Som en ny vri slo vi oss sammen med TT og RettUT sin ettermiddagstur langs Stokk(an)bekken. For faktagriser kan jeg opplyse at Stokk(an)bekken følger Schmettow-dalen som er oppkalt etter General Carl Jacob Waldemar von Schmettow som bodde på Rotvoll (som han forøvrig fikk gjennom eksteskapet med Christiane (Stinchen) Anna Cathrine Møllmann). Oppmøte på Dragvoll og avslutning ved Rotvoll. Trivelig tur med trivelig selskap.
Så skal jeg ikke ta stilling til om bekken heter Stokkbekken (i følge Statens Kartverk) eller Stokkanbekken (i følge eldre folk i Trondheim).
Vi tok buss nr. 75 ut forbi Trolla og gikk av på busstoppet som heter Løften. Her går det en sti opp til St. Olavsspranget som vi aldri hadde gått før. Jeg observerte der stien kom opp da vi var på St.Olavsspranget i 2018 og ble nysgjerrig. Det ser bratt ut ovenfra.
Turen starter med bilveien opp og videre den gamle gårdsveien opp til tuftene av den husmannsplassen Løften. Underveis passeres flere mer eller mindre velholdte hus/hytter. De som bodde på Løften hadde løypestreng fra veien og opp. Ved toppen av løypestrengen går det sti opp til Holstvollen som Løften var husmannsplass under. Oppe i lia deler stien seg og vi tok den som fører til St. Olavsspranget.
Det var en del nedfallstrær å forsere, men stien var langt ifra så bratt som jeg trodde. Den går stort sett gjennom fin gammel granskog med mosebunn.
Ved St. Olavsspranget tok vi en pause for å beundre utsikten. Derfra gikk vi til Holstvollen og videre til Damhaugen og opp til Nydammen som har fått ny badestrand og ny bru over overløpet. Gikk så opp til Stvarttjønna hvor vi inntok lunsj.
Etter lunsj gikk vi opp til Driftsvegen, men etter å ha gått den et stykke fant vi det for kjedelig og tok av ned langs Garnisonsbekken og ned til den gamle ferdselsvegen til Trolla. Den fulgte vi ned til Bynesveien. Vi kom ned ved Heggdalen, lengre vest en jeg trodde. Men vi ruslet in til byen, bl.a. via en ståltrapp som gjorde at vi slapp å gå langs hovedveien mellom Heggdalen og Biologen.
Sesongen første tur til Geitfjellet. Det blir sikkert flere. Buss til Byåsen butikksenter og gikk derfra via Baklidammen. Den var fremdeles islagt. Stort sett fint og tørt å gå. Litt snø og is enkelte steder. Fantastisk fin dag, med mye folk i marka. Avsluttet med en forfriskning i solveggen på Ila Brainnstasjon før vi tok bussen hjem.
Søndag er jo dagen for å gå til messe, så vi tok bussen til byen for å ta en tur på Platemessa i Verkstedhallen. Etterpå gikk vi Ladestien hjem, med en pit-stop på Ladekaia for en øl i sola. Utbyttet på platemessa ble:
Israelvis: «The Church av Israelvis» i lekker nyutgivelse på vinyl.
Bakklandet Bassangforening: Ned Med Nidaros, godt brukt originalutgave men uten hefte og fleksidisk.
John Lennon: «Mind Games», reutgivelse fra 5. november 1980 (Opprinnelig utgitt i 1973)
Fellestur med Pilegrimsfellesskapet St. Olav – Nidaros fra Fjellseter kapell til Nidarosdomen. Denne søndagen var det Sportsandakt arrangert av Student-KRIK i Trondheim, så kapellet var smekk fullt av sunn og frisk ungdom…. tidlig på en søndag….
Turen gikk langs Lianvegen til Lian, og videre langs Pilegrimsleden. Ved Nyborg tok vi av og fulgte den gamle traséen bort til Byåsen Butikksenter og videre bort til Theisendammen og så ne langs Ilabekken til Ila.
Været ble bedre enn meldt, men vi fikk da både snøbyger, regnbyger og vind.
Sesongens sannsynligvis siste skitur. Men en skal aldri si aldri. Det er fremdeles april og Trondheimsværet har overrasket før. Fint å gå på feller, men det begynner å bli tynt med snø. Det ble lørdagsskitur siden værmeldingen for søndag var 15°C og regn. Blir det siste er det sesongens femtende skitur og årets ellevte skitur.
Første påskedag er første påskedag. Dermed basta. Mildvær og regn (helt andre forhold enn i fjor), men likvel ble det skitur. Startet med å prøve oss fra Storsvingen, der var et ingen andre biler! Vi vurderte bakken opp fra parkeringsplassen for isete så vi kjørte opp til Kumlokket (Henriksåsen P-plass) og der vra det i alle fall 6 andre biler. Her var det skiføre (hvis en kan kalle det for det) 50 meter inne på veien mot Elgsethytta. Vi gikk en liten runde i gråværet og rastet i gapahuken ved vintervassmyra Vi drakk kakao og spiste pølse med brød fra pølsetermos slik det sømmer seg på første påskedag. Vi observerte minst 4 andre skiløpere, så vi hadde ikke marka helt for oss selv. Etterpå tuslet vi tilbake til bilen, kjørte hjem og så på Jesus Christ Superstar fra 1973.