Helgetur til Frosta

P7251179
Suser avgårde langs trønderske åkre…..

På bakgrunn av torsdagens erfaringer med en 2-ampere lader på sykkelen Betty lånte, stakk vi opp på Scushi på Valentinlyst hvor vi hadde lånt sykkelen og klagde vår nød. De lånte oss velvillig en 4-ampere lader. God service på det stedet. I tillegg lånte jeg sønnens 500Wh batteri for å sikre strøm nok til å trekke tilhengeren.

Så bar det ut på landeveien. Den første flerdags sykkelturen for min del siden 1973. Må innrømme at jeg synes biltrafikken var blitt tettere langs hovedveiene siden den gang 😊.

Første del av turen gikk til Stjørdal. Det var samme rute som sist og den er veldig sykkelvennlig, spesielt hvis man velger Hommelvikstien mellom Hommelvik og Muruvik. Stien følger den nedlagte jernbanetraseen og er glimrende å sykle. Skulle ønske den kunne forlenges til Hell, men så lenge Muruvik havn er i drift og har behov for sporet til Hell, skjer nok ikke det. Men det er fin sykkelvei over Gjevingåsen også, så strengt tatt er det ikke noe problem i det hele tatt.

I Stjørdal ladet vi batterier, spiste lunsj og handlet litt før veien bar videre. Ut av Stjørdal hadde jeg lagt opp en tentativ rute basert på hva jeg kunne finne på kart og som minimerte syklingen langs E6. Men ut fra Stjørdal var det skiltet sykkelveg til Steinkjer, så vi satset på å følge den. Men da var problemet at slik sykkelskilting er bare delvis gjennomført, så stadigvekk mistet vi ruten og fant den igjen. Helt til Kvithammer. Da mistet vi den helt, og vi falt tilbake til min tentative plan som derfra gikk ut på å følge E6 forbi Skatval kirke (hvor det forøvrig ble helt slutt på gang- og sykkelvei langs E6) og så ta opp Forbordlivegen over åsen og ned til Langstein. Der gikk var det merket traktorvei på kartet, men på den siste delen av den traseen var det nok mange tiår siden det hadde kjørt en traktor, så vi måtte av syklene og gå en del. Heldigvis var det nedoverbakke.

P7251182
Traktorvei på kartet betyr ikke nødvendigvis at den er sykkelbar for oss.
IMG_20200725_165303
Slikt er et sjeldent syn i disse dager da alt skal skrotes på en forsvarlig måte

Nede ved Langstein var det ikke andre alternativer enn å følge E6. Det gikk vel sånn rimelig greit. Bilistr flest er hensynsfulle og trafikken var ikke så veldig ille en lørdags ettermiddag. 7 km til Kortmanns Lysfabrikk i Vuddudalen hvor det var pause og lading. Lysfabrikken er sannsynligvis det mest «quiche» stedet nord for Dovre med utsalg av stearinlys, en smakløs amerikansk «diner» i pastellgrønt, smekkfull av «americana», og bare det gjør det vel verdt et besøk.

Etter Lysfabrikken kunne vi endelig ta av fra E6 og syklet over mot Åsenfjord, forbi Hammervatnet og ut til Frosta. To små tunneler utgjorde ikke noe problem. Og vi kom ut til Hauganfjæra camping utpå kvelden i vakkert vær. Der campet vi med våre to sykler og et lite telt innimellom store bo-biler og campingvogner. Hauganfjæra camping har disponert det meste av arealet til «spikertelt», men har noen plasser til «drop-in» gjester nede ved sjøen, og noen flere på et jorde oppe ved skogen. Utsikten utover fjorden mot Trondheim er rett og slett formidabel siden campingen ligger helt ytterst på spissen av Frosta-halvøya.

IMG_20200725_183844
Hammervatnet
P7251186
Ranheim og Tyholt sett fra Hauganfjæra
IMG_20200725_213519
2 sykler, en tilhenger og et telt klemt mellom bobiler og campingvogner

Søndagen var dedisert til en rolig dagstur til Tautra hvor vi besøkte de gamle klosterruinene. Jeg får alltid litt ærefrykt av slike gamle ruiner, og klosterkirken (som vi i dags er runien av) må ha vært et staselig bygg i sin tid. Vi besøkte også Mariaklosteret som har en vakker kirke.

