august 2009 – Bernts turblogg

I 15 år har en gjeng venner og venners venner samlet seg ei uke på Halsa i Meløy for å klatre på bre, gå toppturer, padle og ha det hyggelig sammen. De siste årene har det blitt mer og mer padling, og i fjor på denne “familiecampen” som vi kaller det, ble idéen om å padle til årets samling lansert. I og med at vi kommer fra forskjellige kanter av landet, ble det til at vi bestemte oss for å padle fra Nesna til Halsa. Når årets ferie skulle planlegges, viste det seg at vi var tre som hadde anledning til å ta turen, Asgeir fra Tromsø, Espen fra Bodø og undertegnede fra Trondheim. Etter litt mail og SMS, bestemte vi oss for å starte på onsdag med sikte på å møte opp på campen på lørdag, og siden værgudene kan være noe uberegnelige på Helgeland, satset vi på å holde oss i nærheten av steder med ferjeforbindelse eller hurtigbåtanløp slik at vi slapp å bli liggende værfast mens resten av gjengen mesket seg med bre, vin og god mat.

Undertegnede tok Hurtigruta fra Trondheim, med litt bange anelser siden det var meldt mye vind i området. På Nesna hadde allerede Espen ankommet og satt opp teltet på campingplassen slik at jeg fikk sove noen timer (Hurtigruta ankom 05:30) før vi la ut. Onsdag “morgen” kl 13:00 kom vi oss endelig av gårde og la av gårde i sol og en behagelig bris. Vi padlet fra Nesna over til Handnes på Handnesøya og videre til vestsiden av Tomma, fulgte Tomma nordover og gikk i land på nordspissen av Storsellåøya rett nord for Tomma for å ta lunsj. Foran oss lå turens første seriøse kryssing: Sjona. Med værvarselet som var gitt, var jeg litt nervøs for denne, men fra der vi satt så det ikke så ille ut. Vi bestemte oss for å ta sikte på sydspissen av Onøya, 7 km rett nord for oss. Det ble en del sjø, men ikke så ille at jeg følte meg ukomfortabel. Senere på turen fikk vi lære at havstykket hadde et dårlig rykte og det var flere vi møtte som kom med replikken: “Jøss, padlet dere over Sjona?”

Utenfor Onøya traff vi en fisker, som kunne gi oss råd om en strand å campe på. Det skulle være 3 fine strender, men han rådet oss til å ikke ta den første. Vi padlet trøstig avgårde og passerte en 3-4 strender før vi fant en som falt oss i smak. Gressbakken bak stranda var litt for bratt for telting, men vi satset på enklere stil i finværet. Vi fikk en nydelig kveld med utsikt mot Lovund og spiste hvalbiff stekt på steinhelle til middag. Steinhella var det en del jord på, så vi børstet den så godt vi kunne og desinfiserte den ved å helle på røsprit som vi brant av. Dette avstedkom en diskusjon om hvorvidt dette ville sette smak på kjøttet, men retten smakte fortreffelig og ble døpt “Rødspirmarinert Hvalbiff”. Etter mat, vin og litt whisky sovnet alle tre inn i hver sin grop med fjellduk og sovepose under åpen himmel. Ikke ble det så mange myggstikk heller.

Neste morgen fortsatte det fine været, og vi pakket oss avgårde videre nordover vestsiden av Onøya. Etter 50 meter rundt første nes, dukket det opp en aldeles fantastisk strand med fine teltemuligheter og til og med bord og benker opp, og noen hundre meter videre, enda en flott strand. Det viste seg at de 3-4 småstrendene vi hadde padlet forbi kvelden før, ikke kvalifiserte til ordet “strand” og at vi faktisk hadde campet på den første. Vi rundet vestspissen av Onøya og padlet inn sundet mot Lurøy hvor vi var innom kjøpmannen og bunkret litt øl, frukt, sjokolade og ferskvann. Der måtte jeg i land på en flytebrygge av det høye slaget (det vil si: noe høyere enn flytebryggene til Trondheim kajakklubb), og det har jeg alltid skydd. Det gikk bra både ut av kajakken og tilbake, så da var jeg en erfaring rikere der også. Videre padlet vi nordover vestsiden av Lurøy hvor vi hadde en behagelig vind i ryggen og vi testet ut hvordan tre kajakker i flåte kunne bruke et liggeunderlag som seil. Vi gjorde 3-4 km/t på denne måten. Nord for Lurøy, tok vi rett nordover, vestenfor Ytterkvarøya og inn i en sjarmerende liten bukt på Storsvenningen hvor vi lunsjet.

