Tok buss til Skogly for å gå igjennom marka. Fint vær, men alt for varmt for bra skiføre. En ulempe med å ta bussen til Skistua er at den blir så desperat full av folk. Det jeg ikke visste, var at buss nr. 1 fra Grilstad kl. søndag morgen 10:04 er den som korresponderer med bussen til Vassfjellet fra Tillerterminalen. Så den ble etterhvert rimelig full av folk med hjelm og snøbrett eller slalomski. Uansett, bussen videre fra Heimdal Stasjon til Ringvål hadde to passasjerer. Meg og en til som ikke skulle på skitur. På Skogly var det heldigvis såvidt nok snø til å gå på ski, selv om det var hardt etter nattens frost.
Etter 500m , i første motbakke røk stroppen på den ene skistaven. Og jeg hadde hverken med meg Gaffa, en taustump eller kniv. På toppen av bakken nådde jeg igjen en gjeng guttespeidere med 4 voksne ledere som funderte på hvilken retning de skulle gå for å komme til en gapahuk de hadde hørt skulle være i nærheten. Jeg tipset dem om den ved Vellikvatnet og nevnte også Bjørkhylla som et litt mer spennende alternativ. Men de hadde hverken gaffa eller tau til å hjelpe meg med skistaven (moderne speidere altså!).
Jeg utviklet en slags teknikk til å klemme fast enden i grepet om staven, slik at jeg fikk sånn noenlunde til å bruke den. Ved Bjørktjønna tok jeg den gamle – ikke oppkjørte – traseen nordover til løypa mellom Rønningen og Marken. Ved Marken traff jeg forøvrig kjentfolk med vanlige langrennsski som misunte meg mine fjellski med stålkanter og kortfeller.
Fra Marken gikk jeg Lindboløypa. Det var en rett foran meg som også tok retning oppover, men han gav opp etterhvert og tok til høyre i retning Grønlia. Lindboløypa har ikke vært maskinpreparert denne sesongen, og det var få som hadde gått her, det var våt myk snø og åpne bekker hvor vannet sildret lystig i det vårlige januarværet. Strevde litt med staven i motbakkene, men etterhvert begynte teknikken å sitte. Det ble veldig varmt (alt for godt kledd) og en puls og pesing oppover, men jeg kom da meg opp.
Tok en pause under Storheia med påfyll av væske. Jeg hadde da i alle fall hatt vett nok til å ta med meg litt vann. Videre innover til Elgsethytta så jeg litt mer folk. Men her oppe var det mindre snø, og med enkelte bare flekker i løypa. Jeg hadde hatt en tanke om å stikke innom Bosbergheia på turen, men lot det være med dette føret.
Ved Elgsethytta var det nesten bart, og lite folk. Ikke noen problemer med å finne seg et noenlunde corona-sikkert bord hvor jeg kunne innta litt mat og en kakao med krem.
Fortsatte videre mot Vintervannet. Veien var i partier mer is og grus enn snø, men det alltids mulig å finne en stripe med snø, så jeg slapp å ta av skiene. På Vintervassmyra vurderte jeg om jeg skulle ta bussen fra Skistua eller kjøre ned til Ferista og ta sjansen på at det var snø nok til det. Jeg tok sjansen. Nå var det blitt littsol også, og vær og føre minnet mer om en siste skitur i april enn om en søndagstur i januar. Etter Fjellsetermyra var det svært så fine forhold, så det gikk greit helt til siste brattbakken ned mot Ferista P-plass. Den var stort sett is med grus på, men jeg tok lysløypa til høyre i stedet og så til venstre på oversida av barnehagen og kom meg ned med ski på.
Fra Ferista til butikksenteret var det hardt og nedtråkket og ikke særlig til skiføre. Fin tur, fint vær, elendig føre. Jeg belønnet meg selv med en pils i sentrum før bussen videre hjem. Totalt 18 km.
Bernts turblogg 
Bra jobba! 🥰🥰