En slags turdagbok…
Sammen med Torleif Holm holdt jeg et padleteknikkurs med grønlandsåre. 11 deltagere, fint vær og trivelig dag. Jeg observerte (uten å ha GPS-fakta for å underbygge det) at vil holdt høyere marsfart en en normal søndagstur med TKK, og det på tross av at enkelte av deltagerne knapt hadde holdt i en grønlandsåre før.
Etter et par uker med mye padling og TKK-arbeid fant Betty & jeg ut at en telttur i skogen var tingen. Vi tok trikken på fredag til Lian og tuslet inn til Skjelbreia hvor vi fant en trivelig leirplass. Vi var her på telttur sammen i 1991 også, før vi fikk barn. Nå er barna store (yngste er 17), så ringen ble på en måte sluttet.
Det begynner å nærmes eg høst. Det er slutt på blåbær og multer og rognebærene er røde. Løvet har mistet den friske grønnfargen, men ennå ikke begynt å gulne noe særlig. Fra nå og en måneds tid utover er vel noen av de fineste ukene en kan få i marka.
Det nye MSR-teltet var fantastisk uten yttertelt i finværet. Her var det bare å ligge på ryggen og sovne inn til synet av stjerner, satellitter og stjerneskudd. Lørdag morgen var det fremdeles vakkert vær, og etter egg og bacon på en sen frokost, og en sulten nøtteskrike på besøk, gikk vi tilbake til Lian og tok trikken til byen. Turen ble avsluttet med kaffe og Napoleonskake på Bristol.
Ellers blir jeg stadig mer bgeistret for BioLite’n. Kongler, som det var rikelig, fungerer utmerket som brensel og primusen gjør også nytten som et lite koselig bål også. Etter frokost ladet jeg mobilen med kongler satt inn med baconfett. Fungerte veldig bra!
Det er alltid artig å holde grunnkurs, og denne gjengen var spesielt hyggelig. Men, kurs to dager i uka rett etter jobb tar på. Men jeg får padlet veldig mye….
I år igjen var TKK med på å «gjete» svømmerne på Trondheim Triatlon. Denne gangen startet de et stykke ut fra Munkholmen for å svømme 1900m inn til Ilsvika. Allerede under «oppvarmingen» som var å svømme de 300 meterne ut til startområdet virket tøft nok for enkelte. To svømmere måtte hjelpes opp av sjøen p.g.a problemer, og begge tilfellene havnet på Betty sitt fang, nesten bokstavelig. Uansett, hyggelig for TKK å kunne hjelpe Trondheim Triatlonklubb med dette arrangementet og jeg er imponert over deltagerne. Spesielt de som kom sist inn på svømmingen, så slitne at etter en times svømming sjanglet opp fra fjæra, og likevel gav seg i kast med først 50km sykling og påfølgende 12 km løping. Det er viljestyrke det!
Lenge siden sist, men jeg ble med Betty og en veninne på en spasertur inn til Elgsethytta. Det er fremdeles sommer og grønt i marka, men det er slutt på bærene ser det ut til. Det som fascinerer og irriterer meg på turer langs slike mye brukte ruter, er hundeiere som plukker opp driten etter hundene med disse svarte hundebæsjposene, og kaster fra seg posen i naturen!!!. En mer ikke idiotisk oppførsel kan jeg ikke tenke meg. Kan ikke bikkjene gjøre fra seg i naturen da, så lenge det ikke er midt på stien? Da brytes det i alle fall rimelig fort ned om ikke annet. Alternativt, ta med posen og kasten i søpla ett eller annet sted. Kan det være så vanskelig?
Betty og jeg bestemte oss for å ta oss en bretur. Det begynner å bli noen år siden jeg var på bre sist, av diverse årsaker, så det var på tide å friske opp kunnskapene. Etter litt kartlesing fant vi ut at vi ville prøve Nigardsbreen. Planen var å kjøre ned på torsdag etter at Betty hadde vært på Torsdagsgeriljaen, gå på bre fredag, besøke venner i Årdal på lørdag og kjøre hjem på søndag. Da passet Nigardsbreen ypperlig med sin tilgjengelighet (bl.a. kort anmarsj).
Vi måtte imidlertid p.g.a. dødsulykken som nettopp var og tiltakene som var satt inn sjekke om vi fikk gå tur uten guide, men det gikk helt fint. Guidene (som lensmannen i Luster henvendte oss til) i Breføraralaget var fornuftige mennesker.
