juni 2015 – Bernts turblogg

En av guttene ønsket seg en tur til Graspop Metal Meeting i julegave, og det fikk han. En bror ble med og selvfølgelig far som «anstand». Mye bra musikk, men vel mye ståing for en stakkar med blodtrykkproblemer, men jeg overlevde. Sammenlignet med Roskilde i fjor synes dette var en roligere festival. Riktignok ikke musikkmessing, siden det er en metal-festival, men stemningen var roligere. Teorien om at metal-fans er snille mennesker holder fremdeles stikk.

Torsdag 18. juni

Vi fløy nedover via Oslo til Amsterdam og hadde bestilt buss til Dessel med «Event Express». Ekspress og ekspress fru Blom. Bussen gikk fra Schipol til Amsterdam jernbanestasjon, videre til Eindhoven flyplass, så inn i Eindhoven for et stopp på jernbanestasjonen før bussen kjørte til Dessel. Det hele tok 4 timer. Heldigvis hadde bussen toalett. Arrangørene styrte campen med jernhånd og det var ikke snakk om å sette opp telt der man hadde lyst. De åpnet et 10-meterbelte om gangen og åpnet ikke et nytt før det var fult av telt tett i tett. Uansett så fikk vi oss en plass ved gjerdet og ikke langt fra toaletter og dusj så det var greit nok.

Samme dag som vi kom var det førfestival med belgiske band og guttene hadde bestemte seg for å få med sg Art of Pantera (be), før de begynte fikk vi med oss noen låter av Wolves Scream (be).

Fredag 19. juni

Sliten etter reisen ble den en tidlig kveld og neste dag stilte vi med godt mot på selve festivalområdet, fikk satt oss inn i betalingssystemet med s.k. «Graspop tokens», hvor man fikk mat osv. Nyttig å vite slik at en kunne ha en effektiv utnyttelse av festivalen. Jeg hadde sett fram til å høre Blues Pills (se) live på en av bi-scenene (Metal Dome), men før det fikk vi med oss noen låter med Butcher Babies (us) på hovedscene 1. Tøft band! Blues Pills er et fantastisk band, i alle fall for gubber som har sine røtter i tidlig 70-tall. De er unge, de er fra Örebro, og de spiller heavy blues og god gammel stil med en vokalist som får meg til å tenke på Anisette i Savage Rose. Sjekk ut Devil Man på Spotify.

Så gikk det slag i slag med Aborted (be), Epica (nl), God Seed (no), Cannibal Corpse (us), Slash (us), In Flames (se), Kiss (us) og Marilyn Manson (us). Må innrømme at Aborted og God Seed hørte vi bare en låt eller så av. Og Kiss er fremdeles for 13-åringer etter min mening. Marylin Manson fascinerte, men midt i settet hadde heg fått nok og tok kvelden etter hans cover av Sweet Dreams (Are Made of This).

Lørdag 20. juni

Startet dagen med tur inn til Dessel sentrum. Byen har mindre enn 9000 innbyggere, så den er rinelig oversiktlig og bare 3km fra festivalområdet. Vi spiste frokost på Cafe Plexat. Denne dagen hadde gutta lagt opp til en skikkelig maraton: Exodus, Godsmack, Five Finger Death Punch, Alice Cooper, Korn, Judas Priest og Slipknot. Av disse bandene var det nok Exodus og Slipknot som imponerte mest sånn musikalsk. Men Alice Cooper er slett ikke ueffen med sitt teatralske show. Uansett var dette et skikkelig maraton, og gamlefar gav seg før ungdommen i kveld igjen, denne gangen midt i Slipknot sitt sett.

Søndag 21. juni

Siste festivaldag og noke en frokost på Cafe Plexat. Denne dagen ble det en kjapp lytt på Ensiferum og Devilment før det braket (bokstavelig talt) med Black Stone Cherry, Lamb of God, Motorhead, Children of Bodom og Scorpions. For undertegnede var nok den største oppturen Motorhead. Lemmy er hjertesyk og tydelig preget, men mannen står løpet ut. Mens Scorpions bare ble patetisk tull for meg. Uansett en fin festivaldag dette også.

Mandag 22. juni

Pakkedag og reisedag og regn. Heldigvis gikk «express-bussen» direkte til flyplassen. Til gjengjeld fikk vi laaaaang tid på Schipol. Uansett, takk for oss, du skal ikke se bort fra at vi kommer tilbake.