Ord og uttrykk

Dette er et forsøk på å samle litt ord og uttrykk fra kajakkmiljøet, dels i et forsøk på å opprettholde norsk og dels i å forklare og samle uttrykk som brukes av padlere. Den er langt fra uttømmende, og innspill mottas med takk, så kanskje det kan bli til noe med tiden.

En annen kilde til informasjon er Maritim Ordliste. Og så noen grønlandske kajakktermer.

Så altså, dette er «work in progress» som det heter på moderne norsk……

A

Akuilisaq: Det tradisjonelle grønlandske spruttrekket. Nansen bruke begrepet halvpels.

Avfeldig: At kajakken faller av, det vil si har en tendens til å vende bort fra vinden. Dette er en egenskap som ikke er regnet som gunstig for en kajakk. (Eng: Leecocking) Også av noen kalt legjerrig.

Akter: bak

Akterstevn: bakenden av fartøyet

B

Babord: Venstre side av fartøyet.

Baidarka (Iqyax)

Baidarka: Russisk for «liten skinnbåt» (Diminutiv av «baidar»). Brukes som betegnelse for den tradisjonelle iqyax fra Aleutene.

Baug: Fremre del av et fartøy (Se også hekk, låring, stevn).

Bautak: Styretak tatt ved baugen på kajakken.

Brottpadling: Lek i brott og bølger over skjær (Eng: Rockhopping)

C

Cockpit: Se sittebrønn.

Cow-tail: Kort slepeline.

Cowboyentring: Egenredningsteknikk.

D

Dagluke: Luke rett bak sittebrønnen for oppbevaring av det nødvendigste utstyret som kan behøves i løpet av en dag. Ofte med eget rom under.

Dekk: Egentlig «gulvet» på en båt. I vårt miljø, oversiden av kajakken.

Dekksrigg: Tau og strikker på dekket av en kajakk. Brukes både til å plassere ting på dekket, og som sikring slik at man kan holde fast i kajakken, buksere den eller taue den fra andre kajakker.

E

Eskiomrulle: Annet ord for rulle.

Euroåre: Den klassiske europeiske padleåren.

F

G

H

Hekk: Bakenden på et fartøy.

Hypotermi: Nedkjøling av kroppen til en kjernetemperatur under 35°C.

Høyreåre: En padleåre med forskjellig vinklede blad som skal vris med høyre hånd.

 

I

Iqyax: Tradisjonell kajakk fra Aleutene. Også kalt baidarka.

J

K

Kasteline: Line som kan kastes for å hjelpe en padler som har problemer. Mye brukt i elvepadling.

Kastetre: Redskap til å kaste harpunen med. Brukes også til å rulle med av grønlandsentusiaster.

Knekkspant: (Eng: Hard chine) kantet tversnitt av fatrøyet. F.eks. så har en grønlandskajakk knekkspant (selv om spantene er buede….)

L

Legjerrig: Avfeldig.

Logjerrig: (eller logirig) At kajakken har en tendens til å vende opp mot vinden (se også avfeldig). En tradisjonell kajakk skal være slik p.g.a at den var brukt til jakt opp mot vinden. I dag ønsker vi den mer balansert. Effekten kan motvirkes med f.eks. en senkekjøl. (Eng. weathercocking)

Long-jane: Long-john med dame-fasong.

Long-john: Hel neoprendrakt uten armer spesielt designet for padlere.

Låring: Side bak på båten.

M

Masik: Dekksbjelken rett foran sittebrønnen på en grønlandskajakk.

N

Norsaq: Se kastetre

O

Oppdriftstak: Alternativt utrykk for sculling/vrikking.

P

Q

Qajaq: Det tradisjonelle grønlandske fartøyet som er opphavet til dagens kajakker.

Qajariaq: Den grønlandske betegnelsen på fartøy som ligner på en qajaq.

R

Re-enter and roll: Eng. uttrykk for å entre kajakken fra undersiden eller fra siden for så å rulle opp.

Rulle: Å rette opp kajakken etter at den har gått rundt (uten å gå ut av den). Det finnes tradisjonelt mange ruller. Se f.eks. http://www.qajaqusa.org/QK/rolls/rolls.html

S

Sculling: En vrikkende eller vispende bevegelse med åren brukt til f.eks. støtte eller sideveis forflytning av kajakken. Kommer fra det å drive fram en båt ved hjelp av en åre. Les f.eks. «How to scull a boat» av S. F. Manning.

Senkekjøl: En kjøl som kan justeres fra sittebrønnen for å endre hvor logjerrig kajakken er.

Sit-on-top: Moderne kajakklignende fartøy hvor padleren sitter oppå i stedet for i en sittebrønn.

Sittebrønn: Rommet man sitter i i en kajakk.

