Halsa familiecamp 2018

Til årets Halsa-camp valgte vi å ta tog og buss. Nattog fra Trondheim til Bodø og buss videre til Halsa i Meløy. Det fungerte stort sett fint. Det eneste problemet var at det var varmebølge i Trondheim og sovevognen hadde stått hele dagen i solen med alle dører og vinduer lukket. Det må ha vært 40°C inne i vognen.

Vi bodde i telt, og det er sjelden man på Helgeland synes det er litt for varmt om nettene til å sove i telt.

An årets aktiviteter kan nevnes

En topp topptur til Blokktind
Rib-tur inn til Engabreen og en liten kikk på breen.

Returen var med Hertz-bil (helt gratis) som skulle returneres til Bodø og nattoget hjem.

Vi har vært på Halsa de fleste årene siden 2000, noen blogger: 2009, 2010, 2011, 2013, 2015.

Nigardsbreen

I anledning en runde til en 50-årsdag i Årdal og besøk til minstegutten som har flyttet til Oslo benyttet vi anledningen til å stikke innom Nigardsbreen igjen. Denne gangen stoppet vi for en middag på Turtagrø og sjekket inn på Nigardsbreen Gjesteheim (eller Nigardsbreen Lodge som de kaller seg nå) sent på kvelden. Godt å sove i seng også. Gjesteheimen er et koselig lite overnattingssted med 6 rom og 3-retters middag og med utsikt til breen. Anbefales.

Neste dag var det opp til breen som hadde krympet betraktelig siden sist. Innsteget var trangt og vrangt så det ble en del kø p.g.a. breførarlaget sine tautlag for å komme inn og ut av breen. Men vi koste oss og klatret litt i aldeles fortreffelig vær. Dagen ble avsluttet med en god middag med en god vin på Gjesteheimen.

Halsa Familiecamp 2015

I år ble det tur til Halsa i Meløy igjen. Har vært der hvert eneste år siden 2000 med unntak av i fjor. Tradisjonen tro kjørte vi fra Trondheim til Nesna på fredagen i uke 30 og ankom campen lørdag 25. juli. Årets camp ser ut til å være all time high med ca. 65 deltagere. Uansett fremdeles et glimrende foretak med grilling av lam, breturer, toppturer og litt padling. Jeg lar noen bilder fortelle 🙂

Noen tidligere blogger om treffet og turer ifbm treffet:

Nigardsbreen

Betty og jeg bestemte oss for å ta oss en bretur. Det begynner å bli noen år siden jeg var på bre sist, av diverse årsaker, så det var på tide å friske opp kunnskapene. Etter litt kartlesing fant vi ut at vi ville prøve Nigardsbreen. Planen var å kjøre ned på torsdag etter at Betty hadde vært på Torsdagsgeriljaen, gå på bre fredag, besøke venner i Årdal på lørdag og kjøre hjem på søndag. Da passet Nigardsbreen ypperlig med sin tilgjengelighet (bl.a. kort anmarsj).

Vi måtte imidlertid p.g.a. dødsulykken som nettopp var og tiltakene som var satt inn sjekke om vi fikk gå tur uten guide, men det gikk helt fint. Guidene (som lensmannen i Luster henvendte oss til) i Breføraralaget var fornuftige mennesker.

Vi ankom Nigardsbreen Camping i mørket etter midnatt og fikk satt opp teltet og køyet rimelig kjapt. Neste morgen våknet vi til vakkert vær og nydelig utsikt fra teltet mot Breen. Vi kjørte inn til parkeringen, tok båten for å spare oss en kilometers spasering på berget langs vannet og ruslet opp til broen over elven som var sperret med en politisperring. Etterhvert kom en guide og vi gikk opp til innsteget. Sjelden enkel anmarsj på denne breen.

Vel oppe på breen fant jeg kjapt ut at blåis suger krefter og at jeg definitivt ikke er 40 år lenger, her trengs det litt trening, ja. Uansett, vi ruslet oppover, fant noen vegger og formasjoner å klatre i og en liten tunnel å gå igjennom. Etter noen timer var vi vel fornøyde og tok oss ned og tilbake til leiren.

Ved teltet ble det en velfortjent brepils og lapskaus med rødvin til. Tidlig til sengs og sov til langt på dag før vi dro til Årdal. Fin tur dette.

På Helgeland med kajakk, gitar og sushi.

