Oppdal-Hjerkinn (Pilegrimsvandring XIII)

Betty hadde gått alene fra Berkåk til Oppdal i sitt Stiklestad-til-Rom-Prosjekt, så John Arvid og jeg ble med på en firedagers fra Oppdal til Hjerkinn.

Dag 1: Oppdal – Driva

Startet med et passe sent tog søndag 26. august fra Trondheim og begynte turen på ettermiddagen gjennom Oppdal sentrum og ned mot (elva) Driva for å følge Pilegrimsleden sørover mot (stedet) Driva. Turen gikk først på vei på vestsiden av E6, deretter på fine stier/gårdsveier langs jernbanen på østsiden av E6. Dagens marsj endte på Smedgarden Camping hvor vi hadde booket en hytte. 11.6 km.

Med Oppdal i bakgrunnen
Olderskog
Mange gamle bygninger å se

Dag 2: Driva – Ryphusan

Neste dag skulle vi innover Vinstradalen og værmeldingen så ikke helt ille ut. Men etterhvert ble det regn og motvind og vi ble ganske så våte, spesielt siden vi var litt for optimistiske i forhold til været og var alt for sene med å få på oss regntøy. Turen var stort sett jevn stigning på grusvei og litt på sti. men vi kom da fram til Refugiet Ryphusan, hvor det allerede var ankommet et tysk par som var på vei nordover. Etter middag ble det sengen, spesielt siden de vi delte rom med (Refugiet er bare ett rom med 10 sengeplasser, spisebord og kjøkkenkrok) sovent før kl. 20. Så hva annet kan man gjøre enn å sove selv? 16.5 km

St. Mikaels Kapell
Betty hilser på den lokale faunaen
Det ble nokså vått etterhvert…
Refugium Ryphusan

Dag 3: Ryphusan – Kongsvold

Tirsdagen rant med fint vær. Vi gikk videre sørover Vinstradalen og kom opp på høyfjellet. Det var inne fjellet her ferdselsvegen mellom Østlandet og Trøndelag gikk før Vårstigen ble etablert en gang tidlig på 1100-tallet. Veiens høyeste punkt var på 1314 m.o.h. i et usannsynlig vakkert fjellandskap i et område hvor det i dag knapt ferdes fotturister. Etterhvert dreide vi vestover og tok en god lunsj på Vårstigsetra før vi begynet på nedstigningen langs Øvre Vårstigen som kommer ned på Vårstigens høyeste punkt. Vårstigen er et fascinerende stykke vei som fra ca 1700 og fram til 1854 – da veien nede i dalen ble bygd – var kjørbar med hest og vogn.  Fra enden på Vårstigen valgte vi å gå E6 i stedet for den noe ulendte stien langs E6 bort til Kongsvold. Der fikk vi et fint rom i et bygg fra 1720 og feiret oss selv med en 5-retter med god vin til. 22.3 km

Langs Vesle Elgsjøtangen i 1300 meters høyde
Snart fremme ved Vårstigsetra
Klar for nedstigning mot Vårstigen
Pause før Tingsvaet
Utsikt fra Tingsvaet
Ned Vårstigen mot E6

Dag 4: Kongsvold – Hjerkinn

Etter en god frokost, gikk vi fra Kongsvold østover og opp i 1100 meters høyde før vi dreide nedover mot øst til Grønnbakken hvor vi rastet. Derfra fulgte vi den gamle kongevegen over Hjerkinnshøe til Hjerkinn Fjellstue hvor vi tok oss en god øl og en pause før vi ruslet via Eysteinkirka og bort til Hjerkinn Stasjon for å ta toget hjem. 17.3 km

Kongsvold Fjellstue og Kongsvoll Stasjon
Kongevegen: De kunne bygge rette veier på 1700-tallet også.
Utsikt fra Kongevegn mot nord
Milesteinen på Hjerkinnshøe
Utsikt fra Kongevegen mot sør
Hjerkinn Stasjon
Oppdal-Hjerkinn
Hele turen. dagsettapper i rødt/svart.
Reklamer

Soknedal-Berkåk (Pilegrimsvandring XII)

Betty holder på med sitt «Betty går til Rom»-prosjekt, og jeg er med innimellom. Da hun skulle gå fra Soknedal til Berkåk hadde hun lyst til at jeg skulle være med. Været var faktisk helt ok, på tross av værmeldingen, men vi kunne merke at høsten nærmet seg og at turen lå høyere i terrenget.

På turen var vi innom ismottaket til Nekolai Dahl ved Buvatnet. Der var det satt opp informerende skilt og plakater om hvordan is ble kuttet, lagret og sendt til Trondheim med tog.