Været ble litt mer ruskete utover kvelden, men vi tok oss tid til et bad i Trondheimsfjorden (På Hauganfjæra må et slikt bad gjøres ved flo sjo), og til å titte litt rundt på spikerteltene. Vi traff til og med kjentfolk der. På kvelden pakket vi teltet og flyttet innomhus siden det var meldt et heidundrande regnvær til natten, og jeg så litt mørkt på å bryte ler i drittvær.

Regnværet var faktisk såpass voldsomt at jag våknet av lyden utpå morgenkvisten selv om vi bodde i hus.

IMG_20200726_131301
Klosterruinene på Tautra
IMG_20200726_134012
Kirken ved Mariaklosteret på Tautra
IMG_20200726_133751
Inne i kirken
IMG_20200726_165127
«Den gamle mannen og havet», Trondheim i bakgrunnen
IMG_20200726_170946
Mye fint ved spikerteltene i Hauganfjæra

Mandag formiddag pakket vi oss ut av rommet. Da hadde det verste regnværet gitt seg og vi syklet samme rute tilbake til Lysfabrikken for dagens første ladepause. Videre langs E6 etterpå ble det et mas. Trafikken var betydelig tettere enn på lørdag og det var en del skremmende forbikjøringer, selv om vi syklet til side på busslommer og lignende der det var mulig for å slippe forbi trafikken. Ett tilfelle var en bobil som presset seg forbi med en halv meters margin og ett annet var en med campingvogn som la seg inn foran Betty litt for tidlig en hva var forsvarlig. Trailersjåførene derimot, oppførte seg eksemplarisk. Enten ventet de til vi slapp de forbi, eller det kjørte forbi ved å legge seg helt over i motgående kjørefelt ved forbikjøringen. Ikke noe stress med de.

Litt sør for Langstein, der krabbefeltet begynner sånn cirka, var det mulig å komme seg bort fra E6 og over på småveier. Vi benyttet anledningen til å sykle rundt hele Skatval på rolige veier og i fint sommervær. Skatval er et idyllisk landbruksområde som er fint å sykle, og det ligger to campingplasser ved fjorden som er verdt et nærmere studium på en annen tur en gang.

Så var det middag og lading i Stjørdal før siste etappe tilbake til Trondheim. Helgens prosjekt var såpass vellykket, at vi nå har begynt å leke med tanken på å sykle nordover Helgeland neste sommer for å ta Hurtigruten hjem igjen. Tiden vil vise om prosjektet blir realisert.

IMG_20200727_144026
Betty i godt selskap ved Kortmanns Lysfabrikk
IMG_20200727_154240
Vakkert på Skatval
IMG_20200727_185135
Fra Hommelvikstien.
Svar: Grilstad-Frosta, Blå: Dagstur til Tautra, Rød: Frosta-Grilstad

Testtur Ranheim-Stjørdal t/r

IMG_20200723_133834
Lunsj i ruskevær i Storvika.

Miljøpakken har et glimrende tilbud hvor du kan teste el-sykkel i én uke. Med tanke på lengre turer i framtiden, så lånte Betty en. Første teste var dagstur til Stjørdal i assortert vær. Dagens lærdom var primært at med 400Wh batterier trenger man en ladepause midt på dagen (Vi tok ladepausen på Hos Oss i Stjørdal) og at en 2A lader er for slapt til å lade opp i en slik pause. Betty gikk tom for strøm 1km før vi var hjemme igjen. Uansett, 71km sykkeltur gikk som en lek og gav mersmak.

IMG_20200723_171542
Fra Hommelvikstien med utsikt mot Trondheim.

Bosbergheia

IMG_20200719_140441
Bosbergheia panorama

Søndagstur til Bosbergheia. Nå er det sommerruter og da går ikke første buss til Bymarka fra byen før 10:50. Og siste buss tilbake går 14:17. Hvordan har de tenkt en skal rekke en god runde i marka på den tiden?

Etter en fin runde via Elgsethytta og til Bosbergheia, hadde vi tenkt å gå til Grønlia og Lian, men et kranglete kne og ulendt terreng gtjorde at vi returnerte til Henriksåsen . Vi fant ut at siste buss hadde gått, så vi bestilte en taxi i stedet. Da vi kom til Henriksåsen var det ingen taxi der på avtalt tidpunkt. 10 minutter senere ringte det en taxi og sa at han skulle komme, men at han var på Solsiden! At det går an. Dårlig service fra Trønder-Taxi dette. Vi fikk haik med noen hyggelige mennesker i stedet, tross Korona.

