Valle dell’Orfento

20211019_160533
Valle dell’Orfento 

Valle dell’Orfento er et natureservat i Majella nasjonalpark. Ifølge opplysningene er det et rikt dyreliv her, bl.a. bjørn, ulv, oter, villsvin, diverse hjortedyr osv.

Høyeste toppen i Majella-massivet er Monte Amaro på 2793 m.o.h. I det klare været vi fikk, var det godt synlig fra leiligheten. På turen til Valle dell’Orfento fikk vi også et nydelig glimt av Corno Grande (2912 m.o.h) i Gran Sasso.

Vi kjørte til Caramanico Terme for å gå den nedre «canyon»-delen av Valle dell’Orfento. Et helt magisk sted, og kanskje den mest instagramvennlige naturperlen jeg har sett i Italia så langt.

20211020_093359
Nei, dette er ikke Nepal, men Italia. Majella-massivet.
20211019_132246
Corno Grande i Gran Sasso
IMG_20211019_155859
20211019_163427
20211019_163745
20211019_163928

Det Gyldne Triangel

51602078776_15018c655f_o
Loreto Aperutino. Vi bor midt i sirkelen.

Vi befinner oss i Loreto Aprutino, som er en del av av Abruzzos gyldne triangel for olivenolje (Triangelet utgjøres av Loreto Aprutino, Moscufo og Pianella). Olivenoljen herfra skal være den aller beste.

I disse dager foregår innhøstingen av oliven til olivenolje. Vi tok oss en god rusletur rundt i området og etter lunsj besøkte vi gården til broren til en venninne av vertinnen som er søster til min kone (dette er et relasjonsdrevet samfunn). De var ferdige med å høste inn da vi kom, men holdt på med oppryddingen. Vi fikk ta et et tak og hadde en hyggelig samtale på norsk-dansk-engelsk-italiensk (dansk fordi venninnens mor var dansk, så hennes far (og far til gårdeieren) kunne en del dansk). Her var hele familien involvert og eldstemann på laget var 87 år. Han hevdet at hemmeligheten til god helse i den alderen var olivenolje, mye hvitvin og kroppsarbeid.

Oliventrærne på denne gården var ca 200 år gamle, og de fortalte at det er ikke lov å felle oliventrær uten tillatelse fra myndighetene her i Italia. Oliventrær kan ble veldig gamle, og det eldste kjente treet i dag skal være et på Kreta som er 2000 år gammelt.

IMG_20211018_114242
Innhøsting
20211018_154559
Oliventre
20211018_152233
Oliven klar til rensking og pressing

Rocca Calascio

20211017_173426

På turen fra Roma til Loreta Aprutino i Abrazzo, stakk vi innom Santo Stefano di Sessanio før vi kjørte til Rocca Calascio. Santo Stefano er regnet som en av Italias vakreste landsbyer, selv om mye var i skikkelig forfall inntil for noen få år siden. Det var mye restaureringsarbeider.

Uansett, Rocca Calascio var imponerende. Et festningsverk på nesten 1500 meters høyde, påbegynt på 900-tallet, ferdig på 1200-tallet. En rent militær konstruksjon, ingen ballsaler og adelige her. Anlegget ble aldri testet i kamp, og stod til det ble ødelagt av jordskjelv i 1461. Men flere filmer har scener fra borgen, Ladyhawke, Rosens Navn og The American.

20211017_174552
20211017_175520

Bracciano

20211015_203158

Vi avsluttet vandringen langs Via Francigena i San Lorenzo Nuevo i går. I dag tok vi toget til Bracciano for i overnatte her og ta toget inn til Roma i morgen tidlig.

Bracciano er et merkelig sted. Den ser ut som en rar kombinasjon av en italiensk renessanseby og en øst-tysk drabantby fra 60-tallet.

Uansett så har den en interessant historie. Slottet her var Orsini-familiens hovedkvarter. To av sønnene til Pave Alexander IV Borgias (hva skjedde med sølibatet?) hadde hvert sitt mislykkede forsøk på å erobre det. Anbefaler forøvrig TV-serien The Borgias med Jeremy Irons som paven.

Senere giftet Isabella de’ Medici seg med Paolo Orsini på slottet her, men hun var visstnok til stede bare noen få dager, nok til å være med på seremonien. Resten av livet tilbrakte hun i Firenze. Da slapp hun å forholde seg til ektemannens utskeielser, og jeg antar at han slapp å forholde seg til det å være gift.

Det kan passe å avrunde her, siden jeg tror jeg begynner å få historieoverdose….

