Denne søndagen inviterte vi oss selv på lunsj og ladepause hos noen venner i Klæbu. Fint sykkelvær over Nyjord. Hyggelig samvær med god mat ble det.
På returen fikk vi en telefon fra en av sønnene som hadde lånt en gitar-tuner av en musiker vi kjenner, og som hadde behov for å få den hentet, så vi la om retur-ruten for å gjøre det siden vi likevel var i farta. Det ble 63 km denne dagen.
Søndagssykkeltur til Melhus. 57 km. Første del var i skikkelig vått vær, men på Hødvingen på Melhus spiste vi lunsj, ladet batteriene og tørket opp. Returen var i fint vær.
Etter å ha vært i begravelse på Moholt fredag, syklet vi over Heimdal og gamle E39 ut til Orkanger. Der sjekket vi inn på Bårdshaug herregård for en natts søvn og en bedre middag.
Etter frokost lørdag tok vi en kjapp titt på bygningene og Thamspaviljongen. Deretter syklet vi hjem via Skaun og med ladestopp på Melhus etter ca 40km. Lading trengtes virkelig da. Begge var rimelig tomme for strøm og det er tydelig at grusbakkene opp fra Fannrem og opp til 310 moh ved Geitbuåsen forsynte seg godt av batteriet, selv om jeg ikke brukt «High»-modus. Nyttig kunnskap med tanke på fremtidige langturer. Rekkevidde-angst er tydelgvis et tema for el-syklister også (Hei alle el-bileiere 🙂 ). Langturen vi planlegger oppover Helgeland neste år, påkrever nok et ekstra batteri hver hvis den skal gjennomføres.
Siden Betty kjøpte seg ny el-sykkel, måtte vi teste den. Hun har kjøpt en FLYER Upstreet5 7.23 Trapes hos Scuchi på Valentinlyst. Hva er mer naturlig er å sykle et sted for å feire sykkelen med en øl. Vi valgte Stjørdal. 63 km tur/retur. Forøvrig ble det drittvær på hjemturen, men hva gjør vel det så lenge man har med seg klær.
Vi måtte vente litt på bussen fra Mysusæter til Otta for å ta toget hjem etter at Betty hadde fullført Stiklestad-Roma. Da ble det en liten kjapp tur til Gråhøe. Fantastisk utsikt til 2000-meterstoppene i Rondane!
Så fullførte Betty turen fra Stiklestad til Roma. Det var «hullet» fra i fjor som skulle tettes. Nydelig vær i fjellet alle dagene unntatt den første som hadde litt vind & regn. 6 dagers vandring. Mer detaljer i Betty sin blogg.
På bakgrunn av torsdagens erfaringer med en 2-ampere lader på sykkelen Betty lånte, stakk vi opp på Scushi på Valentinlyst hvor vi hadde lånt sykkelen og klagde vår nød. De lånte oss velvillig en 4-ampere lader. God service på det stedet. I tillegg lånte jeg sønnens 500Wh batteri for å sikre strøm nok til å trekke tilhengeren.
Så bar det ut på landeveien. Den første flerdags sykkelturen for min del siden 1973. Må innrømme at jeg synes biltrafikken var blitt tettere langs hovedveiene siden den gang 😊.
Første del av turen gikk til Stjørdal. Det var samme rute som sist og den er veldig sykkelvennlig, spesielt hvis man velger Hommelvikstien mellom Hommelvik og Muruvik. Stien følger den nedlagte jernbanetraseen og er glimrende å sykle. Skulle ønske den kunne forlenges til Hell, men så lenge Muruvik havn er i drift og har behov for sporet til Hell, skjer nok ikke det. Men det er fin sykkelvei over Gjevingåsen også, så strengt tatt er det ikke noe problem i det hele tatt.
I Stjørdal ladet vi batterier, spiste lunsj og handlet litt før veien bar videre. Ut av Stjørdal hadde jeg lagt opp en tentativ rute basert på hva jeg kunne finne på kart og som minimerte syklingen langs E6. Men ut fra Stjørdal var det skiltet sykkelveg til Steinkjer, så vi satset på å følge den. Men da var problemet at slik sykkelskilting er bare delvis gjennomført, så stadigvekk mistet vi ruten og fant den igjen. Helt til Kvithammer. Da mistet vi den helt, og vi falt tilbake til min tentative plan som derfra gikk ut på å følge E6 forbi Skatval kirke (hvor det forøvrig ble helt slutt på gang- og sykkelvei langs E6) og så ta opp Forbordlivegen over åsen og ned til Langstein. Der gikk var det merket traktorvei på kartet, men på den siste delen av den traseen var det nok mange tiår siden det hadde kjørt en traktor, så vi måtte av syklene og gå en del. Heldigvis var det nedoverbakke.
Nede ved Langstein var det ikke andre alternativer enn å følge E6. Det gikk vel sånn rimelig greit. Bilistr flest er hensynsfulle og trafikken var ikke så veldig ille en lørdags ettermiddag. 7 km til Kortmanns Lysfabrikk i Vuddudalen hvor det var pause og lading. Lysfabrikken er sannsynligvis det mest «quiche» stedet nord for Dovre med utsalg av stearinlys, en smakløs amerikansk «diner» i pastellgrønt, smekkfull av «americana», og bare det gjør det vel verdt et besøk.