Turen ble avsluttet med en meiddag på Berkåk Veikro (som absolutt ikke har noen Michelin-stjerner) og så toget hjem til Trondheim.

Opp fra Soknedal

«The road goes ever on and on»

På riktig spor?

Berkåk stasjon var et fint bygg, men mangler høyde over havet.

44170505591_25b56bcfb6_o

Qajaq-treff Stokkøya 2018

Qajaq-treff Stokkøya ble arranger for tiende gang i år, og undertegnede er faktiskt den eneste som har vært med på alle ti treffene, det første som deltager og de siste ni som organisator.

I år hadde vi med oss Dubside, Björn Thomasson, Anders Thygesen og Jannie Heegaard som instruktører på Qajaq-akademiet. Det ble gjennomført workshops med padleteknikk/årebruk, rulling for nybegynnere, de som har kommet litt lenger og avansert rulling. I tillegg hadde vi i år en workshop med rulleinstruksjon (hvor nybegynnerne selvfølgelig var forsøkskaniner).

Tradisjonen tro var fredagen viet kajakkbyggekonkurranse med påfølgende «herjing» med kajakkene. Årets kajakker så nesten ut som komersielle grønlandskajakker.

Det ble også holdt foredrag og vist film på kveldene og grønlandske tauøvelser både på stranda og innendørs. Og Lørdag var det NM i grønlandsrulle for sjette gang.

Resultatene fra NM 2018

Herrer

  1. 1 Jørgen Wessel, Nøklevann Ro & Padleklubb, 360 poeng (15:55)
  2. Åsmund Thygesen, Vestfossen, 333 poeng (22:00)
  3. Vidar Sørum, Trondhjems KK, 237 poeng (23:30)
  4. Morten Eilertsen, Vestlofoten KK, 219 poeng (19:49)
  5. Henrik Silfverhielm, Gloppen Padleklubb, 121 poeng (10:55)
  6. Wolfgang Wagenbach, Røros, 69 poeng (13:23)
  7. Magnus Bjerve, Nøklevann Ro & Padleklubb, 56 poeng (09:28)
  8. Jørn Lyford, Nøklevann Ro & Padleklubb, 32 poeng (08:40)
  9. Hans Bramm, KV Falke, Berlin, 18 poeng (02:50)

Damer

  1. Anne Stålegård, Nøklevann Ro & Padleklubb, 248 poeng (20:00)
  2. Renate Heintze, KV Falke, Berlin, 209 poeng (20:00)
  3. Lene Gjelsvik, Ålesund, 59 poeng (14:57)
  4. Eli Alfnes, Nøklevann Ro & Padleklubb, 25 poeng (03:55)

Noen bilder fra treffet

P8073990

DSC_3095

DSC_0743

DSC_3102

P8084009

DSC_0744

P8084018

P8094124

P8094126

P8094134

P8104154

P8104165

P8104168

P8114232

P8114244

Andre blogger fra treffet:

På andre siden av Gaula (Pilegrimsvandring XI)

Det er ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjørt strekningen på E6 mellom Lundamo og Støren, den ene eller den andre veien. Men denne gangen ble det til fots på andre siden av Gaula.

Vi tok tog til Lundamo for å fortsette der vi slapp sist, og ruslet over elva for å fortsette sørover på vestsiden av Gaula. Det var en tur med liten høydeforskjell, fine gårder og en regndiger elv brusende ved siden av. 17.4 km i variert vær.

Vi belønnet oss elv med en pils på den lokale puben på Støren før vi to toget hjem.

P8053969
Trøndersk landbrukslandskap

P8053977
Toget går også på denne siden av Gaula

DSC_3089
Artig med tunell og lite trafikk

Lundamo
Løype som ligner profilen til Alfred Hitchcock

Halsa familiecamp 2018

Til årets Halsa-camp valgte vi å ta tog og buss. Nattog fra Trondheim til Bodø og buss videre til Halsa i Meløy. Det fungerte stort sett fint. Det eneste problemet var at det var varmebølge i Trondheim og sovevognen hadde stått hele dagen i solen med alle dører og vinduer lukket. Det må ha vært 40°C inne i vognen.

Vi bodde i telt, og det er sjelden man på Helgeland synes det er litt for varmt om nettene til å sove i telt.

An årets aktiviteter kan nevnes

  • En topp topptur til Blokktind
  • Rib-tur inn til Engabreen og en liten kikk på breen.

Returen var med Hertz-bil (helt gratis) som skulle returneres til Bodø og nattoget hjem.

P7283903

P7293913

P8023955

DSC_0566

Vi har vært på Halsa de fleste årene siden 2000, noen blogger: 2009, 2010, 2011, 2013, 2015.