11 km i dag.

IMG_20200719_122900
Utsiktspunktet bak Elgsethytta
P7191175
På vei fra den ytterste varden på Bosbergheia
IMG_20200719_141408
Varden som kanskje nesten helt sikkert muligens kan være det høyeste punktet på Bosbergheia.

Rundt Gråkallen og til byen

IMG_20200704_132023
Vannliljer på Svarttjønna

Tok bussen til Skistua denne lørdagen. AtB mener visst ikke at folk skal ta bussen ut i marka på lørdager om sommeren. En buss 9:50 fra sentrum, og en 13:50. That’s it.

Vi gikk via Vintervannet rundt Gråkallen og til Svahylla, rast ved Nydammen, over Svarttjønna og så Drifsteveien og Strandlina til Reservedammen og langs Ilabekken til byen. 13 km vandring i grønne og frodige Bymarka.

Lunsjen ved Nydammen bød på fisk som vaket og en liten and som dykket og var en kløpper til svømme og som brød seg fint lite om oss.

IMG_20200704_111322_1
Er det ikke Elgsethytta vi ser (fra Svahylla)?
IMG_20200704_130656
Gjennom skogen mellom Nydammen og Svarttjønna
P7041159
Ved Svartjønna
P7041162
Fossen i Ilabekken rett nedenfor Benneches vei (noen som vet hva den heter?)

Guttetur til hytta i 30°C

Helgetur til hytta for å litt vedlikehold, fiske og bading. 6 personer på en hytte med 3-4 sengeplasser fikses lett med 2 hengekøyer. Ekstra underholdning blir det når det kommer en tordenbyge kl 4 om natten. Jeg lar bildene tale for seg selv.

IMG_20200627_013203
Ekstra sengeplasser
IMG_20200627_013242
Nattstemning
IMG_20200627_123017
Største ørreten var nok over 400g
IMG_20200627_131415
Og vi badet masse
IMG_20200627_133604
Makstemperatur i skyggen på 30°C denne helgen, 28°C i skyggen da bildet ble tatt
IMG_20200627_171640
Dagens fangst
IMG_20200627_180454
Klar for grilling
IMG_20200628_114249
Gjengen klar til avmarsj hjem

6 dagers feiring av bryllupsdag

Dag 1: Grilstad-Solemstjønna

IMG_20200615_140929
Avgang fra Grilstad

Startet turen med en kort etappe hjemmefra og til Solemstjønna. Siden jeg ikke stoler på vannet der oppe, hadde jeg syklet opp 6 l vann kvelden før og lagt opp et depot jeg gjemte i skogen. Greit å slippe å bære det. For resten av turen regnet jeg med at det var gerit å finne vann. Det var fint varmt vær og vi satte opp teltet på en liten halvøy, bare innerteltet i finværet. 6.5 km

IMG_20200615_144540
Pause med fjordutsikt
P6150891
Bakkene opp til Reppe. Trondheim i bakgrunnen.
P6160896
Nattstemning med dis over Solemstjønna

Dag 2: Solemstjønna-Hestsjøen

P6160898
Morgenstemning ved Solemstjønna

Neste dag gikk vi over til Jonsvannet og fulgte veien innover. dagens mål var en gapahuk rett nedenfor Schivevollen ved Hestsjøen (Det er mange sjøer i området som heter Hestsjøen, den vi skulle til ligger mellom Jonsvannet og Draksten). Turen langs Jonsvannet er lang og med mye asfalt, men været var vakkert og vi rastet et par fine steder. Litt klabb & babb med stien fra Drakstenvegen og inn til Hestsjøen, men vi fant utav det (og nå er Openstreetmapp oppdatert). Gapahuken ligger fint til ved Hestsjøen og vi satte opp innerteltet inni gapahuken av mangel på flatt underlag å sette teltet på. 16.4 km denne dagen som ble avsluttet med et svalende bad.

