Tok buss til Skogly på slik som forrige helg. Det var vanskelig føre, så den voksen jeg hadde under skiene fra starten forsvant etter 500m. Da ble det å skifte til kortfeller.
Gikk nordover til Vellikvatnet og over Stabbursmyra til Bjørktjønna. Over Stabbursmyra fikk vi en skikkelig eling midt i mot med vind og hagl og dårlig sikt. Etter det ble det sol og påskestemning. Fra Bjørktjønna tok vi vestover og fulgte løypa til Marken hvor vi tok en liten pause.
Fra Marken fulgte vi vestsiden av Skjelbreia. Der Lindboløypa tok opp, vurderte vi noen sekunder om vi skulle ta opp der, men slo det fra oss og gikk til Grønlia for å spise lunsj.
Etter lunsj gikk vi i glimrende vær til Lian hvor vi akkurat rakk trikken til byen. Nesten 12 km i dag.
Akkurat nok snø. Dette er rett nord for Bjørktjønna.
Tok buss til Skogly for å gå igjennom marka. Fint vær, men alt for varmt for bra skiføre. En ulempe med å ta bussen til Skistua er at den blir så desperat full av folk. Det jeg ikke visste, var at buss nr. 1 fra Grilstad kl. søndag morgen 10:04 er den som korresponderer med bussen til Vassfjellet fra Tillerterminalen. Så den ble etterhvert rimelig full av folk med hjelm og snøbrett eller slalomski. Uansett, bussen videre fra Heimdal Stasjon til Ringvål hadde to passasjerer. Meg og en til som ikke skulle på skitur. På Skogly var det heldigvis såvidt nok snø til å gå på ski, selv om det var hardt etter nattens frost.
Utstyrssvikt.
Etter 500m , i første motbakke røk stroppen på den ene skistaven. Og jeg hadde hverken med meg Gaffa, en taustump eller kniv. På toppen av bakken nådde jeg igjen en gjeng guttespeidere med 4 voksne ledere som funderte på hvilken retning de skulle gå for å komme til en gapahuk de hadde hørt skulle være i nærheten. Jeg tipset dem om den ved Vellikvatnet og nevnte også Bjørkhylla som et litt mer spennende alternativ. Men de hadde hverken gaffa eller tau til å hjelpe meg med skistaven (moderne speidere altså!).
Jeg utviklet en slags teknikk til å klemme fast enden i grepet om staven, slik at jeg fikk sånn noenlunde til å bruke den. Ved Bjørktjønna tok jeg den gamle – ikke oppkjørte – traseen nordover til løypa mellom Rønningen og Marken. Ved Marken traff jeg forøvrig kjentfolk med vanlige langrennsski som misunte meg mine fjellski med stålkanter og kortfeller.
Ved Marken.
Fra Marken gikk jeg Lindboløypa. Det var en rett foran meg som også tok retning oppover, men han gav opp etterhvert og tok til høyre i retning Grønlia. Lindboløypa har ikke vært maskinpreparert denne sesongen, og det var få som hadde gått her, det var våt myk snø og åpne bekker hvor vannet sildret lystig i det vårlige januarværet. Strevde litt med staven i motbakkene, men etterhvert begynte teknikken å sitte. Det ble veldig varmt (alt for godt kledd) og en puls og pesing oppover, men jeg kom da meg opp.
Vårstemning i Lindboløypa
Tok en pause under Storheia med påfyll av væske. Jeg hadde da i alle fall hatt vett nok til å ta med meg litt vann. Videre innover til Elgsethytta så jeg litt mer folk. Men her oppe var det mindre snø, og med enkelte bare flekker i løypa. Jeg hadde hatt en tanke om å stikke innom Bosbergheia på turen, men lot det være med dette føret.
Ved Elgsethytta var det nesten bart, og lite folk. Ikke noen problemer med å finne seg et noenlunde corona-sikkert bord hvor jeg kunne innta litt mat og en kakao med krem.
Fortsatte videre mot Vintervannet. Veien var i partier mer is og grus enn snø, men det alltids mulig å finne en stripe med snø, så jeg slapp å ta av skiene. På Vintervassmyra vurderte jeg om jeg skulle ta bussen fra Skistua eller kjøre ned til Ferista og ta sjansen på at det var snø nok til det. Jeg tok sjansen. Nå var det blitt littsol også, og vær og føre minnet mer om en siste skitur i april enn om en søndagstur i januar. Etter Fjellsetermyra var det svært så fine forhold, så det gikk greit helt til siste brattbakken ned mot Ferista P-plass. Den var stort sett is med grus på, men jeg tok lysløypa til høyre i stedet og så til venstre på oversida av barnehagen og kom meg ned med ski på.
Fra Ferista til butikksenteret var det hardt og nedtråkket og ikke særlig til skiføre. Fin tur, fint vær, elendig føre. Jeg belønnet meg selv med en pils i sentrum før bussen videre hjem. Totalt 18 km.
Ny søndag, nye muligheter. Strålende vær og kuldegrader. Vi tok bussen til Skistua. Den ble nok litt ubehagelig full med tanke på pandemien, selv om AtB hadde satt opp 2 busser. Men folk oppførte seg, og alle brukte munnbind, så vi satser på at det gikk bra.
Turen gikk fra Skistua som sist og vi valgte igjen Vårløypa. Denne gang med runden rundt Litlheia og så til Elgsethytta. Det ble etterhvert en frisk kald vind, og det var mye folk på hytta, og kø ut på tunet, men vi fant oss en lun pandemivennlig sitteplass utendørs og koste oss med medbrakte pølser på pølsetermos og kakao.
Etter pausen fikk vi sett tiuren som holder til i området. Han så ikke til å bry seg om alle skiløperne som passerte og det var mange skiløpere som hadde det for travelt til å få med seg tiuren, så det var en slags gjensidig ignorering på gang.
Videre tok vi strake veien til Skistua med en plan om a ta bussen til byen, men slo vi fra oss da vi så mengden av folk med samme plan. Litt distansering må vi ha, og den bussen som vi så dra til byen med en del av folkene var pakket helt full av stående passasjerer.
Dermed valgte vi å ta lysløypa ned til Ferista og videre til Byåsen Butikksenter, etterhvert som mørket falt på. Der fant vi oss en buss med akseptabelt antall passasjerer og dro hjem etter en fin skisøndag. Måtte vinteren by på flere slike.
Nytt år, nye muligheter. Det ble Vårløypa. Vi tok sjansen på bussen til Skistua, men var litt redd for om den var veldig full m.h.p. smittefaren. Men det var få folk som tok bussen denne første søndagen i 2022. I tillegg hadde AtB satt opp 2 busser.
Vi valgte å gå Vårløypa, som er en av mine favoritter i Bymarka, siden den minner mer om en gammeldags skiløype enn et mange meter bredt moderne konkurranseanlegg (Joda, jeg er litt nostalgisk). I tilleg får vi en tur opp på «snaufjellet» langs Bosbergheia. Dvs. det blir mindre og mindre snaufjell etterhvert som det sakte gror igjen pga av klimaendringene.
Mye folk i marka og nydelige lysforhold. Skiføret var fantastisk. Med Swix V50 voks, var det både godt feste og fantastisk god glid. Folk flest vi møtte hadde et stort mil i ansiktet.
Pausen tok vi på en benk utenfor Elgsethytta, før vi satte kursen tilbake til Skistua og bussen hjem. Møtte også en del kjentfolk denne dagen, og alle hadde tid til en liten prat i løypa. Fin søndag. ca 10 km på ski.
Bernts turblogg 