Sjarmøretappen

Avslutningen på Bettys 50 mil i oktober og november. Jeg har vært med på 6 av etappene:

• En tur fra Heimdal Stasjon til Grilstad Marina
• Herbernheia og Schølberghytta
• St. Olavsspranget
• City Syd – Rønningen – Buenget
• Gimse – Øyberget – Udduvoll
• Bosbergheia fra «baksiden»

Denne gangen tok vi buss 55 til Fossegrenda og gikk over til Dragvoll hvor en hel haug «fans» sluttet seg til oss. Derfra gikk turen ned til Gapahuken i Chamonix hvor vi tok en pause. Videre nedom Ranheim Papirfabrikk og til Gapahuken i Pettersenfjæra hvor det vanket champagne til deltagerne. Deretter gikk vi i fakkeltog til restauranten Romantica for en bedre middag. En flott avslutning på et artig og imponerende prosjekt som til og med ble omtalt i Adresseavisen.

Utsikt fra Leira kapell vestover

Betty vandrer ved Steinan

Over jordene ved Overby

Gapahuken i Chamonix

50 mil på 2 måneder!

Sjarmøretappen

Reklamer

Bosbergheia fra «baksiden»

Sov litt lenge så da passet det  å ta buss nr. 75 til Byneset for å gå opp i Bymarka fra «baksiden». Første buss utover går nemlig ikke før i 12-tiden fra Sentrum på søndager. Busstoppet som heter Fortuna er et bra sted å starte, her går det sti oppover til Bosbergheia. 

Det var en nydelig dal med klar himmel og lav novembersol og tåke over deler av fjorden. Stien opp var god men tildels bratt. Vel på toppen (noe som tok oss litt lengre tid enn planlagt) tok vi nydelig solnedgangsbilder før vi la i vei over myrene til Estenstadhytta der vi tok lunsj. Mens vi gikk sank sola bak Trollheimen og myrene begynte å fryse til.

Fra Estenstadhytta begynte det å mørkne og siden vi var for sen til å rekke siste bussen fra Skistua og siden vi heller ikke hadde lyst til å gå ned til Butikksenteret eller Lian i mørket – noe som er moderat interessant selvom vi hadde hodelykter – satset vi på å få haik med noen fra Henriksåsen P-plass og ned til byen. Og det slo til. Fin tur.

Tåke over Byneset, men Hangervåttan rager over tåka

Ordentlig tyrirot

Retning Trollheimen

Litjkvistingen

Dagens rute

Gimse – Øyberget – Udduvoll

Denne søndagen tok vi Buss 38 til Gimse og gikk av på Brekkåsen. Derfra fulgte vi en bekkedal ned til Vollmarka Travpark. Derfra gikk det gjennom gammelt trøndersk jorbruksland over til Brekkemarka hvor det er en av flere mulige parkeringsplasser for de som ønsker å bruke området og kommer med bil. På vei langs nytinte gjørmete gårdsveier møtte vi to travhester på treningstur og en elg i lav novembersol. Fikk ikke tatt bilde av elgen, men Betty fikk da brukt den nye turkikkerten sin til å studere den litt nærmere.

Turen gikk i slynger langs fine stier forbi Onstjønna (hvor det er bord, benker og bålplass) til utsiktspunktet på Øyberget. Her er det også bod og benker og fin utsikt over Øysanden, Byneset og Leinstrand. Etter en rask lunsj fortsatte vi i retning Buvika for å komme oss ned bratthenget over Brekka før det ble mørkt. På veien stakk vi innom startpunktet som ble brukt av hangglidere i sin tid. Her hang det forøvrig en utslitt vindpølse merket «Trondheim Hanggliderklubb».

Ned mot Brekka er det tidvis veldig bratt og  tauene som henger på de bratteste partiene er nok nødvendige når det er vått og glatt her. Fra Brekka fulgte vi Pilegrimsleden til Øysand Camping hvor vi tok en øl (ned, de serverer bare alkoholfritt her, men Betty hadde tatt med litt medbragt). Siden målet vårt var å gå 2 mil, fulgte vi Pilegrimsleden til Udduvoll bru. Dessverre går det ikke buss så ofte her så vi gikk over og satte oss til å vente på busstoppet på vestsiden for å vente på buss 40 fra Orkanger. 40 minutter skulle gå i en fei, men bussen var til overmål 20 minutter forsinket så vi ble litt utålmodige på slutten. Å gå langs E39 til neste stopp som var Klettkrysset, fristet heller ikke.

