Da jeg begynte å padle for mer enn 10 år siden, kjøpte jeg en sånn pakke med kajakk, spruttrekk, vest og åre. Åren jeg ble utstyrt med fra butikken, var en Lendal Nordkapp venstreåre med 70° vinkel. Etter noen få år byttet jeg til grønlandsåre, og etter å ha padlet nesten 10 år med det, hadde jeg etterhvert blitt riktig så ukomfortabel med euroårer: De sitter ikke riktig i vannet, de «henger igjen» når de skal ut av vannet osv, og selvfølgelig kommer det av at jeg er mest vant med grønlandsåre. Jeg har prøvd med 15°, 30°, 45° og ingenting har hjulpet.
Klubben har vridbare euroårer og jeg må (motvillig) bruke slike på kurs innimellom for å demonstrere en del teknikker for kursdeltagere (Mange skjønner fint lite hvis jeg skal f.eks. demonstrere sideveis forflytning med grønlandsåre. De greier ikke å omsette det de ser til en euroåre, og det er jo helt rimelig).
Men, i går, var det kurs, og en av de andre instruktørene, med en karbon bent-shaft-åre, sa under introduksjonen til årebruk at han padlet med nøytral åre siden han vekslet så mye mellom grønlandsåre og euroåre. Så, da bestemte jeg meg for å prøve 0° vridning, rett og slett. Og da ble alt så mye bedre (om enn ikke like bra som en grønlandsåre). Egentlig merkelig at jeg ikke har tenkt på det før, men tankene mine har vel gått i det sporet at en euroåre skal ha vridning.
… men det trenger den altså ikke … ikke for meg i alle fall 🙂
Alltid en glede å holde kurs for TKK. Jeg tror våre kurs holder jevnt over veldig høy kvalitet og de aller, aller fleste kursdeltagerne melder tilbake at de er veldig fornøyde. Under dette kurset fikk vi til dels veldig røffe forhold den ene kvelden, men deltagerne klarte seg alldeles glimrende. Kurset ble avsluttet med en tur til Munkholmen siste kurskveld med aldeles nydelig kveldslys. Dessverre lå kameraet igjen i klubbhuset, så noe fotografering ble det ikke. Uansett: Klassebilde fikk vi tatt en av de andre kveldene.
Så var det duket for Qajaq-treff Stokkøya igjen. Jeg hadde knapt kommet hjem fra Wacken, så var det 2 netter i vanlig seng, litt vask og tørk av klær og camping-utstyr og så avgårde. Vel framme på Stokkøya var det mildest talt drittvær. Men fikk da etterhvert opp telt og tarp pluss et grønlandsk flagg jeg fikk låne av en av deltagerne.
Dubside, Jannie, Anders og Maligiaq (Foto: Lars Verket)
Årets Qajaq-akademi hadde 4 meget kapable instruktører:
Dubside – en institusjon på Stokkøya og en legende i det internasjonale grønlandspadlemiljøet. På Grønland blir han kalt Qivitoq – fjellvandreren. Han har vært på 7 av 8 treff på Stokkøya. Han er booket inn for neste år.
Anders Thygesen -den aller viktigste personen i norsk grønlandspadlemiljø , og også etterhvert en internasjonal stjerne. Han har vært på 6 av 8 treff på Stokkøya og er også å regne som fast instruktør.
Maligiaq Johnsen Padilla – en legende fra Grønland som nå bor i Alaska og den som har vunnet flest gullmedaljer i grønlandsmesterskapet noensinne (så mange at han ikke var helt sikker på det eksakte antallet).
Jannie Heegaard– en utrolig dyktig instruktør fra Danmark som var på Stokkøya for andre gang i år.
Qajaq-akademiet hadde i år 32 deltagere, og med 4 så dyktige instruktører tror jeg alle deltagerne fikk et veldig godt utbytte av dagen.