Vi ankom Nigardsbreen Camping i mørket etter midnatt og fikk satt opp teltet og køyet rimelig kjapt. Neste morgen våknet vi til vakkert vær og nydelig utsikt fra teltet mot Breen. Vi kjørte inn til parkeringen, tok båten for å spare oss en kilometers spasering på berget langs vannet og ruslet opp til broen over elven som var sperret med en politisperring. Etterhvert kom en guide og vi gikk opp til innsteget. Sjelden enkel anmarsj på denne breen.
Vel oppe på breen fant jeg kjapt ut at blåis suger krefter og at jeg definitivt ikke er 40 år lenger, her trengs det litt trening, ja. Uansett, vi ruslet oppover, fant noen vegger og formasjoner å klatre i og en liten tunnel å gå igjennom. Etter noen timer var vi vel fornøyde og tok oss ned og tilbake til leiren.
Ved teltet ble det en velfortjent brepils og lapskaus med rødvin til. Tidlig til sengs og sov til langt på dag før vi dro til Årdal. Fin tur dette.
Kjapp tur til hyttta i Nord-Trøndelag for å gjøre litt arbeid med veden. Min mor på 80 år bruker den mye (uten strøm, uten innlagt vann og et par km å gå fra parkering) så det trengs litt ved, så da så. Dessuten får vi låne hytta når vi vil, så det er ikke annet en rimelig at vi bidrar litt. Det ironiske er at en blir så varm av å hogge ved, og som min morfar i sin tid sa: «Den som har ved å klyve trenger ikke fyre». Men, da var det godt med noen dukkerter i vannet som hadde fin badetemperatur.
I år var det folk allerede på plass på Stokkøya allerede på søndag, og da jeg kom på tirsdag kveld var det allerede smått med teltplasser nede ved stranda. Dette var første gang jeg brukte vårt nye MSR Mutha Hubba NX telt (til annet en uttesting på terrassen).
Dagen åpnet med yoga ved Dubside kl. 08:00. Yogaen er blitt mektig populær, og det blir trangt om plassen på Sjøsenteret når været er slik at den ikke kan holdes utendørs.
Qajaq-akademiet startet kl 12:00. I år med 45 deltagere og 4 instruktører: Dubside, Anders Thygesen, Mia Kanstad Kulseng og Mildrid Flø. Været var litt småguffent, men det hefter jo ikke så mye når man skal være stort sett under vann.
På kvelden viste vi filmen «Amfibiemanden» av Ivars Sillis på Sjøsenteret.
Som vanlig var det yoga fra morgenen av med Dubside, deretter startet Qajaq-akademiets andre dag. Dette ble en dag med fantastisk vær.
På kvelden åpnet vi selve treffet for de som ikke hadde vært med på akademiet, og avrundet dagen med et foredrag om historien til den aleutiske kajakken, Iqyax (Baidarka), ved Anders Thygesen.
Yoga fra morgenen. Denne dagen startet vi med to workshops: Grønlandske tauøvelser og harpukasting. Tauøvelsene ble det ikke noe futt over p.g.a. regn, men harpukastingen ble en suksess.
Deretter var det duket for den årlige byggekonkurransen. Årets vri var med et herrelag, et damelag og et juniorlag. De bygde på en og en halv time, og etterpå ble kajakkene trukket med plast i fellesskap. Det ble gjort for dårlig jobb med damekajakken, så den tok inn vann under stafetten, noe som nok var en medvirkende årsak til at herrelaget vant. Men de hadde laget en bra og solid kajakk. Juniorlaget var uheldig i siste veksling slik at padleren falt ned på kajakken så den knakk. Men likefult fullførte de og rullet til og med.
Kl. 18 hadde vi det tradisjonelle fellesmåltidet i Strandbaren. nydelig torskemåltid. Denne gangen var vi 60 til bords. Det er det maksimale de greier, men det fungerte fint. Etter middag var det film i Sjøsenteret, «Building a Kayak» av Quentin Brown fra 1967.
Morgenyogaen denne morgene var ved Lidun Hareide siden Dubside måtte forberede dommergjerningen NM i grønlandsrulle. Nytt av året var tidsaspektet. Deltagerne fikk 5, 10, 15, 20 eller 30 minutter til rådighet alt etter hvor mange ruller de hadde meldt seg på til. Av de 35 øvelsene fra Grønlandsmesterskapet, konkurrerte vi i 32 (#19, #34 og #35 var ikke med av praktiske grunner). På grunn av at jeg var i arrangementskomiteen, fikk jeg ikke trent, så det ble ikke så bra poengsum som jeg hadde håpet. Havnet på 15. plass med 19 poeng.