IMG_20200616_150510_1
Rast ved Selbusjøen
IMG_20200616_193301
Stien var ikke helt enkel å finne til tider
IMG_20200616_203949
Schivevollen
P6160909
Fabelaktig camp ved Hestsjøen

Dag 3: Hestsjøen-Klæbu

P6170911
Morgenbad ved Hestsjøen

Etter en vakker natt ved Hestsjøen tok vi et morgenbad før turen gikk opp i høyden og i retning av Gjenvollhytta. Fin gammel setervei innover mot Krokvollen, men vi måtte fin-navigere litt siden både setervei og sti forsvant etterhvert. Fra Krokvollen hadde vi ikke bestemt om vi skulle følge skitraseen eller stuen over åsen mot Osvollen. Begge deler var rimelig usynlige, men vi valgte det siste. Etter litt om og men fikk vi tatt oss ned og over myrene og fant en fin sti (ikke på kartet, men er lagt inn i Openstreetmap nå) fra en hytte og ned til veien mot Gjenvollhytta. Like før Gjenvollhytta tok vi veien opp til Hallsetvollen. Den siste halve kilometeren var djevelsk bratt med tunge sekker, men vi kom da opp. Tilsvarende var det bratt og hardt til knær og lår ned til Klæbu på den andre siden. I Klæbu bodde vi hos venner som stilte med mat, øl, vin, dusj og en seng. 14.8 km ble det.

P6170914
Og så da? Er dette riktig vei?
IMG_20200617_143807
Det var lite rennende vann å finne. De fleste bekkene var tørre eller med stillestående vann. Men i Nesnelva fant vi kaldt godt vann og fikk fylt opp før turen over Torberga til Klæbu.
IMG_20200617_170447
I bakkene ned mot Klæbu fikk Betty problemer med knærnne, så jeg måtte trå til og bære 2 sekker ned det bratteste strekket.

Dag 4: Melhus-Øysand

P6180917
Over Gaula

Vi fant ut at marsjen til Øysand ville bli i drygste laget, så vi haiket med vertskapet til Melhus hvor vi bunkret, og så gikk vi vestsiden av Gaula og ned til Øysand i fantastisk vær. En av sønnene kom syklende fra Trondheim og en annen kom med bussen. Vi koste oss i solen, spiste og badet. Men fy…. så langgrunt det er. En går jo nesten til Orkanger før en kan legge seg ned og svømme. Det var sterk pålandsvind og på kvelden ble det faktisk normalt Trøndelagskaldt tross finværet. Dagens etappe ble 9.4 km.

IMG_20200618_172605
Per Kristian kom med sykkel og gikk med oss den siste biten til Øysand Camping.
P6180945
På vei mot Orkanger for å finne dypt nok vann til å svømme i.
IMG_20200618_225738
Solnedgang på Øysand.

Dag 5: Øysand-Heimdal

IMG_20200619_115434
Skulle tro en var i Danmark eller i Tyskland og ikke i Trøndelag.

For denn dagen hadde vi bestemt oss for en liten plan-endring. I stedet for å finne et sted i Bymarka for å campe i telt valgte vi å gå inn til Klett og oppe den nye gang- og sykkelveien i Kattemsdalen langs Heimdalsvegen opp til Heimdal. Der ble det middag på restaurant for vi sjekket inn på Quality Panorama Hotel Heimdal, 13.4 km tilbakelagt.

P6190974
IMG_20200619_145742
Fint tilrettelagt for turgåere i Kattemsdalen
IMG_20200619_183510
Vi fikk «Stage Dolls-rommet», ikke så veldig praktisk med 2 plan, men litt stilig.

Dag 6: Heimdal-Trondheim

IMG_20200620_201130
Fornøyd med ukens innsats (fra Brasseriet på Britannia)

Dette ble den varmeste dagen på vandringen – 30°C i Trondheim. Og det på vår 28-års bryllupsdag. Planen var o gå inn til sentrum, men vi kastet inn håndkleet ved Nedre Leirfoss og tok bussen inn til byen. Siden vi skulle overnatte og spise fin middag på Hotell Britannia måtte vi shoppe litt rene klær slik at vi tok oss sånn noenlunde ut. Denne dagen ble det 5.7 km.

Summa summarum: En slitsom og fantastisk måte å feire bryllupsdagen på. Og for en lykke å sove i myk god seng på et rom med air-conditioning etter en slik tur i fantastisk sommervarme. Dage etter var det fin frokost i Palmehaven og bussen hjem.

