Brattøra er vel det nærmeste vi kommer en øy her i byen. Padlet i dag fra Skansen og til munningen v Nidelva, opp elva og tilbake gjennom kanalen til Skansen. På fjorden padlet jeg med grønlandsåre, men opp elva og returen på Kanalen gjorde jeg med aleutåren, og da holdt jeg det gående med høy åreføring og jevn hastighet helt tilbake til Skansen. Kjempefin trening. Det som var spesielt i dag, var at det utenfor utløpet av Nidelva var flatt hav, slett som et stuegulv, mens det utenfor Ravnkloløpet var relativt rotete sjø, det samme utenfor Basseng IV (Hurtigrutekaia). Akkurat der jeg rundet fyret på Lade molo ble det helt flatt. Hele turen tok temmelig nøyaktig 1 time, men jeg hadde ikke med GPS, så jeg vet ikke helt eksakt hvor langt det var.
I dag, lørdag 19. juni, pøste det ned, det var 10°C og vind fra nordvest. Det var flom i Gaula og Nidelva «såg ut som Kongfloden» for å sitere Dan. Ras sperret jernbanen flere steder, Selbufestivalen holdt på å flyte bort og campingplassen på Støren ble oversvømmet. Likevel var vi 2 voksne og 4 juniorer som stilte på Kyvannet på lørdagsmorgenen 09:30 for en padleøkt. Ungene trente på effektive framdriftstak i polokajakk, bakovepadling, vrikking(«sculling») og lekte en form for sisten. Etter på var det godt å komme gjennomvåt hjem til fyr på peisen og spise egg og bacon. Og gutta synes det hadde vært en artig lørdagsformiddag. Hvem sier at dagens ungdom er pysete?
Det blåste friskt fra NV i dag. Rundt 8 m/s, så jeg holdt meg «innaskjærs» og padlet en liten tur på Kanalen og et stykk opp i elva. Pratet litt med rekefiskerne i Ravnkloa om kajakken og rekesalget. Synd jeg ikke hadde med penger, for ferske reker hadde gjort seg. Fin tur.
Fra venstre: Aleutisk åre, grønlandsåre, grønlandsåre kjøpt hos Kajakkspesialisten og en stormåre.De samme årene, men slik at profilen synes.
Jeg har bygd en aleutisk padleåre etter tegning av Björn Thomassen. Åren viser seg å være mye mer behagelig å bruke fra Origoen enn fra grønlandskajakken. Etter litt testing har jeg funnet ut at denne åren er laget for høy åreføring og kjappere takt. Jeg fant at den beste årebevegelsen (når jeg padler med flatsiden bakover) er å starte langt framme og bevege åren i en bue slik at taket går nesten rett ut til slutt. Jeg har aldri padlet såpass fort, så lenge med høy åreføring. Med en euro- eller vingåre blir det for tungt, i alle fall for meg. Dessverre glemte jeg GPS’en hjemme, men siden jeg padlet langs Kanalen i Trondheim fikk jeg god føling med farten. En ving-åre er sikkert mer effektiv, men den krever betraktelig mer styrke. Denne åren gjorde at jeg kunne holde en anstendig fart uvant lenge. Da jeg padlet hadde jeg på returen 7-8 m/s vind imot og åren hadde utrolig lite vindfang!
Hvis jeg padler med «ryggsiden» bakover (slik Björn Thomassen mener er riktig), er den mindre krevende teknisk, men også mindre effektiv og trekker med seg mye luft (det siste kan jo også komme av at fasongen på på ryggen ikke har blitt riktig, jeg kan ikke nok fluidmekanikk til å uttale meg om det).
Egentlig er det logisk at aleutåren funker bra fra Origoen. Origoen har en skrogform som er relativt lik en baidarka som jo er kajakktypen som ble brukt med disse årene. Jeg har stor tro på at de tradisjonelle kajakkene og de tilhørende årene er en finslipt velutviklet teknologi definert utifra behov, tilgjengelige materialer og produksjonsteknologi. På Aleutene var baidarkaene primært for transport (og ikke primært en jaktplatform slik som på Grønland). På Aleutene har de heftige tidevannsstrømmer, Stillehavsdønninger og strender med surf. Dermed var surf og padlehastighet to prioriterte egenskaper ved kajakkene og årene deres (derfor også den utsrakte bruken av toerkajakker og tildels treerkajakker). Det er også fortalt at befolkningen på Aleutene padlet over til Kamtsjaka (riktignok for å føre krig) og da snakker vi om krysninger på opptil 350-400km over åpent hav hvis de fulgte øyrekken, dvs. skikkelig langdistansepadling.
Konklusjon: Origoen og aleutåren var en fin match for høy hastighet og utholdenhet, i alle fall for meg.
I dag gikk familien ( i alle fall mor, far og de to minste) en søndagstur til Månen. Koselig spasertur i Estensdamarka. Mor spritet opp humøret med et bad i Tømmerholtdammen på vei hjem. De har blitt sjeldnere disse søndagsturene, men desto koseligere når det skjer.
Dagens rute om MånenTo glade gutter med ryggen til utsikten 🙂Et bad gjør alltid Betty gladere, uansett hvor glad hun måtte være fra før.
Rastløs etter å ha vært uten padling siden forrige helg, innkalte jeg til uoffisiell/uorganisert TKK Rull & Tull i går ettermiddag. 6 personer kom på kort varsel. Begynte å prøve meg på «Butterfly Roll» i Grønlandskajakken. Standardrulla siter så bra at jeg kan teste ut slike ting nå. På tullsiden eksperimenterte Morten grundig med vann i begge skottene i tillegg til cockpiten 🙂 Artig.
I helgen var det familietur i regi av TKK til Drakstsjøen. Vi kjørte inn til sydenden og padlet til Storholmen på fredag hvor vi campet. Lørdag var det kos i finværet, padling, rulling, turer, fisking og nydelig vær, selv om natten før hadde vært den kaldestet juni-natten siden 1971. Søndag brøt vi leir og padlet tilbake. En kjempefin helg.
Helgens padling.Torleif og Per Kristian i fint driv
Så er de siste to kveldene med Grunnkurs ung over og gjengen har fått våttkort. Glimrende innsats både på elva og i kajakkpolo. Synes de har hatt en bratt læringskurve alle sammen. De imponerte stort.
Bernts turblogg 