Dessverre fikk jeg ikke tatt noen bilder siden jeg deltok før lunsj og var dommerassistent etter lunsj, men det kan kanskje finnes noen bilder i de andre bloggene som er listet opp nederst.
Resultatlisten så i år slik ut (tid brukt i parentes):
Damer
1. Mildrid Flø, Ulsteinvik: 104 poeng (20:00)
2. Karoline Lohrengel, Namsos: 81 poeng (04:15)
3. Lidun Hareide, Flø: 74 poeng (14:13)
4. Marit Nilsen, Stav: 64 poeng (09:54)
5. Kjersti Turøy, Bergen: 54 poeng (06:29)
6. Torill Ringsø, Trondheim/Bergen: 17 poeng (02:38)
7. Sygni J. Aarseth, Ålesund: 17 poeng (03:37)
8. Astrid Wale, Trondheim: 15 poeng (05:00)
9. Pia Lise Bårdsen, Trondheim: 8 poeng (02:40)
Herrer
1. Pål Gustad, Sarpsborg: 324 poeng (22:19)
2. Jon David Jenssen, Hemnes: 323 poeng (22:25)
3. Stig Nygård, Årsandøy: 140 poeng (15:30)
4. Jørgen Bysveen, Molde: 105 poeng (09:39)
5. Rolf Tennebø, Sandane: 104 poeng (15:46)
6. Leif Krane, Kongsmoen: 92 poeng (11:50)
7. Einar Knutsen, Horten: 85 poeng (12:41)
8. Tore Gliddi Larsen, Ålesund: 75 poeng (10:55)
9. Tommy Gaupholm, Bergen: 49 poeng (09:25)
10. Jan Theien, Asker: 49 poeng (13:11)
11. Morten Eilertsen, Leknes: 47 poeng (13:03)
12. Kjetil Thorbjørnsrud, Trondheim: 32 poeng (07:42)
13. Erik Rødsand, Stavanger: 20 poeng (06:24)
14. Dirk Hoffmann, Skudeneshavn: 20 poeng (06:32)
15. Bernt Marius Johnsen, Trondheim: 19 poeng (04:43)
16. Atle Midttømme, Trondheim: 13 poeng (02:42)
17. Jens Petter Dahle, Trondheim: 12 poeng (02:03)
Junior
1. Olea Jonsdottir Flø, Ulsteinvik: 60 poeng (10:00)
2. Mads J. U. Stave, Fosnavåg: 8 poeng (02:25)
3. Stian Rognstad, Trondheim: 6 poeng (01:19)
Hvis en sammelikner med 2012 og 2013 er det lett å se at nivået på deltagerne har steget og at vi samtidig har greid å beholde bredden.
Dagen ble avsluttet med premieutdeling og felles grill i fjæra.
Til og med søndag morgen var det en håndfull entusiaster som stilte på yoga kl. 08:00 om morgenen. Sterkt. Ellers ble dette pakke- og ryddedagen for meg. Mange hadde langt å reise og dro tidlig. En håndfulle tok en padletur og de fleste meldte at de hadde lyst tilbake i 2015.
Nytt av året var at pressen interesserte seg for oss. Riktignok den lille lokal-avisa Fosna-folket, men likevel.
Varmebølgen går mot slutten og Qajaq-treff Stokkøya nærmer seg. Vi tok en liten padle-rulle-tur i nærområdet i det fine varme været.
I år har jeg tenkt å delta på NM på Stokkøya. I fjor var jeg meddommer. Men, da må jeg nesten få flere poeng enn de 20 poengene jeg fikk i 2012. Det meste sitter, så planen er å utvide med rulle med åren i albuekroken på høyre side og norsaq-rulle (tilbakelent) på høyre side, hhv #4 og #22. Den første får jeg til i grønlandskajakken, en gang i blant i alle fall, den siste har jeg så langt kun fått til med polo-kajakk i basseng. Hvis dette klaffer, burde jeg få 9 poeng mer. Men det betinger at jeg får tatt meg tid til å trene litt på Stokkøya.
Uansett, dagens rull&tull-økt gav full uttelling på det jeg kunne fra før. 50% på albuekroken og 0% på norsaq’en. Jeg må trene, ja.
Men, artig var det med så mange deltagere på rull & tull i alle fall (ca. 20).
Bernts turblogg 