På bakgrunn av torsdagens erfaringer med en 2-ampere lader på sykkelen Betty lånte, stakk vi opp på Scushi på Valentinlyst hvor vi hadde lånt sykkelen og klagde vår nød. De lånte oss velvillig en 4-ampere lader. God service på det stedet. I tillegg lånte jeg sønnens 500Wh batteri for å sikre strøm nok til å trekke tilhengeren.
Så bar det ut på landeveien. Den første flerdags sykkelturen for min del siden 1973. Må innrømme at jeg synes biltrafikken var blitt tettere langs hovedveiene siden den gang 😊.
Første del av turen gikk til Stjørdal. Det var samme rute som sist og den er veldig sykkelvennlig, spesielt hvis man velger Hommelvikstien mellom Hommelvik og Muruvik. Stien følger den nedlagte jernbanetraseen og er glimrende å sykle. Skulle ønske den kunne forlenges til Hell, men så lenge Muruvik havn er i drift og har behov for sporet til Hell, skjer nok ikke det. Men det er fin sykkelvei over Gjevingåsen også, så strengt tatt er det ikke noe problem i det hele tatt.
I Stjørdal ladet vi batterier, spiste lunsj og handlet litt før veien bar videre. Ut av Stjørdal hadde jeg lagt opp en tentativ rute basert på hva jeg kunne finne på kart og som minimerte syklingen langs E6. Men ut fra Stjørdal var det skiltet sykkelveg til Steinkjer, så vi satset på å følge den. Men da var problemet at slik sykkelskilting er bare delvis gjennomført, så stadigvekk mistet vi ruten og fant den igjen. Helt til Kvithammer. Da mistet vi den helt, og vi falt tilbake til min tentative plan som derfra gikk ut på å følge E6 forbi Skatval kirke (hvor det forøvrig ble helt slutt på gang- og sykkelvei langs E6) og så ta opp Forbordlivegen over åsen og ned til Langstein. Der gikk var det merket traktorvei på kartet, men på den siste delen av den traseen var det nok mange tiår siden det hadde kjørt en traktor, så vi måtte av syklene og gå en del. Heldigvis var det nedoverbakke.
Nede ved Langstein var det ikke andre alternativer enn å følge E6. Det gikk vel sånn rimelig greit. Bilistr flest er hensynsfulle og trafikken var ikke så veldig ille en lørdags ettermiddag. 7 km til Kortmanns Lysfabrikk i Vuddudalen hvor det var pause og lading. Lysfabrikken er sannsynligvis det mest «quiche» stedet nord for Dovre med utsalg av stearinlys, en smakløs amerikansk «diner» i pastellgrønt, smekkfull av «americana», og bare det gjør det vel verdt et besøk.
Etter Lysfabrikken kunne vi endelig ta av fra E6 og syklet over mot Åsenfjord, forbi Hammervatnet og ut til Frosta. To små tunneler utgjorde ikke noe problem. Og vi kom ut til Hauganfjæra camping utpå kvelden i vakkert vær. Der campet vi med våre to sykler og et lite telt innimellom store bo-biler og campingvogner. Hauganfjæra camping har disponert det meste av arealet til «spikertelt», men har noen plasser til «drop-in» gjester nede ved sjøen, og noen flere på et jorde oppe ved skogen. Utsikten utover fjorden mot Trondheim er rett og slett formidabel siden campingen ligger helt ytterst på spissen av Frosta-halvøya.
Søndagen var dedisert til en rolig dagstur til Tautra hvor vi besøkte de gamle klosterruinene. Jeg får alltid litt ærefrykt av slike gamle ruiner, og klosterkirken (som vi i dags er runien av) må ha vært et staselig bygg i sin tid. Vi besøkte også Mariaklosteret som har en vakker kirke.
Været ble litt mer ruskete utover kvelden, men vi tok oss tid til et bad i Trondheimsfjorden (På Hauganfjæra må et slikt bad gjøres ved flo sjo), og til å titte litt rundt på spikerteltene. Vi traff til og med kjentfolk der. På kvelden pakket vi teltet og flyttet innomhus siden det var meldt et heidundrande regnvær til natten, og jeg så litt mørkt på å bryte ler i drittvær.
Regnværet var faktisk såpass voldsomt at jag våknet av lyden utpå morgenkvisten selv om vi bodde i hus.
Mandag formiddag pakket vi oss ut av rommet. Da hadde det verste regnværet gitt seg og vi syklet samme rute tilbake til Lysfabrikken for dagens første ladepause. Videre langs E6 etterpå ble det et mas. Trafikken var betydelig tettere enn på lørdag og det var en del skremmende forbikjøringer, selv om vi syklet til side på busslommer og lignende der det var mulig for å slippe forbi trafikken. Ett tilfelle var en bobil som presset seg forbi med en halv meters margin og ett annet var en med campingvogn som la seg inn foran Betty litt for tidlig en hva var forsvarlig. Trailersjåførene derimot, oppførte seg eksemplarisk. Enten ventet de til vi slapp de forbi, eller det kjørte forbi ved å legge seg helt over i motgående kjørefelt ved forbikjøringen. Ikke noe stress med de.
Litt sør for Langstein, der krabbefeltet begynner sånn cirka, var det mulig å komme seg bort fra E6 og over på småveier. Vi benyttet anledningen til å sykle rundt hele Skatval på rolige veier og i fint sommervær. Skatval er et idyllisk landbruksområde som er fint å sykle, og det ligger to campingplasser ved fjorden som er verdt et nærmere studium på en annen tur en gang.
Så var det middag og lading i Stjørdal før siste etappe tilbake til Trondheim. Helgens prosjekt var såpass vellykket, at vi nå har begynt å leke med tanken på å sykle nordover Helgeland neste sommer for å ta Hurtigruten hjem igjen. Tiden vil vise om prosjektet blir realisert.