Det virker som om padling er sterkt vanedannende, og gjengen som padlet Nesna-Meløy i 2009 dro til ASKR i 2010. I år ble det igjen bestemt padletur på Helgeland, denne gangen strekningen Brønnøysund-Nesna.

Vi gjorde en avtale om å møtes i Brønnøysund lørdag 23. juli. Først torsdagen før kom jeg på å bestille plass på hurtigruten, men fikk beskjed om at det var fullt på bildekket. Det har alltid vært plass før om årene, men jeg antar det er Hurtigruten-programmet på NRK som har skylden. Nå var gode råd dyre. Jeg tok en samtale med hurtigruten som gikk dagen etter, men fikk samme beskjed. Etter en del planlegging av ubrukelige alternativer som reise senere og møte de andre på halvveien og litt telefonering hit og dit, fikk jeg til slutt kontakt med brua på Nordlys. Der jeg fikk beskjed om at «du får komme ned på kaia på lørdag, så skal vi se hva vi får til». Jeg var rimelig nervøs før avgang, men alt ble ordnet av et hyggelig og service-innstilt mannskap.

Asgeir, Espen og Stein hadde kjørt nedover fra henholdsvis Tromsø, Bodø og Harstad og parkert bilene på Nesna og tok hurtigruta derfra. De ankom Brønnøysund på ettermiddagen og skulle finne leirplass for natten og så padle tilbake og hente meg som ankom litt over midnatt. Det hadde de selvfølgelig ikke fått til, men de hadde I alle fall funnet en metode til å få sjøsatt kajakkene rett ved hurtigrutekaia, slik at vi slapp å bære de fullastede kajkkene lange avstander. De hadde sine på vannet allerede, og de hjalp meg og få låret kajakken ned, og jeg klatret ned en stige og satte meg I kajakken. Det vi ikke hadde tenkt på, var at nordgående hurtigrute snur inne I det trange havnebassenget ved avgang. Jeg kan underskrive at bau-propellene lager skikkelig strøm. Jeg måtte hekte begge armene om stigen og holde meg fast så godt jeg kunne.

Første padleøkt ble 3km til en holme utenfor Brønnøysund. Neste dag bar det ut på havet i retning Ylvingen. Det ble en fin padledag, og når vi nærmet oss sydspissen av Ylvingen slo varmen i mot oss. Det skal ha vært 25°C i området. Vi fant en av de nydelige hvite sandstrendene som finnes her oppe i nord til lunsj og en kald avrivning i sjøen. Videre padlet vi til Ylvingen «sentrum» for å se på det berømte «himmelblå-stedet». Det ble en nedtur. Kaféen var stengt og stedet rimelig dødt og stranda vi gikk inn i ved siden av båthavna var så forurenset at vil lurte på om kajakkene ville gå i oppløsning av å ligge der. Vi bunkret vann og la i vei videre nordover og fant en fin leirplass på nordsiden av Iger-øya. Her serverte Espen kvalbiff med tomatsaus som ble fortært av litt øl og vin som ble tryllet fra fra kajakkene. Etterhvert begynte det å regne så Asgeir fikk anledning til å demonstrere sitt nye «tarp». Jeg har alltid med meg noen klatrekiler, så vi satte det opp innmed en berghammer. Det ble svært så koselig. Så koselig at Asgeir og jeg droppet teltet og sovnet der vi lå og småpratet.

Neste dag startet vindstille og vi som hadde overnattet under «tarpet» var rimelig spraglete av knott-bitt. Espen, som nesten alltid sover under åpen himmel, bruker alltid å velge å ligge på toppen av en eller annen bergknatt, og det ser ut til å være en mye bedre strategi. Vi somlet så mye med å spise frokost og pakke, at det begynte å blåse opp, så etter et par kilometer gjorde vi strandhogg på en holme. Det var ikke alle i følget som var komfortable med å ha 10 m/s skrått inn bakfra når vinden hadde hele skipsleia sørøst for oss til å bygge opp sjøen. Etter et par timer med kaffe og småprat roet det seg såpass at vi krysset over til øyriket nord for Vega. Her er det tusenvis av øyer så hvis man har tenkt seg et spesielt sted, bør en følge med på kartet. Her prøvde vi å legge oss i flåte og bruke «tarpet» som seil. Vi gjorde fint 5 km/t med det, men ulempen var at ingen av oss så noe særlig framover. Denne dagen valgte vi å fiske til lunsj. Vi fikk til og med en «fiskeskrøne» med oss. Jeg fikk en liten torsk på kroken, og da jeg skulle dra den inn, kom en betraktelig større en (4-5kg) og prøvde å sluke den lille. Den var såpass sta i prosjektet sitt at Asgeir som lå ved siden av meg, fikk fram kniven og prøvde å ta den store ved å stikke den i siden. Dessverre sprellet den seg av kniven før han fikk den ombord. Helt sant! Lunsjen ble inntatt med nytrukket torsk kokt i sjøvann på nok et av disse nydelige stedene på Helgeland. Etter litt videre sikksakkpadling i øyriket, endte vi opp på en bitteliten sandstrand med en bitteliten teltplass på Burøya sør for Skålvær. Til middag: Entrecote med potetstappe og rødvin.