IMG_20200620_125525
Øvre Leirfoss
IMG_20200620_132214
Nedre Leirfoss

Skardhaugen II

IMG_20200611_230451

Vi måtte tilbake til Skardhaugen. Avkommet sov i hengekøye og vi i telt. En nydelig torsdag. Vi tok bussen til Hammersborg og gikk Keiserstien og Strandlinjen til Skardhaugen. Kom fram på ettermiddagen så vi kunne velge de beste plassene. Etterhvert kom det en del mer folk. Dagen etter pakket vi sammen etter frokost og gikk til theisendammen for et bad. Deretter ned til Ila og bussen inn til byen hvor vi kjøpte shorts til Betty, nye fjellsko til meg og et nytt liggeunderlag til Betty. Deretter tok vi bussen ut til Østmarka og gikk til Ladekaia hvor vi lunsjet sammen med resten av familien som vi hadde avtalt å møte der. Til slutt gikk vi Ladestien hjem.

IMG_20200611_223035

5 km løping

Dette er ikke en treningsblogg og kommer ikke til å bli en treningsblogg heller (tor jeg).

Men høsten 2019 ble jeg «lurt» til å begynne med 4×4 kondisjonstrening i forbindelse med en konkurranse på jobben. Noen som også avstedkom en artikkel i Adressa. Det hele er basert på et forskningsopplegg ved Cerg ved NTNU. Her er en video som presenterer teknikken:

Jeg bruker en bakke rett i nærheten av der jeg bor, passe langt unna slik at jeg får varmet opp, så de aktive pausene blir noe lenger for at jeg skal rekke ned til starten av bakken igjen. I følge en av forskerne ved NTNU som holdt et foredrag på jobben om temaet, gjorde det ikke noe om de aktive pausene var lengre. Jeg brukte også appen Myworkout (betalt av jobben gjennom helseforsikringen, kan også brukes gratis, men med redusert funksjonalitet). Med den kan jeg få regnet ut biologisk alder eller kondisjonsader (se bl.a. her).

Jeg startet med rask gange og en biologisk alder på 66. Ikke skremmende mye høyere enn min egen alder. I vinter har jeg fulgt opp med tredemølle, men jeg synes ikke det er like effektivt som å gå/løpe i motbakke. Etter at treningssentrene stengte pga Covid-19, la jeg om til et løpeprogram med mål om å løpe 5km i juni. NB: Jeg har ikke løpt så langt uten pauser på et ukjent antall tiår. Jeg har sluttet å bruke appen siden det er upraktisk å dra på mobilen med sommerlige treningsklær, men jeg har så mål å teste biologisk alder med appen en gang i måneden. Ved siste test viste den 30 år (Det betyr at jeg har et oksygenopptak (VO2MAX) som en 30-åring), da løper jeg ca 40% av intervalldraget, resten er rask gange. Og det er jo ikke ille.

Uansett, etter 12 uker med 3 ganger i uken med forsiktig løpstrening og 2 ganger i uke 4×4, løp jeg min første 5km på veldig mange år (sannsynligvis siden militærtjenesten). Veldig fornøyd med meg selv nå.

Ny klokke som viser resultatet.

Og det vanket selvfølgelig premie: En Garmin fēnix 6X Pro Solar (som selvfølgelig ble brukt under løpet).

Neste mål er å forbedre tiden på 5km og neste år å delta på en etappe på jobblaget på St. Olofs-loppet.

Utvikling i biologisk alder (kondisjonsalder) siden februar.

Østerdalsleden over Vassfjellet. Del I.

P6010821
Utsikt sørover fra Flå

For noen år siden gikk vi Østerdalsleden fra Torgård og inn til Nidraosdomen. Har lenge lurt på å vandre flere deler av den. Så vi planla å ta toget til Ler stasjon og så følge Østerdalsleden til Torgård. Vi krysset leden da vi gikk til toppen av Vassfjellet i 2018.

IMG_20200601_103031
Avgang fra Flå

Vi har også erfaring for at det kan være en del snø i området, men tenkte at nå når det var bikket over til juni burde det være greit nok. Det var godt og varmt da vi gikk fra Ler stasjon, og vi kom inn på leden etter ca 2 km. Vi passerte pilgrimsmerket ved Krikflå og fra Midtflå stiger leden bratt opp noen hundre høydemeter.

Etter at den verste stigningen var unnagjort, gikk vi innover Vassfjellet hvor var det en god del myr, men telen var ikke gått ut av bakken ennå, så det var greit å gå. Men den telen var jo et hint om noe. Etterhvert som vi kom oppover i høyden måtte vi forsere flere og flere snøflekker som lå igjen, så det gikk ikke spesielt fort med oss. Da vi kom dit leden krysser Vassfjellvegen fant vi oss et fint sted å spise lunsj og gjorde opp status. Jeg regnet med at det var enda mere snø innover langs Øyesteintjønna og det var langt på dag og vi var ennå ikke halvveis til Torgård. Det ble til at vi etter lunsj gikk veien ned til Kvål med et løfte om å komme tilbake for å fortsette turen en annen gang.

