Høsthyttetur

Hytta har jeg lenge betraktet som gammeldags, trang, tungvindt og for langt unna bilvei og det stemte nok når vi pakket inn to voksne og tre barn med alt pikkpakket og alle bybehovene inn i den lille hytta. Og den idéen har på en måte satt seg, selv om guttene har blitt store og vi ikke drar på familietur til hytta lengre. Da var det utrolig artig opplevelse å ta med seg en som aldri har vært her og få inspirasjon av hans begeistring over stedet. For det er et flott sted i flotte omgivelser. En av landets beste hyttebeliggenheter spør du meg.

Årsaken til turen var klargjøring for vinteren, men det tok ikke store innstatsen, så vi badet, fisket gikk tur og koste oss med god mat. Fisk fikk vi på mark og på oter, ingenting på garnet vi satte, men det ble vel for dypt og amatørmessig satt, selv om jeg satte garnet på det stedet min far utpekte (en hvit stein i vannkanten). Og fjellet lyste i herlige høstfarger. Men det var en varm helg etter årstiden å regne. Vinterdag (14. oktober) var det 20° C.

Hytta ligger fint til

DSC_0003.JPG

Måggåtjønna

Lunsjen er klar til steking

Friskt!

Reklamer

En tur fra Heimdal Stasjon til Grilstad Marina

Men kan dét være interessant da?

Vil starte med et sitat av Henry Thoreau:

There is in fact a sort of harmony discoverable between the capabilities of the landscape within a circle of ten miles’ radius, or the limits of an afternoon walk, and the threescore years and ten of human life. It will never become quite familiar to you.

Vi har jo oppdaget at det finnes mye fint av både natur og bebyggelse innenfor Trondheims grenser, og ikke bare i marka. Betty holder på med et nytt prosjekt hvor hun skal gå 50 mil på to måneder ved å ta bussen (i stigende rekkefølge) til endholdeplassen, og så en eller annen rute hjem eller til sentrum. Jeg ble med å ta buss nr 4 til Heimdal Stasjon og så gå hjem til Grilstad.

Vi startet ut fra Heimdal Stasjon og fulgte Bjørndalen et stykke før vi tok opp på Saupstad og drakk kaffe hos en av sønnene mine. Deretter i retning en gangbru over Leirelva. Deretter var planen å følge Uglabekken, men dessverre var stien der stengt, så det ble litt mer gatetrasking enn planlagt. Lunsjen tok vi på Havstein med fenomenal utsikt over Trondheim.

Vi krysset Nidelva ved Stavne og tok opp dalen fra lerkendal til Moholt. Derfra gikk vi over Moholt Kirkegård og til E6 v/Tunga. Derfra fulgte vi Leangenbekken som går idyllisk mellom Brøsetvegen og Bromstadvegen ned til Leangen Travbane før den dessverre forsvinner inn i rør.

Utgangspunktet

Under jernbanen nedenfor Saupstad

Ved Leirelva

Høstfarger: utsikt over Forsøkslia mot Estenstadmarka

På vei ned mot Uglabekken

Sporveismuseet på Munkvoll

Utsikt over byen fra Havstein

Fra den tyske krigskirkegården på Havstein

heimdal-grilstad

Rute av typen «turist i egen by»

Høst langs fjorden

Høstutgave av «Langs Fjorden«.  18 deltagere og været var ikke så ille som meldt. Simens Isbar var (naturlig nok) ikke åpen og det var for dårlig vær til å ta lunsj på Kjerringberget. Vi lunsjet i Kajakklubbens lokaler på Østmarkneset (ca 13) og tok en øl på Ladekaia. Vi hadde en kjapp Underberg-pause i Fagerheimbukta og spiste middag på Land & Strand (ankom litt etter 16).

Høsttur via Burmaklippen og Vikåsen

I dag tok vi (Betty, John Arvid og jeg) bussen til Lohove og gikk derifra. Turen gikk til Estenstadhytta via Burmklippen først.

Burmaklippen besøkte jeg og John Arvid i 2007, da var det «ingen» som visste om stedet. I dag er det kjent via Trondheim Kommune og Turistforeningens web-sider, omtale i Adressa og utallige postinger på Facebook og Instagram. Den en gang så mosegrodde klippen er nå helt bar, og vegetasjonen er slitt bort i området rundt. Det er bra at folk kommer seg på tur og besøker fine steder, men samtidig vemodig at stedet slites såpass som det gjør.

Etter Estenstadhytta gikk vi via Sæterbakken og over Vikåsen og ned langs Vikelva og hjem. Fin tur gjennom regnvåt høstskog.

John Arvid på Burmaklippen i juni 2007

Jeg på Burmaklippen i september 2018

burma

Homlastien og fossene

Noen drar til Vestlandet med cruise-skip for å se på flotte fosser, vi dro til Hommelvik med tog. Vi startet fra jernbanestasjonen og fulgte Homlastien oppover langs Homla. Dvs, stien går til å begynne med nokså langt oppe i lia og ikke akkurat langs elva. Først etter trygt 4 km følger stien elva nesten opp til Dølanfossen, og da er den desto mer kronglete. Her er det en gangbro over elva som vi brukte på returen. Herfra måtte vi opp i terrenget igjen før vi kom ned til Mettifossen og Storfossen. Ved Storfossen var det mye folk, så en plan om et nakenbad i den store kulpen nedefor fossen måtte skrinlegges. Jeg har vært her flere ganger før, sist i 2011, men det er tydelig på stiene at den er mer kjent nå, og slitasjen på naturen der den bratte stien går ned til fossen er omfattende. Dette er et naturreservat, og det var tydelig arbeide på gang for å tilrettelegge for turgåere. Forhåpentligvis kan naturslitasjen kontrolleres ved fornugftige tiltak.

Vi spise lunsj, tok bilder og gikk tilbake til brua og fulgte fra den en sti opp til Nygårdsvollvegen som vi fulgte på returen.

Fra Homlastien. Det er plantet en god del sitkagran her på jorda til nedlagte husmannsplasser.

Fosslibekken

Dølanfossen (20 m fallhøyde)

Storfossen (40 m fallhøyde) med Mettifossen i forgrunnen

homlastien

Dagens rute