Trøndersk jordbrukslandskap

City Syd – Rønningen – Buenget

I jakten på nye turer som innebærer å ta bussen til en endestasjon gå derfra, ble det denne søndagen Buss nr. 18 til City Syd av alle steder. Men derfar var de ikke mange metrene (ca 1000) føstover ør vi stort sett gikk på stier. Over Bjørndalen, om kirkegården ved Kolstad kirke, via Nordmyra og Kastbergan før vi tok nordsiden av Hestsjøen og over til Lauglovatnet.

Derfra gikk det nordover til Vellikvatnet og derfra opp til Rønningen. Ned fra Rønningen tok vi den gamle stien i stedet for den vanlige «motorveien». Deretter fulgte vi Leirsjøstien og gikk veien ned til Leirbrua. Her falt mørket på, så vi måtte på med hodelyktene for å følge stien ned langs Leirelva og til Buenget for å ta bussen hjem.

Kunne godt tenkt meg å ha gått her i dagslys slik at jeg fikk sett fossen i Lierelva. Betty tok et bilde av den noen dager tidligere, men det blir ikke det samme. Forøvrig har jeg ikke funnet noe navn på fossen, men Byåsen Uldspinneri brukte vannet fra 1896 til 1915.

«Idyll» langs en av de mange stiene i Trondheim

Fra Kolstad Kirkegård

Ved Nordmyra

Hestsjøen

Lauglovatnet

Vellikvatnet

Idyll i Leiråsen

Leirsjøen

St. Olavsspranget

Denne helgen satset vi på St. Olavsspranget. Bus nr. 11 til Trollahaugen og strake veien over Holstvollen til St. Olavsspranget. På Holstvollen var bygningene revet og erstattet med benker og bord. Ikke helt det samme, men slik går det når kommunen lar bygget forfalle og utsettes for vær, vind og hærverk.

St. Olavsspranget har en helt fantastisk utsikt nord- og østover. Men at Olav den Hellige, sannsynligvis før han ble hellig, siden han var død da han ble gjort til helgen, skal ha hoppet her, før fallskjermen ble oppfunnet og før basehoppingens tid, er rimelig lite troverdig. Men stedet har fått et kult navn uansett.

Det var frost i marka, mye rim og et tynt snødekke, men ikke glatt.

Men siden vi ville ha en ordentlig søndagstur, to vi veien tilbake til Holstvollen og videre til Damhaugen, Holstdammen, Nydammen, Svarttjønna, Schølberghytta og Våttakammen. Vi hadde glemt en liten detalj imidlertid. Det var slutt på sommertid og solen gikk ned en time tidligere enn beregnet. Og ikke minst, nå var vi inne i et område hvor mange andre hadde gått, så det var tildels veldig glatt, så det ble en komplisert tur ned fra Våttakammen og det tok sin tid i mørket på glatt sti. Men vi kom da helskinnet ned.

Mellom Holstvollen og St.Olavsspranget

Utsikt fra St. Olavsspranget

Holstdammen

Tømmerarbeid på gang

På vei opp mot Nydammen

Nydammen

Svarttjønna

Opp mot Schøberghytta

Schølberghytta

Schølberghytta fra baksiden

 

Herbernheia og Schølberghytta

Søndagstur «dagen derpå», og en etappe i Bettys 50-milsprosjekt for oktober og november. Kort fortalt går det ut på å ta bussen til endestasjonen og så gå 2 mil derifra, akkumulert til 50 mil på 2 måneder.

Denne etappen var med buss nr. 10 til Skistua og planen var å ta Herbernheia, Stadsheia og Herberndammen før retur via Schølberghytta til byen, men det var kald vind og våte myrer og formen var litt preget av gårsdagens ut-av-komfortsone-prosjekt, så vi nøyde oss med Herbernheia før vi snudde.

Schølberghytta (eller Schjøberghytta, Skjølberghytta, Schonninghytta, Berghytta, Fugletitterhytta, Steinhytta, Arstadhytta, Russerhytta osv) er et lite krypinn av ei steinbu på et bortgjemt sted i marka som ingen egentlig vet hvem som bygde.  Den skal være bygd så tidlig som 1915, men ingen vet sikkert. Litt mindre kjent og ikke så myteomspunnet som Dreiers Minne, men et fint sted dette også.

Men fine høstfarger var det og turen ble fin etterhvert som kroppen kom i gang. Riktignok regnet det friskt etter Våttakammen, men man har da klær!

Etter en middag på byen gikk vi på Antikavriatet for å høre eldstesønnen synge.