Torsdag 11. august – Dårlig vær og kajakkbygging
Det ble for mye vind og regn til at vi kunne drive med meningsfull rulletrening denne dagen. Vi bestemte oss for å utsette dag 2 av Qajaq-akademiet til fredag. Så satset vi på kajakk-bygging og – race denne dagen. Deltagerne var fornøyd med løsningen, dels pga. været og dels p.g.a. at de var slitne etter dagen før. Vi vurderer å gjøre det slik neste år også (men uansett, været er en faktor vi må ta hensyn til).
Fine kajakker
På årets byggekonkurranse ble de gitt 3 timer til å bygge kajakken. Det resulterte i utrolig gode kajakker som var både rullbare og padlebare. De var tre lag, herre, kvinner og junior og alle kunne bidra. Juniorene stakk av med seieren. På kvelden så vi filmen «Amfibiemanden» fra 1995 og gjorde tauøvelser i Sjøsenteret.
Så ble det vær til akademi igjen. Kjempeforhold, rett og slett. Dagen ble avsluttet med felles middag i Strandbaren etterfulgt av et foredrag om kajakkens historie ved Magiliaq.
Denne dagen var helt og holdent viet NM i Grønlandsrulle. Jeg deltok og greide 20.5 poeng. Oppnedpadling umiddelbart etter speedrolls er ikke helt greit, det ble bare én meter.
Som en liten kuriositet har jeg tatt gjennomsnittet av poengene for hver klasse og plottet inn i en graf som viser framgangen siden vi startet med NM i 2012:
Søndag 14. august – Hjem igjen
Da var det bare opprydding og hjemreise som stod igjen.
Og så rydder vi etter oss.
Sånn oppsummert synes jeg dette var det beste treffet så langt i Qajaq-treffets historie. Nå kan jo ingen motsi meg heller, siden jeg nå faktisk er den eneste som har vært på alle så langt.
For tre år siden var Betty og en av sønnene sammen med en kamerat på metal-festivalen Wacken Open Air i Wacken nord for Hamburg. Etter det utviklet vi idéen om en familietur til Wacken det året jeg fyller 60. Som sagt så gjort, vi allierte oss med tre sønner og to av deres kompiser, alle satte av penger og natt til 3. august i fjor satt vi klar med 2 PC’er for å kjøpe 7 biletter. Det er maks 5 billetter pr kjøp og Wacken hadde tidligere år blitt utsolgt på under et halvt døgn, så vi tok ingen sjanser. Det betyr også at i skrivende stund er det for sent å kjøpe biletter til Wacken i 2017.
Tirsdag 2. august
Betty, undertegnede, Sebbe, Vebjørn, Ruben, Per Kristian og john Arvid klar til avgang fra Værnes-
Vi fløy ned via København til Hamburg med SAS. Vi hadde ikke tenkt på forhåndsbestilling av bussbiletter, og festivalbussen som gikk kl. 17:00 var full og neste gikk ikke før kl. 19:00. Vi så litt mørkt på å vente så lenge før vi kom oss til campen og fikk satt opp teltene. Men, midt i en usannsynlig lang kø av taxier spottet Betty en maxitaxi, og etter en kjapp forhandling var han villig til å kjøre oss til Wacken for EUR 20 pr. person (bussen kostet faktisk 22). Dermed gikk det kjapt og greitt. I Wacken måtte vi betale EUR 20 pr. person for adgang til campen før den offisielt åpnet kl 20:00 (EUR 30 for de som kom mandag), men da kunne vi plukke oss en fin leirplass med passe god drenering før hordene stormet inn kl. 20.
I campen møtte vi også Stein Eldar som hadde kjørt nedover fordi han skulle på ferie i Tyskland/Danmark etterpå. veldig praktisk, fordi vi sendte camping-stolene med ham (2-seteren vår er nokså stor og tung og upraktisk å drasse på når man er ute og flyr).
Og så kom regnet. Og vi skjønte poenget med godt fottøy på Wacken. Stedet ligger i det som en gang var et enorm våtmarksområde i Nord-Tyskalnd, og jorda er svart og feit. med 75000 publikummere trakkende rundt i dette blir det gjørme rett og slett.
Så dermed ble formiddagen brukt til frokost inne i byen og kjøp av gummistøvler til de av oss som hadde satset på at joggesko med Gore-Tex skulle holde.