20211015_183503

Via Francigena: Bolsena – San Lorenzo Nuevo

20211014_105733

San Lorenzo Nuevo er en gammel by den også. Historien stammer tilbake til etruskerne, men den har ikke alltid ligget her den ligger nå. Opprinnelig lå den lengre nede mot Belsanosjøen, men ble flyttet til den nåværende plasseringen i 1774 for å bli kvitt plagene med malaria og oversvømmelser den hadde ved den gamle plasseringen.

Dette området har vært plaget av erobringer og kriger helt siden romerne erobret området fra etruskerne (og kanskje enda tidligere). I 1537 ble byen brent og herjet (det samme ble Bolsena og Montefiascone) av en hær av landsknekter – leiesoldater – på vei til Roma. Landsknektene – mer enn 20000 mann – var misfornøyde med at de ikke fikk betaling etter å ha slått den franske hæren i Italia på vegne av den Tysk-Romerske keiseren. De brant og ødela Roma så grundig at folketallet sank fra 55000 til 10000 før de gav seg, mest pga sykdom som etterhvert herjet den ødelagte byen. Og det var en by som allerede 200 år før Kristus hadde et folketall på over en million.

Via Francigena fra Bolsena til San Lorenzo Nuevo går gjennom et vakkert landskap langs gårdsveier og stier og har mange fine utsiktspunkter over Lago di Bolsena. Den fineste for min del i Italia så langt. Men det var en skikkelig blåsbort-dag med kald nordavind. Vi avsluttet med lunsj på torget i San Lorenzo før vi tok buss tilbake til hotellet i Bolsena.

20211014_112537
20211014_121943
IMG_20211014_143444

Via Francigena: Montefiascone – Bolsena

IMG_20211013_175716

Siden Betty gikk fra Montefiascone til Capranica i 2019 (Se her, her, her og her), og vi hadde lyst til å prøve å gå et sted ingen av oss hadde gått før, gikk vi i dag Via Francigena fra Montefiascone til Bolsena. Bolsena er en av de mulige lokasjonene til den etruskiske byen Volsinii som var en av de mektigste bystatene i den etruiskiske konføderasjonen av 12 bystater.

Uansett gikk vi fra Montefiascone i litt kjølig men flott vær. Mesteparten av ruten gikk på grusveier og stier. Vi møtte mange vandrere på veien, bl.a. et amerikansk par som hadde gått fra Amsterdam og ned til Reims og deretter fulgt Via Francigena. Han var utdannet arkeolog og kunne begeistret fortelle om en etruskisk tempelruin ikke langt fra der vi møttes. Dessverre var den litt utilgjengelig, så vi droppet å stikke innom. Men han jobbet også med GIS (i arkeologisammenheng) så vi kunne prate litt datafag også.

Turen endte ved solnedgang ved Lago di Bolsena hvor vi sjekket inn på en sånn ferieresort rett ved sjøen, men det er utenfor sesongen så prisen er helt fin og klientellet er 6-7 eldre par og oss.

I dag spiste vi en for oss relativt normal middag også: Minestronesuppe, Stekt ørret (fra Bolsenasjøen) med poteter og salat og en dessert. Fin avveksling etter mange dager med pasta og tilsvarende retter.

20211013_112443
IMG_20211013_143141
20211013_151119
20211013_155810

Via Francigena: Montefiascone

20211012_144905
Utsikt over Lago Bolsena

Nå er vi tilbake på Via Francigena. Dvs. vi tok buss fra Bagnoregio og gikk den siste kilometeren til hotellet langs Via Francigena. Bussturen var jo noe for seg selv, full fart på disse fjellveiene gjorde det fristende å strekke hendene i været og rope «Hoi!» når det var både sving og bakketopp.

Jeg hadde hele tiden sett for meg at vi skulle «ned» til Montefiascone, men det ligger faktisk enda høyere en Bagnoregio. Rund 600 m.o.h. Heldigvis er været blitt litt varmere.

Montefisacone kommer av Mons FalsicorumFjellet til Falisci. Falisci var et italisk-talende folkeslag (samme språkfamilie som latin) som grunnla denne byen. Det allierte seg med etruskerne mot romerne og byen ble erobret av romerne flere ganger. Men de gjorde også opprør mot romerne flere ganger. Siste gang under den første puniske krig. I 241 før Kristus ble de knust for siste gang av romerne, deportert og assimilert i de latinske folkeslagene.