Herbernheia

Fin «benk» under Herernheia

Bratt opp til Schjølberghytta

Skriv inn en undertekst

Byen sett fra Våttakammen

 

Høyt & lavt

Familetreff på Høyt & Lavt i anledning Betty sin 55-årsdag Egentlig tenkt for kun voksne, men vi dro med oss et par alibier av yngre alder for sikkerhets skyld. Fikk prøvd meg på orange løype (helt for de minste, anbefales ikke for stive 60årige mannfok på 182cm… du må brette deg dobbelt for å komme igjennom enkelte passasjer), grønn løype (helt ok) og blå (høyere og fortere, litt utenfor komfortsonen). Rød løype tok jeg som tilskuer og godted meg litt da ungdommen innså at det var i tøffeste laget… sånn på halvveien. Svart løype var den bare en i gjengen som tok, og han var i alle fall utenfor komfortsonen. Alt i alt en aktiv og morsom dag.

Gjengen klar for innsats

Ungdom i rød løype

Undertegnede i blå løype, litt utenfor komfortsonen

Høsthyttetur

Hytta har jeg lenge betraktet som gammeldags, trang, tungvindt og for langt unna bilvei og det stemte nok når vi pakket inn to voksne og tre barn med alt pikkpakket og alle bybehovene inn i den lille hytta. Og den idéen har på en måte satt seg, selv om guttene har blitt store og vi ikke drar på familietur til hytta lengre. Da var det utrolig artig opplevelse å ta med seg en som aldri har vært her og få inspirasjon av hans begeistring over stedet. For det er et flott sted i flotte omgivelser. En av landets beste hyttebeliggenheter spør du meg.

Årsaken til turen var klargjøring for vinteren, men det tok ikke store innstatsen, så vi badet, fisket gikk tur og koste oss med god mat. Fisk fikk vi på mark og på oter, ingenting på garnet vi satte, men det ble vel for dypt og amatørmessig satt, selv om jeg satte garnet på det stedet min far utpekte (en hvit stein i vannkanten). Og fjellet lyste i herlige høstfarger. Men det var en varm helg etter årstiden å regne. Vinterdag (14. oktober) var det 20° C.

Hytta ligger fint til

Måggåtjønna

Lunsjen er klar til steking

Friskt!

En tur fra Heimdal Stasjon til Grilstad Marina

Men kan dét være interessant da?

Vil starte med et sitat av Henry Thoreau:

There is in fact a sort of harmony discoverable between the capabilities of the landscape within a circle of ten miles’ radius, or the limits of an afternoon walk, and the threescore years and ten of human life. It will never become quite familiar to you.

Vi har jo oppdaget at det finnes mye fint av både natur og bebyggelse innenfor Trondheims grenser, og ikke bare i marka. Betty holder på med et nytt prosjekt hvor hun skal gå 50 mil på to måneder ved å ta bussen (i stigende rekkefølge) til endholdeplassen, og så en eller annen rute hjem eller til sentrum. Jeg ble med å ta buss nr 4 til Heimdal Stasjon og så gå hjem til Grilstad.

Vi startet ut fra Heimdal Stasjon og fulgte Bjørndalen et stykke før vi tok opp på Saupstad og drakk kaffe hos en av sønnene mine. Deretter i retning en gangbru over Leirelva. Deretter var planen å følge Uglabekken, men dessverre var stien der stengt, så det ble litt mer gatetrasking enn planlagt. Lunsjen tok vi på Havstein med fenomenal utsikt over Trondheim.

Vi krysset Nidelva ved Stavne og tok opp dalen fra lerkendal til Moholt. Derfra gikk vi over Moholt Kirkegård og til E6 v/Tunga. Derfra fulgte vi Leangenbekken som går idyllisk mellom Brøsetvegen og Bromstadvegen ned til Leangen Travbane før den dessverre forsvinner inn i rør.

Utgangspunktet

Under jernbanen nedenfor Saupstad

Ved Leirelva

Høstfarger: utsikt over Forsøkslia mot Estenstadmarka

På vei ned mot Uglabekken

Sporveismuseet på Munkvoll

Utsikt over byen fra Havstein

Fra den tyske krigskirkegården på Havstein

Rute av typen «turist i egen by»

Høst langs fjorden

Høstutgave av «Langs Fjorden«.  18 deltagere og været var ikke så ille som meldt. Simens Isbar var (naturlig nok) ikke åpen og det var for dårlig vær til å ta lunsj på Kjerringberget. Vi lunsjet i Kajakklubbens lokaler på Østmarkneset (ca 13) og tok en øl på Ladekaia. Vi hadde en kjapp Underberg-pause i Fagerheimbukta og spiste middag på Land & Strand (ankom litt etter 16).