Videre padlet vi gjennom skjærgården mot Hestmona. Når vi kom ut i åpen sjø på østsiden av Hestmona begynte stresset. Tidevannsstrømmen gikk sørover mens det var sønnavind og hekkbølgene fra skipene i skipsleia kom inn fra øst. Svabergene på land gikk nesten loddrett ned i sjøen og skapte nesten perfekte reflekser. Alt dette resulterte i bølger som kom fra alle kanter i alle størrelser, det var slitsomt, men i ettertid fant vi at det var finfin trening. Det hele roet seg når vi rundet Kvitneset og på nordenden av Selsøya var havet svært så vakkert. Det var ingen strender å finne så vi slo leir på svabergene helt på nordspissen. Der “hogg” vi opp rekved med en kampestein (øksa var igjen hjemme) og laget mat mens sola sank bak øyene i vest. Denne kvelden ble det også fjellduk og sovepose i stedet for telt.

Neste dag (fredag) var det vindstille og regn, men vi sov til langt på dag. Vi var ikke på sjøen før 13.30. Yr meldte at det skulle bli kuling fra nord på lørdag, så vi funderte på hva som var beste rutevalg med hensyn på å være sikre på å være på Halsa lørdag kveld. Uansett, vi la i vei mot nordøst i retning av skjærgårdn mellom Sundøya og Rangsundøya, et vakkert område. Vi la turen innom Selsøyvik for å handle litt og padlet videre nordover på vestsida av Gjerdøya. Vi hadde en pause på ei fin strand i Nordgjerdøyvågen. Her fant vi ut at vi skulle spise middag på Klokkergården på Rødøy. Ingen av oss var sikre på hvor det var, men satset på å padle til fergeleiet i Rødøysundet på sørvestsiden av Rødøy. Det viste seg at Klokkergården lå i Selvågen på vestsiden, men en vennlig øyboer ga oss skyss til Klokkergården. Her sjekket vi værmeldingen igjen, og Yr meldte fremdeles kulig fra nord, så vi droppet øl og vin til en ellers meget fortreffelig fiskegryte.

Vi ordnet oss skyss tilbake til kajakkene, og padlet i kveldingen nordover på østsiden av Rødøya i et aldeles fantastisk vær. Etterhvert som vi nærmet oss nordsiden av Rødøy så vi havtåka komme sigende fra nordvest, og Asgeir ønsket å krysse skipsleia rett østover mot Nord-Værnes hvor vi i alle fall kunne bli hentet på lørdag. Han ble nedstemt, så vi padlet nord til en vakker strand på Ytre Rosøya nord for Rødøy. Etter en liten pause padlet vi ut av sundet og spiste litt sjokolade mens vi kikket på Bolga, Åmøya og Sleipnesodden som gradvis forsvant i tåka. Det var meldt flau vind fra sør, så vi håpet at den skulle blåse tåka nordover, og det slo til. Sleipnesodden dukket opp igjen og GPS’en fikk satt posisjonen og vi la i vei på en ca 5km kryssing. Midtfjords gløttet vi bakover og oppdaget at nå kom tåka sigende fra sør og Rødøya var forsvunnet. Nå var det ingen grunn til å snu i alle fall, så vi padlet trøstig videre, men ble etterhvert innhentet av tåka. Sleipnesodden var fremdeles synlig, men så dukket det opp en dyp motordur sør for oss i tåka. Det var umulig å høre hvor langt unna den var og hvor den var på vei. Vi padlet det vi kunne mot land og kastet statdig blikket over skuldra etter skipet. Vi hadde med oss maritim VHF og flares slik ut vi burde kunne komme oss ut av knipa hvis det skulle vise seg å bli kollisjonskurs. Noen få hundre meter fra land dukket et svært containerskip rett bak oss og passerte ca 200m fra oss. Vi hadde ikke tenkt at skipsleia gikk så til de grader nært land, men en kikk på draftet viste at det var logikk i det. Nå var klokka godt over midnatt, men med tanke på kulingvarselet padlet vi innover Skarsfjorden i tett tåke og vindstille. Innimellom var sikten kun et titalls meter, så vi holdt oss nært land. Det var spesielt å padle i slikt vær om natta. Til slutt ble det nok, og vi gikk til køys klokken 01:45 på en brygge i ei vik. Det ble fjellduk og sovepose denne natten også.

I 5-tiden begynte det å regne og en time senere hadde Espen fått nok og gikk og tok på seg tørrdrakten. Da var det ikke annet å gjøre enn å bryte leir og padle de siste kilometrene inn til campen på Halsa. Vi kom fram tidlig på morgenen, så alle vi kjente sov og ingen velkomstkomite med korps og hurrarop var å se. Da hadde vi padlet tilsammen 10 mil, 4 av dem på fredagen. Det hører også med til historien at kulingen uteble….

Kjempeopplevelse med flott natur, og vi så lundefugl, havørn, sel, niser og en mink i tillegg til en god del sjøfugl jeg ikke kan navnet på, samt noe mygg, klegg og fluer. Planer er blitt lagt om ny padletur i området til neste år. Så fulgte det en uke med mat, gode venner, toppturer og breklatring og kjent stil.