Fra ca 1100 og noen hundre år utover hadde paven sin sommerresidens her. Det er egentlig fascinerende hvor mye historie det er i disse områdene, og hvor lite vi har lært av det på skolen utenom Romerriket.

Est! Est! Est! er en hvitvin som kommer herfra. Det var den første hvitvin Betty og jeg delte for 31 år siden.

20211012_143541
Fra den ortodokse kirken i Montefiascone
20211012_160026
20211012_160924
Katedralen i Montefiascone
IMG_20211012_161737
Her ligger levningene etter Santa Lucia Filippini
IMG_20211012_163419
Est! Est! Est!

Strafferunde: Civita di Bagnoregio

20211011_142117

I dag måtte vi ta en strafferunde. Da Betty gikk forbi her i 2019 var det ikke aktuelt å gå via Lubriano og ned 300 høydemeter for så å gå de samme høydemetrene opp igjen til Civita di Bagnoregio etter en lang marsj langs asfalten fra Orvieto. Det hadde vært en lang dag og det begynte å mørkne.

Så i dag skulle vi ta bussen fra Orvieto til Lubriano for å gå den manglende biten. Problemet var at vi fant aldri busstoppet til Cotral, selskapet som betjener dette strekket. Vi fant kontoret til Busitalia, men der sendte de oss til et sted hvor det ikke gikk noen buss i fra. Ikke som vi fant i alle fall. Så mye for privatisering og forskjellige selskaper, minner om hvordan jernbanen i Norge er blitt. Det endte med Taxi. Men det ble en trivelig tur med en hyggelig dame, men til et noe høyere beløp enn vi hadde sett for oss.

Fra Lubriano går Via Romea bratt ned i en frodig dal, og tilsvarende bratt opp igjen til Civita di Bagnoregio på den andre siden. Der avslutter stien med en tunnel igjennom fjellet under byen før vi kommer inn i trange gater, med en gateplan som stammer helt tilbake til etruskerne som anla byen for mer enn 2500 år siden.

PS: Vandrestaven måtte frem da vi støtte på noen kyr på den bratte stien opp. Men med litt vifting med staven og litt «husjing» så flyttet nå de på seg.

PPS: Det kan være kaldt i Italia i oktober. Nå er det 8°C og det er meldt 6°C til natten (500 m.o.h).

IMG_20211011_142122
20211011_153508
20211011_153951
20211011_154319
20211011_155148
20211011_160933
Dagens vandring (Betty i 2019 i rødt).

Orvieto – Søndag

20211010_120012

Vi tok en hviledag til. Det var mer å se i Orvieto. Oriveto har som nevnt vært en by veldig lenge og det er funnet inskripsjoner her med navn som tyder på inngifte mellom etruskere, latinere (romere) og keltere. Det keltiske Gallia Cisalpina (Gallia «på denne siden av Alpene») lå nord for Etruria, så det var naturlig at etruskerne her hadde kontakt både nordover til kelterne og sørover til romerne.

I dag en tok vi en titt på festningsverkene på sørsiden av byen. Ikke rart at denne byen har vært regnet som uinntagelig. Byen har også sin egen brønn, og med godt med mat, kunne den nok stå i mot lange beileiringer. Vi fikk også sett på en ruin av et gammelt etruskisk tempel. Det gir en egen ærefrykt å gå en trapp som var her for 3000 år siden.

20211010_121121
20211010_122326
IMG_20211010_124513
På ruinene av et etruskisk tempel.

Lørdag i Orvieto

20211009_122315
Duomo di Orvieto

Rolig dag i Orvieto. Kroppen trenger å komme seg etter 6 dagers vandring. I alle fall i min alder. Dagens høydepunkt var et besøk i Duomo di Orvieto. En domkirke som det tok rundt tre hundre år å bygge: påbegynt i 1290 og sånn noenlunde ferdig rundt 1600 eller deromkring (Så til de som synes byggingen av La Sagrada Familia tar lang tid, så har de holdt på der i bare ca 150 år ennå).

20211009_124936
IMG_20211009_125827
20211009_130025
IMG_20211009_130436

Stakk også innom St. Andreaskirken. Der er det nedgang og guiding i tunnelene under byen som stammer helt tilbake til etruskernes tid. Men det var stengt og låst og ingen guide å se (men en TV-skjerm stod å viste et program om herlighetene, så litt inntrykk fikk vi). Men kirken var fin da. Den har sånn mer nøkternt interiør enn domkirken. Mer som Nidarosdomen.

20211009_150257
Fra St. Andreaskirken
20211009_140349
Lunsj