Sjøsokk: Pose av impregnert stoff som brukes i grønlandskajakker for å sitte i. Fungerer som erstatning for skott som moderne kajakker har for å hindre at kajakken blir fyllt av vann hvis padleren må ut av kajakken.

Skeg: Fra norrønt for «skjegg». Egentlig en forlengelse av kjølen bakover mot akterstavnen. I kajakksammenheng er det en fast, justerbar eller avtagbar kjøl som brukes til å gjøre kajakken mindre logjerrig. Se også senkekjøl.

Skott: 1) Rom forut eller akter på et fartøy. 2) Vannttet vegg i et fartøy. Sikrer at bagasjen holdes noenlunde tørr i en kajakk, og fungerer som flyteelement hvis padleren må ut av kajakken.

Slepeline: Line med karabin, utløserbelte etc. brukt til sleping. Finnes også varianter som også kan brukes som kasteline.

Rammeverket til en sør-gønlandskajakk

SOF: «Skin-on-frame», engelsk betegnelse for en kajakk som er bygd ved at en duk trekkes over et rammeverk av tre eller metall. Tradisjonelle fartøy i Arktis, irske skinnbåter (currach), skinnbåter i steinalderen osv. er bygd etter dette prinsippet.

Spring: Buen på kjøllinjen på kajakken. Mye spring kalles ofte «bananform». (Eng: rocker)

Springpels: Tradisjonell «tørrdrakt» Grønland. Brukt bl.a. ved hvalfangst.

Spruttrekk: Trekk som sitter rundt kroppen og dekker sittebrønnen slik at det ikke kommer vann i sittebrønnen ved sjøsprut og rulling.

Stevn: (eller stavn) Framende av båten.

Strømskille: Skille mellom rask og langsom strøm. (Eng: Eddyline)

Støttetak: Et åretak for å gjenoprette balansen. Det skilles mellom lavt og høyt støttetak.

Styretak: Åretak for å endre kursen.

Styrbord: Høyre side av fartøyet.

Surfski: Moderne havgående racerkajakk designet for høy hastighet i medsjø, derav navnet.

Swede form (eng): Brukes om kajakker som er bredest bak sittebrønnen. Tradisjonelt brukt på kajakker fra f.eks. Labrador og Baffin Island. I moderne kajakker finner vi det f.eks. på VKV Seagull Elite. Motsatt: «Fish form«.

T

Moderne tuiliq i neopren.

Tuiliq: Grønlandsk tradisjonelt plagg som er kombinert spruttrekk og jakke med hette, med snøringer rundt ansikt og hender for at den skal bli vanntett. Nansen brukte begrepet helpels.

Tørrdrakt: Moderne vanntett drakt som gjør at du kan oppholde deg i vann i lengre tide uten å få hypotermi. Tørrdrakter holder vannet ute, men isolerer ikke så det er nødvendig med et isolerende lag med klær under. Ull og fleece er vanlige valg.

U

Umiaq: Grønlands åpen skinnbåt som ble rodd med årer. Den ble brukt til å frakte folk og utstyr mellom boplassene.

V

Venstreåre: En padleåre med forskjellig vinklede blad som skal vris med venstre hånd.

Vingåre: Moderne åre med vingeformet blad primært laget for flattvannspadling.

Visping: Utrykk brukt av enkelte om sculling.

Vridning: En euroåre eller en vingår har som regel forskjellig vinkel på bladene slik at åren må vris for hvert tak. Det skilles mellom høyreåre hvor vridningen foretas med høyre hånd, og venstreåre hvor vridningen foretas med venstre hånd. I norsk havpadling har venstreåre vært normen uten at noen har kommet med en troverdig forklaring på hvorfor det har vært slik. Tradisjonelle grønlandsårer er ikke vridde. En teori om opphavet til vridning: Idéen om at åren skal ha vridning kan komme fra akademiske miljøer i f.eks. England, siden tidlige kajakkpadlere hadde lært å ro på Oxford, Cambridge etc og der har det vært viktig å vende bladet for å ikke skape luftmotstand når bladet er i lufta.

Vrikketak: Foreslått utryykk for det man gjør ved sculling.

Vrikking: Gammelt norsk uttrykk for å drive en båt framover med en åre festet i hekken av båten. Samme som det engelsk uttrykket sculling.

W

Wet-exit: Eng. uttrykk for å gå ut av kajakken ved en velt.

X

Y

Z

Æ

Ø

Å

Åre: I kajakk-sammenheng er åren som regel to-bladet. Det skilles mellom grønlandsåre, aleutåre, euroåre og vingåre. Som alle har sine fordeler og ulemper.

Årepose: Oppblåsbar flottør brukt til egenredning. Det finnes også flottører til samme formål.

Åreposeredning: Egenredningsteknikk ved hjelp av årepose eller en flottør.

http://qajaqusa.org/Movies/audio_glossary.html