en gang tidlig på 1100-tallet. Veiens høyeste punkt var på 1314 m.o.h. i et usannsynlig vakkert fjellandskap i et område hvor det i dag knapt ferdes fotturister. Etterhvert dreide vi vestover og tok en god lunsj på Vårstigsetra før vi begynet på nedstigningen langs Øvre Vårstigen som kommer ned på Vårstigens høyeste punkt. Vårstigen er et fascinerende stykke vei som fra ca 1700 og fram til 1854 – da veien nede i dalen ble bygd – var kjørbar med hest og vogn.  Fra enden på Vårstigen valgte vi å gå E6 i stedet for den noe ulendte stien langs E6 bort til Kongsvold. Der fikk vi et fint rom i et bygg fra 1720 og feiret oss selv med en 5-retter med god vin til. 22.3 km

Langs Vesle Elgsjøtangen i 1300 meters høyde
Snart fremme ved Vårstigsetra
Klar for nedstigning mot Vårstigen
Pause før Tingsvaet
Utsikt fra Tingsvaet
Ned Vårstigen mot E6

Dag 4: Kongsvold – Hjerkinn

Etter en god frokost, gikk vi fra Kongsvold østover og opp i 1100 meters høyde før vi dreide nedover mot øst til Grønnbakken hvor vi rastet. Derfra fulgte vi den gamle kongevegen over Hjerkinnshøe til Hjerkinn Fjellstue hvor vi tok oss en god øl og en pause før vi ruslet via Eysteinkirka og bort til Hjerkinn Stasjon for å ta toget hjem. 17.3 km

Kongsvold Fjellstue og Kongsvoll Stasjon
Kongevegen: De kunne bygge rette veier på 1700-tallet også.
Utsikt fra Kongevegn mot nord
Milesteinen på Hjerkinnshøe
Utsikt fra Kongevegen mot sør
Hjerkinn Stasjon
Oppdal-Hjerkinn
Hele turen. dagsettapper i rødt/svart.

Testing, testing

Det ble selvfølgelig til at jeg fikk en Biolite Campstove for lang og tro tjeneste i Betty Records. Så den ble behørig testet i kveld. Er imponert over hvor lite ved som skal til for å koke et par kjeler med vann. Så viftesystemet fungerer nydelig med tanke på å utnytte veden skikkelig. Ladefunksjonen ble ikke testet skikkelig p.g.a. innkommende telefonsamtale, men batteriet gikk i alle fall fra 35% til 44% mens jeg holdt på.

Utstyrstest
Utstyrstest