Fotgjenger i Bangalore, del 1

Da har jeg prøvd meg som fotgjenger i Bangalore, til og fra jobb. Ca 3.6km hver veg. Bangalore er en av verdens raskest voksende byer med 10.8 millioner mennesker (mot «bare» 5.1 mill i 2001). Det går faktisk na å gå her, bare man lærer seg triksene. Jeg har ut fra erfaringene i dag prøvd å lage noen nyttige regler for fotgjengere:

Fotgjengere har aboslutt vikeplikt for alt som har hjul
Når trafikken er så tett at tohjulingene tar i bruk fortauet, har fremdeles fotgjengere vikeplikt
Stort sett kjører de på venstre side av vegen, derfor lønner det seg å gå på høyre side av vegen der det er dårlig med fortau slik at det er lett å holde øye med trafikken som kommer i mot, men følg med bakover også (jeg skrev «stort sett»)
Kryssing av trafikkerte gater gjøres enklest der det er trafikklys og en midtrabatt, gjerne med et skilt eller en telefonstolpe som beskyttelse mot biler. Da kan man konsentrere seg om en kjøreretning av gangen (husk det eg skrev om «stort sett»). Mangler midtrabatt, kan man stå på gulstripen, er det midtdeler kan man stå på midtdeleren.
En del smågater brukes av horder av mopedister/mortorsyklister som forbindelsesårer mellom hovedvegene og de kommer gjerne i stim så en liten gate med tilsynelatende lite trafikk kan by på overraskelser
Fortauene har mange ujevnheter, løse brostein, hull etc, så i tillegg til å følge med trafikken må man se hvor man setter foten for ikke å snuble
Fortau brukes også til salgsboder, oppbevaring av grus, parkering etc. etc. slik at man må regne med å måtte ut i bilvegen rett som det er, så det kan lønne seg å bruke fortauet på høyre side (husk det jeg skrev om «stort sett» venstrekjøring, følg med begge veger).
Hvis du ser en vanlig syklist som oppfører seg som om han hadde motorsykkel, er det ikke nødvendigvis en hallusinasjon. De finnes også i denne trafikken.
Kuer er sjeldne i gatene her, men de finnes også.
Scootere og motorsykler er tydeligvis registrert for 4 personer (minst), men kun føreren bruker hjelm

Jaja|, det gikk da slett ikke verst, 39 minutter til jobb og 46 minutter tilbake. De ekstra 7 minuttene kom av at et lyskryss hadde blinkende gult i kveldsrushet så det tok sin tid å finne en luke så jeg kom meg over.

Dagens rute: Svart til jobb, rødt fra jobb.

Mopeder

Moskus

Jobben har en sånn sosialkasse som skal brukes på sosiale utflukter og lignende. De siste årene har det ikke passet for meg å være med, men i år så klaffet det. Vi dro på moskussafari på Dovre med Oppdal Safari som guide. Guiden stilte med grønn Landrover slik som en ser på film.

Vi var tilsammen 17 stykker, oss fra jobben pluss et utvalg turister fra Nederland, Spania, Skottland og noen andre steder. Utgangspunktet var Grønnbakken på Dovre. Det viste seg at på denne tiden av året trekker dyrene lenger inn og opp i fjellet. I tillegg var reinsdyrjakta begynt og da var den en del folk i fjellet som gjorde at de trakk enda lengre inn og opp. I verste fall hadde vi en 3-timers marsj foran oss og en del høydemeter.

Etter en noe ureglementert jernbanekryssing, dro vi innover mot Stroplsjødalen. Underveis ble vi underholdt med diverse matplanter som guiden fant langs stien. Vi slapp å gå så sabla langt. Vi fant en flokk med 9 dyr etter ca. 7,5km. Jeg hadde for en gangs skyld tatt med meg kikkerten min, så jeg fikk tatt de skikkelig i øyesyn. Fascinerende dyr. Synd jeg ikke har ordentlig kamera med teleobjektiv, så dere får ta til takke med noen ulldotter på bilder tatt med mobil/kompaktkamera.

Og fantastisk varmt vær med en svalende bris var det på hele turen.

På kvelden sjekket vi inn for overnatting på Skifer Hotell i Oppdal og en nydelig 3-retters middag.

Grilstad-Skansen

Etter Qajaq-treffet på Stokkøya, havnet kajakken hjemme hos meg på Grilstad. Det nydelige fredagsværet fristet meg til å padle i stedet for å kjøre den til Skansen hvor jeg har reoplass hos TKK. Og i samme slengen delta på rull & tull.Kjempefin tur alene, eneste skår i gleden var vannskuterne som tydeligvis har sin helt egen oppfatning av hva «400 meter ut fra land» og «5 knop» er for noe. For de som lurer, se forskriftene.

Liten torsdagsrunde

Når man bor slik vi bor, så er det egentlig alt for sjeldent en får tatt seg en ettermiddagstur på fjorden. Det er så alt for mange unødvendige ting som får prioritet. Men innimellom slår det til så jeg padlet en liten tur rundt Marinaen og fikk testet den siste kanalen som ble åpent, tatt noe bilder og rullet litt.

Qajaq-treff Stokkøya & NM i Grønlandsrulle

Årets Qajaq-treff startet med et forferdelig regnvær tirsdagskvelden da folk ankom. Noen fant det nødvendig å kle seg i tørrdrakt for å slå opp teltet. Onsdagen vard et vind og regn, men Qajaq-akademiet fant løsninger. Årets instruktører var Dubside, Anders Thygesen og Jannie Heegaard. Torsdagen ble det bedre vær og vi fullførte årtes treff med sol og varme. Fredagens byggekonkurranse fremviste de beste kajakkene så lang i treffets historie. De ble såpass bra at dommerne (Andres Thygesen og undertegnede) kunne prøve ut begge to etter at stafett og rulledemonstrasjon var ferdig.

Lørdagens NM viste at nivået stadig stiger. Det er mange flinke rullere og det begynner å bli trangt i toppen, selv om vinneren i herreklassen, Jon David Jenssen var i en helt egen liga. Vi har i flere år snakket om å ha en konsert på treffet og i år ble det med Betty å Bænde’. Konserten var godt likt og det blir nok gjentakelse på slikt neste år. Ellers var det tauøvelser, bålkos på stranda og mange gode samtaler.