Neste dag fortsatte det nydelige været. Nå var vi bare ca 10km unna Havnomaden på Husvær, men vi bestemte oss for å dra innom der likevel. Så det ble en rolig dag i vakkert vær. Vi padlet innom Prestøya på veien, og oppdaget et skilt som sa «Kråkebollen Kafé». Det ble strandhogg igjen, og inntak av kaffe, vafler med rømme og jordbærsyltetøy etterfulgt av et stykke hjemmebakt jordbærkake. Slett ikke verst. Kråkebollen Kafé har forøvrig en egen liten hvitmalt utedo som er modernisert til vannklosett. Den har egen adresse som man kan sende postkort til.

Etter kafébesøket tråklet vi oss gjennom smale og grunne kanaler mellom småøyene over til Husvær og Havnomaden. Vi hadde gamblet på å få servert middag der, men de driver kun med pub og overnatting. Heldigvis rakk vi butikken slik at vi fikk handlet oss litt middagsmat som vi tilberedte på felleskjøkkenet. Havnomaden er et slags «padlehotell» som opererer med skiltet «kun for kajakker» på brygga. Trivelig vertskap, uformell atmosfære, fin standard på felleskjøkken, rom og dusjene og deilige madrasser og dyner. Godt å dusje og sove i en god seng midt i en slik padleuke. Havnomaden anbefales.

Etter det som skjedde på Utøya, føltes det faktisk godt å kunne stikke av fra mediatrykket og ut på havet for en ukes tid. Vi fikk mer en nok informasjon om tragedien likevel. På Havnomaden hadde de innlosjert et Nepalesisk blues-band som hadde spilt på “Blues og balanse”-festivalen helgen før. På kvelden ble det arrangert en spontankonsert hvor bandet bl.a. framførte sin egenkomponerte “Lost Innoncense” til minne om ofrene på Utøya. Konserten utviklet seg utover kvelden, bl.a. Med en lokal ukulelespiller og litt jamming med innehaveren og undertegnede. Asgeir kunne ikke dy seg siden han var på en konsert hvor han hadde økonomisk kapasitet til å spandere øl på alle i bandet og alle i publikum, så han gjorde akkurat det.

For videre padling hadde vi egentlig tenkt å padle på utsiden av Dønna, men Espen hadde problemer med et håndledd og der ute er det dårlig med offentlig kommunikasjon i tilfelle han måtte avbryte, så vi valgte å gå om Hærøy og videre på innsiden av Dønna. Vi tok turen på nordsiden av Tenna og inn gjennom Tennsundet. Været var ok vi lunsjet på Hærøy Brygge før vi fortsatte nordigjennom Hærøysundet. Her oppdaget vi at den nye veien mellom Dønna og Hærøy som gikk fra holme til holme ikke var forsynt med de nødvendige «kajakkpassasjer» i sundene, så vi fikk noen kilometer ekstrapadling for å krysse den under brua mellom Kjeøya og Hoholmen. Nå ble været såpass surt at vi gjorde et raskt strandhogg ved lykta på Spannholmen for skifte i antrekk før vi krysset over til sørvestspissen av Dønna. Smårufsete men greitt og vi diskuterte muligheten for fallvinder langs Dønna, men tok sjansen på å gå langs land likevel. Etterhvert bedret været seg og vi fikk vakker kveldspadling i lag med en hare som sprang på land i samme retning som oss. De Syv Søstre hadde tatt på seg grå ullnattserker slik at vi så bare leggene på de. Etterhvert fant vi et fint leirsted på en liten odde ved Oldervikja.