2. pinsedag er ikke Kvål verdens navle akkurat, så vi fikk slå ihjel to timer på en bensinstasjon mens vi ventet på buss til Trondheim. Vi var inne på tanken om å haike, men det slo oss at det var vel ikke særlig mange som tok på fremmede i disse koronatider, og ikke ville vi sitte på med fremmede heller. Så da ble det buss (toget gikk enda senere).

14.4 km ihht Garmin.

IMG_20200601_111229
Pilgrimsmerket ved Kirkflå
IMG_20200601_122054
Og så kom vi til snø…
P6010827
… og enda mere snø …
P6010828
… og omveier for å unngå flomvann og snø ….
IMG_20200601_141307
Et fint sva
P6010829
En kan skimte Snota i Trollheimen med litt godvilje
IMG_20200601_155107
Hmmm…. på kartet gåt det bare en sti her. En god strategi er å velge den mest brukte, men hvilken?

På Skardhaugen i hengekøye

IMG_20200530_191716
Verden sett fra en hengekøye

Så har det skjedd meg også. Ut på hengekøye-overnatting som har blitt så veldig populært de siste årene. Nå har jeg riktignok hatt den hengekøya i noen år, men bare brukt den på terrassen hjemme. Hengekøya er bereist nok, siden den har vært i Australia sammen med en av sønnene.

Nå har nevnte sønn kjøpt seg egen hengekøye og ønsket seg en far-og-sønn tur med hengekøye. Jeg «oppdaget» Skardhaugen i høst, og mente det kunne være et fint sted for en hengekøye-overnatting. Vi la i vei på pinseaften med strålende værmelding i sikte og tok bussen opp i Vestoppfarten (eller Roald Amundsens vei som byråkrater og innflyttere kaller veien) og ruslet opp Driftsveien til Skardhaugen. Der var det rikelig med plass, selv om det allerede var noen der som var ute i samme ærend. Men sønnen var ikke fornøyd, han ville opp i høyden og hadde sett for seg Våttakammen med fantastisk utsikt over byen. Så jeg måtte motvillig gi meg og traske de bratte bakken opp med uvant tung bør på ryggen (jeg hadde ikke gått med så tung sekk siden i fjor en gang). Vel oppe, var utsikten ubetalelig og alle de brukbare plassene opptatt av folk med…. du gjettet det …. hengekøyer.

Da ble vi enige om at vi ikke orket Geitfjellet (det vil si, han ble enig med meg som allerede hadde overbevist meg selv) siden vi ikke visste hvor mye folk det var der, og hvordan det lå an med brukbare steder, så vi returnerte til Skardhaugen. Der var det kommet flere til, så de plassene med mest spektakulær utsikt var tatt, men vi fant da oss en helt ok plass midt inne på haugen.

Utover kvelden var det mye folk innom på jakt etter et sted å henge opp hengekøya, og av en eller annen grunn spurte de meg om tips (kanskje fordi jeg er over 60 og de rundt 25-30?). Jeg så for meg at det kunne være fine plasser på Høvingberget, så jeg foreslo det. Schjølberghytta ble også nevnt, og jeg kan godt forestille meg at knausen rett over hytta hadde vært fantatisk på en kveld som dette.

Etter en middag og en fantastisk solnedgang var det å køye. Må innrømme at dette bød på uvante bevegelser og teknikker og det ble litt av og på med søvn til å begynne med, men etterhvert skjønte kroppen hvordan det skulle gjøres, så jeg fikk med en god natts søvn.

Neste dag var det frokost før vi pakket og dro til Theisendammen for et bad, før vi fulgte Ilabekken ned til byen. Dette turdraget har blitt fantastisk bra etter at de siste trappene ble bygd slik at nå kan følge bekken helt fra Theisendammen og ned til fjorden. Fin tur.

IMG_20200530_204435
Folksomt på «solnedgangssiden» av Skardhaugen
IMG_20200530_225241
Solnedgang over Høvringberget
P5300808
Camp i kveldssol
IMG_20200531_095403
Camp i morgensol
IMG_20200531_121103
Avkjøling (bokstavelig talt) i Theisendammen
P5310816
Foss i Ilabekken (med sønn i forgrunnen)