En slags turdagbok…
Siste dagen ble det nok en tur til Cruz de Patalavaca, litt annerledes rute, i varmt lummert vær. Det tordnet friskt inne på øya og da vi kom ned til stranden for å bade kom regnet. Det høljet ned. Vi ble gjennomvåte, men ingen sutret for det.
Om kvelden var i den katolske kirken for å høre det norske kirkekoret. Til slutt en nydelig middag på Los Canarios 1, en restaurant i Arguineguin som virkelig anbefales. Den ligger litt utenfor «allfarvei» oppe i et boligområde, men er vel verdt et besøk.
Fjellturen som Marit og Svein arrangerer fra Mogán til Veneguera var forsterket med bussleie og kirkekonsert i kirken i Veneguera i år.
Vi ble plukket opp utenfor Anfi og kjørte opp til Mogán hvor turen startet. Litt luksuriøst med direktebuss på motorveien og gjennom tunellene, men savnet litt rutebussen langs kysten. Antar det er slik utenlandske turister opplever vestlandet i Norge nå. Tunellene er effektive til kommunikasjon, men ikke så veldig interessante når du er ute på ferietur og ønsker å oppleve mest mulig.
Turen har vi jo gått mange ganger, og den er veldig fin. I år synes jeg det var litt frodigere og grønt enn tidligere år, men det har sikkert med nedbørsmengden i løpet av vinteren å gjøre. Standard pause på toppen ved Cruz de Mogán før turen gikk ned til Veneguera. Og selvfølgelig måtte vi stoppe hos Eduardo og kjøpe lokalt dyrket frukt: Appelsiner, sitroner, banan og papaya.
Framme ved restauranten til Juan Luis på kirkeplassen møtte vi de som av ymse årsaker ikke kunne gå over fjellet og hadde tatt buss helt fram fordi de ville være med på konsert og lunsj i Veneguera. Resten av turfølget tok seg en forfriskning , mens Betty og jeg gjorde oss klare til konsert. Ikke ofte vi holder konsert sammen, men det går vel egentlig bedre og bedre for hver gang. Kanskje fordi vi blir eldre? Kirken i Veneguera var spartansk innredet og hadde en nydelig akustikk. Den står normalt ikke åpen for turister, men Juan Luis hadde ordnet det slik at vi fikk nøkkel og kunne holde konsert her.
Vi spilte 4 låter: May You Never (John Martyn), Hold Mitt hjerte (Peter Hallström/Björn Skiffs), To Tunger (Frode Dyrli Angelsen/Betty Stjernen) og til slutt People Get Ready (Curtis Mayfield) med et innlagt vers fra Holy Mother (Eric Clapton). Konserten fungerte fint og folk var tydeligvis fornøyde.
Etterpå var det Tapas og drikke og allsang på restauranten til Juan Luis på kirkeplassen. På hjemturen hoppet vi av bussen i Puerto de Mogán hvor vi badet i havet og tok båten tilbake. Det vil si, vi tok den siste båten som bare gikk til Puerto Rico, så vi måtte ta taxi den siste biten tilbake til Anfi.
En standard tur fra Anfi er turen opp til «Korset» – Cruz de Patalavaca. Mange alternative ruter, noen går opp for å gå inn til «Norskeplassen» eller «Palmeral de Noruega» andre som en liten trimtur på morgenen. Denne gangen valgte vi å gå rett på. Korteste og bratteste vei opp. Returen gjorde vi via en rute som er litt snill til knærne.
Det var meldt vind og pent vær og det hadde snødd litt i det siste, så da var vi klar for Skitur igjen. Sol og snøfokk, mange vakre fotomotiver. Betty hadde nettopp hatt influensa så vi nøyde oss med Skistua-Elgesethytta tur/retur.
Bernts turblogg 