Etter god middag og drikke gikk vi til køys i litt kjølig guffent vær. Neste morgen våknet vi til et fantastisk vær og en fantastisk utsikt. Etter å ha pakket leiren padlet vi videre nordøstover langs Dønna. Været var nydelig og vi så blant annet et rådyr på land der vi padlet. Lunsj ble inntatt Lissøya rett utenfor Bjørn. Videre ut mot nordøstspissen av Dønna økte vinden på litt og vi begynte å planlegge hva vi skulle gjøre videre. Det fristet med en overnatting på Finnkona, men det var meldt en del vind neste dag, og vi hadde ikke lyst til å bli sittende værfast på den ubebodde øya hvor det ikke var noen retrettmulighet med forbindelse til Nesna. Så vi bestemte oss for Løkta, og padlet via Svensskjæret og mot fergeleiet på Koppardal. På Løkta ble det litt om og men med å finne egnet leirplass, men vi bestemte oss til slutt for ei steinete bukt ute på Stamneset. Der var det kun en liten teltplass som Stein stakk av med. Espen fant seg sitt sedvanlige høydepunkt og Asgeir og jeg valgte rett og slett å legge liggunderlaget rett på rullesetinsstranda. Det fungerte godt og jeg sov god (tusen takk til Exped).

Neste morgen fisket Asgeir torskefrokost til oss. Dagen ble vel egentlig en transportetappe til Nesna først langs sørsiden av Løkta og over til Hugla. Vi spiste lunsj på Fagerneset og fortsatte deretter langs sørsiden av Hugla, over Nesnakroken og inn til Nesna Camping. Der ble vi møtt med familie og venner. Kenneth hadde laget en stor kamskjellgyte som ble dagens vidunderlige middag.

Deretter dro vi nordover til Halsa for den årlige familiecampen med venner på Furøy Camping. Der ble det som vanlig mye padling, breturer, god mat og veldig sosialt. Dette året arrangerte Betty en konsert på Svartisen som var en del av den såkalte Fosterfestivalen i Trondheim. Et 100-talls mennesker fant veien opp til breen og en av de mest spektakulære konsertene jeg har opplevd.

På matsiden ble årets høydepunkt sushi for 60 mennesker. Det tok 6 mann 6 timer å tilberede herligheten. Og det smakte fantastisk.

Bildene fra turen finner du her.

(Denne teksten ble påbegynt i 2011 og ferdigstilt i juli 2013)

2010-W31: Halsa

Uke 31 ble som vanlig tilbrakt på Halsa i år, for 11. gang for vår familie. Oppskriften er den samme. Teltliv, middag på dugnad, turer på bre, på topper og i kajakk. Men jeg må innrømme at etter ASKR, så var jeg litt mettet av turer. Men litt ble det da likevel. Kort sagt ble det slik:

Søndag: Sløve i leiren. Denne kvelden fikk vi vite at Ragnhild var død.
Mandag: Ragnhilds død tok mye plass og tid.
Tirsdag: Kom meg på tur på bre med Betty og Ruben.
Innsteget var bratt i år, her er vi på vei ned.
Onsdag: Kjøkkentjeneste, helstekt lam. Kjøkkentjenesten ble noe utflytende for vår del, siden det var mye telefonering omkring det som hadde skjedd med Ragnhild. Men jeg snek meg til en padletur rundt Furøya også.
Blokktind er et fast holdepunkt hvert år.
Torsdag: Tur til Risnestind. Vi kom ikke opp på grunn av tåke, men fikk en fin tur likevel.
Utsikt mot Furøy fra stien opp til Risnestind, helt oppunder tåka.
Fredag: Hjemreise en dag tidligere, slik at vi fikk en ekstra dag i Trondheim før vi reiste til Bergen i begravelse.

Hav, bre & mat

I 15 år har en gjeng venner og venners venner samlet seg ei uke på Halsa i Meløy for å klatre på bre, gå toppturer, padle og ha det hyggelig sammen. De siste årene har det blitt mer og mer padling, og i fjor på denne “familiecampen” som vi kaller det, ble idéen om å padle til årets samling lansert. I og med at vi kommer fra forskjellige kanter av landet, ble det til at vi bestemte oss for å padle fra Nesna til Halsa. Når årets ferie skulle planlegges, viste det seg at vi var tre som hadde anledning til å ta turen, Asgeir fra Tromsø, Espen fra Bodø og undertegnede fra Trondheim. Etter litt mail og SMS, bestemte vi oss for å starte på onsdag med sikte på å møte opp på campen på lørdag, og siden værgudene kan være noe uberegnelige på Helgeland, satset vi på å holde oss i nærheten av steder med ferjeforbindelse eller hurtigbåtanløp slik at vi slapp å bli liggende værfast mens resten av gjengen mesket seg med bre, vin og god mat.

