Så har det skjedd meg også. Ut på hengekøye-overnatting som har blitt så veldig populært de siste årene. Nå har jeg riktignok hatt den hengekøya i noen år, men bare brukt den på terrassen hjemme. Hengekøya er bereist nok, siden den har vært i Australia sammen med en av sønnene.
Nå har nevnte sønn kjøpt seg egen hengekøye og ønsket seg en far-og-sønn tur med hengekøye. Jeg «oppdaget» Skardhaugen i høst, og mente det kunne være et fint sted for en hengekøye-overnatting. Vi la i vei på pinseaften med strålende værmelding i sikte og tok bussen opp i Vestoppfarten (eller Roald Amundsens vei som byråkrater og innflyttere kaller veien) og ruslet opp Driftsveien til Skardhaugen. Der var det rikelig med plass, selv om det allerede var noen der som var ute i samme ærend. Men sønnen var ikke fornøyd, han ville opp i høyden og hadde sett for seg Våttakammen med fantastisk utsikt over byen. Så jeg måtte motvillig gi meg og traske de bratte bakken opp med uvant tung bør på ryggen (jeg hadde ikke gått med så tung sekk siden i fjor en gang). Vel oppe, var utsikten ubetalelig og alle de brukbare plassene opptatt av folk med…. du gjettet det …. hengekøyer.
Da ble vi enige om at vi ikke orket Geitfjellet (det vil si, han ble enig med meg som allerede hadde overbevist meg selv) siden vi ikke visste hvor mye folk det var der, og hvordan det lå an med brukbare steder, så vi returnerte til Skardhaugen. Der var det kommet flere til, så de plassene med mest spektakulær utsikt var tatt, men vi fant da oss en helt ok plass midt inne på haugen.
Utover kvelden var det mye folk innom på jakt etter et sted å henge opp hengekøya, og av en eller annen grunn spurte de meg om tips (kanskje fordi jeg er over 60 og de rundt 25-30?). Jeg så for meg at det kunne være fine plasser på Høvingberget, så jeg foreslo det. Schjølberghytta ble også nevnt, og jeg kan godt forestille meg at knausen rett over hytta hadde vært fantatisk på en kveld som dette.
Etter en middag og en fantastisk solnedgang var det å køye. Må innrømme at dette bød på uvante bevegelser og teknikker og det ble litt av og på med søvn til å begynne med, men etterhvert skjønte kroppen hvordan det skulle gjøres, så jeg fikk med en god natts søvn.
Neste dag var det frokost før vi pakket og dro til Theisendammen for et bad, før vi fulgte Ilabekken ned til byen. Dette turdraget har blitt fantastisk bra etter at de siste trappene ble bygd slik at nå kan følge bekken helt fra Theisendammen og ned til fjorden. Fin tur.
Bernts turblogg 