Etter Lysfabrikken kunne vi endelig ta av fra E6 og syklet over mot Åsenfjord, forbi Hammervatnet og ut til Frosta. To små tunneler utgjorde ikke noe problem. Og vi kom ut til Hauganfjæra camping utpå kvelden i vakkert vær. Der campet vi med våre to sykler og et lite telt innimellom store bo-biler og campingvogner. Hauganfjæra camping har disponert det meste av arealet til «spikertelt», men har noen plasser til «drop-in» gjester nede ved sjøen, og noen flere på et jorde oppe ved skogen. Utsikten utover fjorden mot Trondheim er rett og slett formidabel siden campingen ligger helt ytterst på spissen av Frosta-halvøya.
Søndagen var dedisert til en rolig dagstur til Tautra hvor vi besøkte de gamle klosterruinene. Jeg får alltid litt ærefrykt av slike gamle ruiner, og klosterkirken (som vi i dags er runien av) må ha vært et staselig bygg i sin tid. Vi besøkte også Mariaklosteret som har en vakker kirke.
Været ble litt mer ruskete utover kvelden, men vi tok oss tid til et bad i Trondheimsfjorden (På Hauganfjæra må et slikt bad gjøres ved flo sjo), og til å titte litt rundt på spikerteltene. Vi traff til og med kjentfolk der. På kvelden pakket vi teltet og flyttet innomhus siden det var meldt et heidundrande regnvær til natten, og jeg så litt mørkt på å bryte ler i drittvær.
Regnværet var faktisk såpass voldsomt at jag våknet av lyden utpå morgenkvisten selv om vi bodde i hus.
Mandag formiddag pakket vi oss ut av rommet. Da hadde det verste regnværet gitt seg og vi syklet samme rute tilbake til Lysfabrikken for dagens første ladepause. Videre langs E6 etterpå ble det et mas. Trafikken var betydelig tettere enn på lørdag og det var en del skremmende forbikjøringer, selv om vi syklet til side på busslommer og lignende der det var mulig for å slippe forbi trafikken. Ett tilfelle var en bobil som presset seg forbi med en halv meters margin og ett annet var en med campingvogn som la seg inn foran Betty litt for tidlig en hva var forsvarlig. Trailersjåførene derimot, oppførte seg eksemplarisk. Enten ventet de til vi slapp de forbi, eller det kjørte forbi ved å legge seg helt over i motgående kjørefelt ved forbikjøringen. Ikke noe stress med de.
Litt sør for Langstein, der krabbefeltet begynner sånn cirka, var det mulig å komme seg bort fra E6 og over på småveier. Vi benyttet anledningen til å sykle rundt hele Skatval på rolige veier og i fint sommervær. Skatval er et idyllisk landbruksområde som er fint å sykle, og det ligger to campingplasser ved fjorden som er verdt et nærmere studium på en annen tur en gang.
Så var det middag og lading i Stjørdal før siste etappe tilbake til Trondheim. Helgens prosjekt var såpass vellykket, at vi nå har begynt å leke med tanken på å sykle nordover Helgeland neste sommer for å ta Hurtigruten hjem igjen. Tiden vil vise om prosjektet blir realisert.
Miljøpakken har et glimrende tilbud hvor du kan teste el-sykkel i én uke. Med tanke på lengre turer i framtiden, så lånte Betty en. Første teste var dagstur til Stjørdal i assortert vær. Dagens lærdom var primært at med 400Wh batterier trenger man en ladepause midt på dagen (Vi tok ladepausen på Hos Oss i Stjørdal) og at en 2A lader er for slapt til å lade opp i en slik pause. Betty gikk tom for strøm 1km før vi var hjemme igjen. Uansett, 71km sykkeltur gikk som en lek og gav mersmak.
Søndagstur til Bosbergheia. Nå er det sommerruter og da går ikke første buss til Bymarka fra byen før 10:50. Og siste buss tilbake går 14:17. Hvordan har de tenkt en skal rekke en god runde i marka på den tiden?
Etter en fin runde via Elgsethytta og til Bosbergheia, hadde vi tenkt å gå til Grønlia og Lian, men et kranglete kne og ulendt terreng gtjorde at vi returnerte til Henriksåsen . Vi fant ut at siste buss hadde gått, så vi bestilte en taxi i stedet. Da vi kom til Henriksåsen var det ingen taxi der på avtalt tidpunkt. 10 minutter senere ringte det en taxi og sa at han skulle komme, men at han var på Solsiden! At det går an. Dårlig service fra Trønder-Taxi dette. Vi fikk haik med noen hyggelige mennesker i stedet, tross Korona.
11 km i dag.
Tok bussen til Skistua denne lørdagen. AtB mener visst ikke at folk skal ta bussen ut i marka på lørdager om sommeren. En buss 9:50 fra sentrum, og en 13:50. That’s it.
Vi gikk via Vintervannet rundt Gråkallen og til Svahylla, rast ved Nydammen, over Svarttjønna og så Drifsteveien og Strandlina til Reservedammen og langs Ilabekken til byen. 13 km vandring i grønne og frodige Bymarka.
Lunsjen ved Nydammen bød på fisk som vaket og en liten and som dykket og var en kløpper til svømme og som brød seg fint lite om oss.