Undertegnede tok Hurtigruta fra Trondheim, med litt bange anelser siden det var meldt mye vind i området. På Nesna hadde allerede Espen ankommet og satt opp teltet på campingplassen slik at jeg fikk sove noen timer (Hurtigruta ankom 05:30) før vi la ut. Onsdag “morgen” kl 13:00 kom vi oss endelig av gårde og la av gårde i sol og en behagelig bris. Vi padlet fra Nesna over til Handnes på Handnesøya og videre til vestsiden av Tomma, fulgte Tomma nordover og gikk i land på nordspissen av Storsellåøya rett nord for Tomma for å ta lunsj. Foran oss lå turens første seriøse kryssing: Sjona. Med værvarselet som var gitt, var jeg litt nervøs for denne, men fra der vi satt så det ikke så ille ut. Vi bestemte oss for å ta sikte på sydspissen av Onøya, 7 km rett nord for oss. Det ble en del sjø, men ikke så ille at jeg følte meg ukomfortabel. Senere på turen fikk vi lære at havstykket hadde et dårlig rykte og det var flere vi møtte som kom med replikken: “Jøss, padlet dere over Sjona?”

Utenfor Onøya traff vi en fisker, som kunne gi oss råd om en strand å campe på. Det skulle være 3 fine strender, men han rådet oss til å ikke ta den første. Vi padlet trøstig avgårde og passerte en 3-4 strender før vi fant en som falt oss i smak. Gressbakken bak stranda var litt for bratt for telting, men vi satset på enklere stil i finværet. Vi fikk en nydelig kveld med utsikt mot Lovund og spiste hvalbiff stekt på steinhelle til middag. Steinhella var det en del jord på, så vi børstet den så godt vi kunne og desinfiserte den ved å helle på røsprit som vi brant av. Dette avstedkom en diskusjon om hvorvidt dette ville sette smak på kjøttet, men retten smakte fortreffelig og ble døpt “Rødspirmarinert Hvalbiff”. Etter mat, vin og litt whisky sovnet alle tre inn i hver sin grop med fjellduk og sovepose under åpen himmel. Ikke ble det så mange myggstikk heller.

Neste morgen fortsatte det fine været, og vi pakket oss avgårde videre nordover vestsiden av Onøya. Etter 50 meter rundt første nes, dukket det opp en aldeles fantastisk strand med fine teltemuligheter og til og med bord og benker opp, og noen hundre meter videre, enda en flott strand. Det viste seg at de 3-4 småstrendene vi hadde padlet forbi kvelden før, ikke kvalifiserte til ordet “strand” og at vi faktisk hadde campet på den første. Vi rundet vestspissen av Onøya og padlet inn sundet mot Lurøy hvor vi var innom kjøpmannen og bunkret litt øl, frukt, sjokolade og ferskvann. Der måtte jeg i land på en flytebrygge av det høye slaget (det vil si: noe høyere enn flytebryggene til Trondheim kajakklubb), og det har jeg alltid skydd. Det gikk bra både ut av kajakken og tilbake, så da var jeg en erfaring rikere der også. Videre padlet vi nordover vestsiden av Lurøy hvor vi hadde en behagelig vind i ryggen og vi testet ut hvordan tre kajakker i flåte kunne bruke et liggeunderlag som seil. Vi gjorde 3-4 km/t på denne måten. Nord for Lurøy, tok vi rett nordover, vestenfor Ytterkvarøya og inn i en sjarmerende liten bukt på Storsvenningen hvor vi lunsjet.

Videre padlet vi gjennom skjærgården mot Hestmona. Når vi kom ut i åpen sjø på østsiden av Hestmona begynte stresset. Tidevannsstrømmen gikk sørover mens det var sønnavind og hekkbølgene fra skipene i skipsleia kom inn fra øst. Svabergene på land gikk nesten loddrett ned i sjøen og skapte nesten perfekte reflekser. Alt dette resulterte i bølger som kom fra alle kanter i alle størrelser, det var slitsomt, men i ettertid fant vi at det var finfin trening. Det hele roet seg når vi rundet Kvitneset og på nordenden av Selsøya var havet svært så vakkert. Det var ingen strender å finne så vi slo leir på svabergene helt på nordspissen. Der “hogg” vi opp rekved med en kampestein (øksa var igjen hjemme) og laget mat mens sola sank bak øyene i vest. Denne kvelden ble det også fjellduk og sovepose i stedet for telt.