Festivalen ligger forøvrig tett på landsbyen og med en festival med 75000 mennesker i en by med 3000 innbyggere, setter metal-folket virkelig preg på byen. På den annen side, deltar mange i byen aktivt, det var ølbuler og frokoststeder i mange av hagene langs den ene hovedgata. Vårt faste sted ble Hangover Bar, i hagen til en spansktalende familie. De serverte godt øl og solide frokoster.
Onsdagen var forøvrig før-festival-dag, med musikk på tre av de små scenene, men tiden blest brukt til å finne ut av Wacken, fasiliteter på festivalområdet osv. Av før-festival fikk jeg med meg noe tysk hornmusikk-greier med allsang (!), godt weißbier, noen gode pølser og Red Hot Chilli Pipers (Skotsk sekkepipe-metal).
Dette var første festivaldagen, og også den dagen med de fleste bandene jeg hadde blinket meg ut. Etter veldig sen frokost/lunsj i Hangover Bar startet vi med gammel-heavy-bandet Saxon. Jeg hørte ikke noe særlig på Saxon før i tiden og hadde ingen særlige forventninger, med bandet leverte en virkelig god konsert og det var stor stemning.
Umiddelbart etter Saxon var det Foreigner, men vi hørte bare noen låter før vi måtte ordne oss noe mat og drikke. Og så var det duket for Whitesnake. Dette skulle visstnok være det siste året for David Coverdale før han pensjonerer seg. Stemmen holder absolutt mål ennå når han synger, men når han snakket mellom låtene var den rimelig ruskete. Men, en flott konsert var det, en ren heavy-ballade-bonanza.
Neste band varIron Maiden som heller ikke har vært en av favorittene mine, men de leverte et forrykende flott show så vi koste oss som bare det.
Alle venter spent….
Vi avsluttet dagen med en minneseremoni tilLemmy Kilimister, «Born to lose, lived to win (A farewell to Lemmi Kilmister). Etterpå gikk Betty og jeg til sengs, mens ungdommen dro på Blue Öyster Cult, riktignok et band jeg hadde lyst til å se, men i min alder blir det nok med tre fulle konserter på en kveld. På bakgrunn av rapportene derfra dagen etter, angret jeg litt på at jeg ikke gikk. Det hadde vært veldig bra sa de.
Fredag 6. august
Fredag formiddag tok vi det virkelig med ro. Det regnet en god del og vi tuslet litt rundt i Wacken og på festivalområdet og hørte en halv låt her og en kvart låt der. Eneste bandet vi så nesten hele konserten av var Grilschool.
Lørdag 7. august
Også en rolig dag på oss voksne. Vi stiftet bekjentskap med Clutch som var et ikke så-veldig-metal-band som spilte virkelig fin rock som vi koste oss med. Etter det var det Twisted Sister, men jeg kan ikke fordra musikere som rakker ned på kolleger fra scenen, så jeg ble sur og vi gikk for å finne oss en øl. Temaet var forøvrig at Twisted Sister skulle legge opp på ordentlig og ikke på liksom for å senere bli gjenforent slik som «feigingene» i Kiss og en rekke andre band han nevnte som hadde lagt opp og begynt på nytt igjen. Det positive med utspillet er at det kanskje aldri blir noen gjenforening heller. Basert på hvor uinspirert bassist og gitarist var, er det kanskje ikke så dumt.
Søndag 8. august
Dagen derpå….
Reisedag. Virkelig flott logistikk og tysk organisasjon gjorde at avreisen fra Wacken fungerte knirkefritt (Her kunne de som arrangerte Bruce Springsteen-konserten i Granåsen plukket opp noen idéer…..). Buss til hamburg og fly Hamburg-Amsterdam-Værnes.
Og alle var enig om at det hadde vært en fin tur og at de fleste av oss ikke skulle på Wacken 2017 (da måtte vi ha kjøpt billettene natt til 8 .august).
Og her passer det med et sitat fra Bakklandet Bassangforening:
Og selv en tur til Frosta i båt,
Over det gyngende vann,
Er best når man fornøyd, trett og våt,
Endelig kan gå i land.
Bernts turblogg 