Neste dag (fredag) var det vindstille og regn, men vi sov til langt på dag. Vi var ikke på sjøen før 13.30. Yr meldte at det skulle bli kuling fra nord på lørdag, så vi funderte på hva som var beste rutevalg med hensyn på å være sikre på å være på Halsa lørdag kveld. Uansett, vi la i vei mot nordøst i retning av skjærgårdn mellom Sundøya og Rangsundøya, et vakkert område. Vi la turen innom Selsøyvik for å handle litt og padlet videre nordover på vestsida av Gjerdøya. Vi hadde en pause på ei fin strand i Nordgjerdøyvågen. Her fant vi ut at vi skulle spise middag på Klokkergården på Rødøy. Ingen av oss var sikre på hvor det var, men satset på å padle til fergeleiet i Rødøysundet på sørvestsiden av Rødøy. Det viste seg at Klokkergården lå i Selvågen på vestsiden, men en vennlig øyboer ga oss skyss til Klokkergården. Her sjekket vi værmeldingen igjen, og Yr meldte fremdeles kulig fra nord, så vi droppet øl og vin til en ellers meget fortreffelig fiskegryte.

Vi ordnet oss skyss tilbake til kajakkene, og padlet i kveldingen nordover på østsiden av Rødøya i et aldeles fantastisk vær. Etterhvert som vi nærmet oss nordsiden av Rødøy så vi havtåka komme sigende fra nordvest, og Asgeir ønsket å krysse skipsleia rett østover mot Nord-Værnes hvor vi i alle fall kunne bli hentet på lørdag. Han ble nedstemt, så vi padlet nord til en vakker strand på Ytre Rosøya nord for Rødøy. Etter en liten pause padlet vi ut av sundet og spiste litt sjokolade mens vi kikket på Bolga, Åmøya og Sleipnesodden som gradvis forsvant i tåka. Det var meldt flau vind fra sør, så vi håpet at den skulle blåse tåka nordover, og det slo til. Sleipnesodden dukket opp igjen og GPS’en fikk satt posisjonen og vi la i vei på en ca 5km kryssing. Midtfjords gløttet vi bakover og oppdaget at nå kom tåka sigende fra sør og Rødøya var forsvunnet. Nå var det ingen grunn til å snu i alle fall, så vi padlet trøstig videre, men ble etterhvert innhentet av tåka. Sleipnesodden var fremdeles synlig, men så dukket det opp en dyp motordur sør for oss i tåka. Det var umulig å høre hvor langt unna den var og hvor den var på vei. Vi padlet det vi kunne mot land og kastet statdig blikket over skuldra etter skipet. Vi hadde med oss maritim VHF og flares slik ut vi burde kunne komme oss ut av knipa hvis det skulle vise seg å bli kollisjonskurs. Noen få hundre meter fra land dukket et svært containerskip rett bak oss og passerte ca 200m fra oss. Vi hadde ikke tenkt at skipsleia gikk så til de grader nært land, men en kikk på draftet viste at det var logikk i det. Nå var klokka godt over midnatt, men med tanke på kulingvarselet padlet vi innover Skarsfjorden i tett tåke og vindstille. Innimellom var sikten kun et titalls meter, så vi holdt oss nært land. Det var spesielt å padle i slikt vær om natta. Til slutt ble det nok, og vi gikk til køys klokken 01:45 på en brygge i ei vik. Det ble fjellduk og sovepose denne natten også.

I 5-tiden begynte det å regne og en time senere hadde Espen fått nok og gikk og tok på seg tørrdrakten. Da var det ikke annet å gjøre enn å bryte leir og padle de siste kilometrene inn til campen på Halsa. Vi kom fram tidlig på morgenen, så alle vi kjente sov og ingen velkomstkomite med korps og hurrarop var å se. Da hadde vi padlet tilsammen 10 mil, 4 av dem på fredagen. Det hører også med til historien at kulingen uteble….

Kjempeopplevelse med flott natur, og vi så lundefugl, havørn, sel, niser og en mink i tillegg til en god del sjøfugl jeg ikke kan navnet på, samt noe mygg, klegg og fluer. Planer er blitt lagt om ny padletur i området til neste år. Så fulgte det en uke med mat, gode venner, toppturer og breklatring og kjent stil.

Min vestgrønlandskajakk og en Tahe Marine Greenlander Pro med Blokktind i bakgrunnen

Og alle bildene fra kajakkturen finner du her.